Renseanlegg for bunnstoff
– Etter vår mening er dette noe enhver båtforening bør ha
Småbåtlivet er under press flere steder i landet. Da kan angrep være det beste forsvar.
Vi har akkurat svingt av Mosseveien rett sør for Oslo sentrum. Når du kjører her, er det lite som tyder på fred, ro og vakre omgivelser.
Men bare noen hundre meter etter avkjøringen mot Malmøya havner du med ett i noe som kunne vært klippet rett ut av en sørlandsidyll.
Under press fra politikere
Her ligger Bispebrygga båtforening, en av mange små og store båtforeninger i indre Oslofjord.
Som alle andre er de under press fra politikere som heller vil bruke båtplass- og opplagsarealene til andre formål, eller noen som rett og slett vil forby båtlivet slik vi kjenner det i dag.
Steinar Løvmyr er daglig leder i Bispebrygga båtforening, og har sammen med de 70 andre medlemmene en offensiv holdning til hvordan båtfolket skal møte utfordringene for fritidsbåter i indre Oslofjord. Et av bidragene er det Vi Menn Båt er kommet for å kikke på.
Her har nemlig båtforeningen fått på plass et helt nytt spyleanlegg for de rundt 105 båtene med fast plass i havna. Det sto ferdig i juni 2023 og fikk sin ilddåp i forbindelse med opptak for vinteropplag høsten 2023.
Avgjørende med støtte
– Vi har tenkt miljø i mange år allerede, men nå i år har vi virkelig tatt et stort steg med det nye spyleanlegget, forteller Løvmyr. Vi søkte Bymiljøtetaten i Oslo kommune om tilskudd til etablering av et slik anlegg og fikk en halv million i støtte. Tilskudd er helt avgjørende om båtforeninger skal ha muligheten til å gjøre slike tiltak, mener Løvmyr.
Men det var ikke bare å hente pengene hos kommunen og sette i gang:
– Vi måtte bruke mye tid på å finne de rette samarbeidspartnerne og etablere en god mal rundt byggingen av anlegget, forklarer Løvmyr. Den rette partneren fant båtforeningen i Skollerud Anlegg.
Grunnarbeidene har vært omfattende, men de er vriene å få øye på der vi får en omvisning og forklaring på hvordan spyleanlegget fungerer. Trucken har heist opp en Buster for spyling, og ved første øyekast er det bare en rist under båten for avrenning.
Men da vannet med løst bunnstoff og andre uhumskheter fra sommersesongen renner av båten, forsvinner det ikke lenger rett ut i sjøen. Under risten er det gravd ned et oppsamlingskar. Derfra går vannet til en kum, der det tilsettes kjemikalier slik at tungmetaller skilles ut og suges ut til en egen tank og kan håndteres videre.
Kommer ut som drikkevann
Vannet går så til et renseanlegg ved klubbhuset. Der sørger et posefilter og fire kullfiltre for at det som kommer ut i andre enden kan brukes som drikkevann, ifølge de jevnlige vannprøvene. Det går tilbake i sjøen uten fare for miljøpåvirkning og med god samvittighet for medlemmene i båtforeningen som resultat.
– Vi er svært godt fornøyde med måten dette fungerer på i praksis, sier Løvmyr. Anlegget krever lite tilsyn og driften er i hovedsak automatisert.
– Vi må etterfylle væske for utskilling av tungmetaller og bytte filtre med jevne mellomrom. Siden vårt anlegg ikke står frostsikkert, må det vinterlagres etter sesongen, men det er en rask og enkel jobb. Vår mening er at dette er noe enhver båtforening burde ha, og at en støtteordning er avgjørende for at dette skal bli mer utbredt. Får man en norm med veiledning for bygging, vil prosessen bli enda enklere, sier Løvmyr.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 48 2023
