Tyrannen al-Gaddafis superyacht er i Bergen. Derfor er det en god nyhet

I en hall inne på området som en gang var Bergen Mekaniske Verksted (BMV) på Laksevåg ligger «Che Guevara 2» i form av en polert, men likevel nedstøvet Sunseeker Predator 95.

Den nesten 30 meter lange superyachten ble i sin tid bygget for en av historiens verste despoter: «Den gale hunden» – Muammar al-Gaddafi – Libyas avdøde diktator.

Så hvordan havnet Gaddafis superyacht i Bergen? Vi rykker tilbake til 10. juli 2008. Da gikk Sunseekeren i høy fart gikk på et rev utenfor Libya. Sammenstøtet var så kraftig at deler av kjølen ble revet av mens jacuzzien på akterdekket løsnet og ble med voldsom kraft slengt inn i salongen.

Hvem som var om bord er usikkert, men de forlot Sunseekeren i hui og hast med vannscooterne som var parkert i yachtens garasje. Den digre yachten ble overlatt til elementene og ble delvis plyndret mens den lå på revet.

Ifølge en av salgsagentene som fikk oppdraget med å selge båten, lå båten delvis under vann i noen uker før den ble fraktet til Malta. En tidligere tsjekkisk ishockeystjerne kjøpte båten. De to firetonns V16 MTU-motorene med 2350 hester hver ble sendt til overhaling i Tsjekkia.

Skroget ble gjenoppbygget og skal ha blitt konstruert sterkere enn originalskroget. Dette ifølge Sunseeker, som var på Malta og sjekket tilstanden på skroget etter at gjenoppbyggingen var ferdig. Det ble trukket tusenvis av meter med nye elektriske kabler.

Tsjekkeren fikk imidlertid problemer med å dekke de store økonomiske kravene som oppsto med de nødvendige reparasjonene. Flere utfordringer fulgte.

Verftet hevdet eierskap, mens flere parter hevdet å ha penger utestående. En rettssak fulgte og verftet endte til slutt opp som juridisk eier av superyachten.

Les også: (+) Gigantskipet med 13 nordmenn om bord forsvant på mystisk vis. Så skjedde det samme med søsterskipet

Kongstanke

Inn på banen kom Bergensbrødrene Per Erik og Guillermo Berger. De hadde arvet noen penger av sin far etter salg av et eiendomsselskap. Faren hadde for øvrig jobbet som maskinist hos Wilhelmsen og elsket båter, så brødrene mente at han ville ha vært stolt over det de var i ferd med å begi seg ut på.

Slik det lå an var brødrene på jakt etter en stor båt uten motorer. De hadde en visjon.

Kongstanken var å lage verdens første høyhastighetsbåt med nullutslipp, besørget av en drivlinje bestående av batterier, brenselceller og hydrogen.

Gadaffis yacht var sånn sett ideell. Den ville fungere ypperlig som en demonstrasjonsbåt for en miljøvennlige drivlinje beregnet for hurtigbåter og fritidsbåter mellom 10 og 40 meter, samt større lastefartøy som går med lavere fart.

Ubehagelig møte

– Det første møtet med verftet og interessentene var meget høylytt og ubehagelig. Interessentene som mente å ha penger utestående var aggressive. Det ga en følelse av å være del av en James Bond-film, men på ekte, forteller Guillermo Berger.

Brødrene ga beskjed om at de var interessert i yachten, men at verftet måtte rydde opp i rotet. Ved første besøk hadde de med seg en norsk skipsingeniør og konstruktør for å forsikre seg om at alt skrogarbeidet var gjort 100 prosent.

Yachten lå da på land, men brødrene forlangte i tillegg å få bekreftet ved selvsyn at skroget var sjødyktig.

2016 fløt «Che Guevara 2» igjen. Verftet hadde etter hvert bestemt seg for å beholde superyachten, men brødrene fra Laksevåg ville det annerledes.

Etter dager rundt forhandlingsbordet kom de til enighet med verftet. Sunseekeren ble deretter fraktet til Bergen for å konverteres til miljøkrigeren «Hydrogen Viking».

Les også: (+) Langsomt forsvinner storbyene i havet – hvorfor går det motsatt vei i Oslo?

Tunge aktører

Vi Menn skrev om båten og hydrogenprosjektet samme år. Vyene var store. Tunge aktører var med på prosjektet.

Greenstat, et energiselskap som fokuserer på nullutslipp, fungerte som prosjektleder. Prototech, et selskap i Christian Michelsen Research-miljøet, stilte med høy brenselcellekompetanse, blant annet fra romindustrien.

Etter hvert som prosjektet gikk fra å være et forskningsprosjekt til et utviklingsprosjekt ble Corvus Energy med som aksjonær. Går alt etter planen skal de få demonstrert sine brenselceller fra Toyota i energisystemet.

Les også: (+) Den norske kapteinen sto på broen til skipet sank

Store omstillinger

Vi skriver juli 2023. Etter å blant annet ha ligget et år ved kai i Puddefjorden, ligger nå «Hydrogen Viking» inne i en verkstedhall på Laksevåg.

– Vi var altfor tidlig ute med å fokusere på hydrogen. Fokuset den gangen var utelukkende på batterier, forteller Per Erik Berger.

Men batterier er ikke en løsning for en så stor båt. Sunseeker Predator 95 kan med tre forbrenningsmotorer gjøre like over 50 knop. Skal den oppnå en tilsvarende hastighet, og ha tilsvarende rekkevidde som tidligere, basert utelukkende på batterier og elmotorer, ville den ikke kunne bli sjødyktig.

Brenselceller derimot er langt mer kompakte og kan lettere skaleres opp og ned. Energitettheten er mye større i komprimert hydrogen i gassform enn energi lagret i batterier.

Den ideelle løsningen for Vestlandets mange hurtigbåter og fremtidige yachter fra kjente verft som Sunseeker, Princess, Azimut og Ferretti, mener brødrene. Løsningen vil også være aktuell for produsenter av yrkesbåter.

Og en omstilling fra store dieselmotorer må komme. Nylig vedtok FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) en historisk ambisjon om nullutslipp for internasjonal skipsfart i 2050.

I tillegg er det bestemt at store utslippsreduksjoner skal oppnås innen 2030 og 2040.

– Den maritime bransjen står foran store omstillinger for å få ned karbonutslippet og nå miljøkrav, sier Guillermo Berger.

Utslipp: Rent vann

Målsettingen med «Hydrogen Viking» er å realisere en miljøvennlig båt som kan gjøre over 30 knop ved hjelp av to brenselceller, en mindre batteripakke, hydrogen lagret i gassform og to elmotorer på til sammen 2048 KW – 2785 hestekrefter.

Drivkraften er ingen mystisk affære. Den er etter samme prinsipp som i hydrogenbilene fra Toyota og Hyundai. Når hydrogenet tilføres en brenselcelle, omskapes energien i hydrogenet til elektrisitet.

Strømmen går via et kraftdistribusjonssystem som sender energi til mellomlagring i en mindre batteripakke, eller sender den direkte til å drive en eller flere elmotorer.

Og det beste av alt: Det eneste utslippet er så rent vann at det kan drikkes.

Les også: (+) Vitnene sa skipene kolliderte − myndighetene nektet å etterforske

Under Gaddafis soverom

Elektromotorene i «Hydrogen Viking» skal plasseres der den 9000 liter store dieseltanken tidligere lå – under det som en gang var Gaddafis gigantiske soverom.

Den opprinnelige drivlinjen med dieselmotorer, girkasser og drivstoff hadde en vekt på 21 000 kilo med full tank. Den nye drivlinjen vil veie 20 700 kilo, som inkluderer tanker med komprimert hydrogen.

Ifølge brødrene har ingeniører finregnet på vekt ned til den minste detalj, og har også gjort beregninger på hvor vekten skal plasseres i båten med tanke på stabilitet.

Minimal risiko

De seneste årene har hydrogen fått et bredere bruksområde og blir nå introdusert som drivstoff i blant annet busser, lastebiler og biler.

Nylig ble den hydrogendrevne fergen MF «Hydra» satt inn i trafikk fra Hjelmeland. Som andre energibærere, har hydrogen høy energitetthet, noe som kan utgjøre en risiko ved lekkasje.

– Vi driver ikke med olje og gass i Nordsjøen fordi det er trygt og greit, men fordi det handler om energi som verden trenger. Men Norge er blitt verdensmester på å håndtere farlige energibærere. Hydrogenbiler og -busser har kjørt millioner av kilometer uten at det er rapportert om ulykker. Før eller siden kommer det helt sikkert til å skje en stygg ulykke, men det gjør det med alt, har Greenstat-sjef Vegard Frihammer uttalt til Vi Menn.

– Vi kan ikke droppe gode og miljøvennlige løsninger basert på frykt for at det skal skje en ulykke. Det dør tusenvis av mennesker daglig på verdensbasis allerede grunnet klimaendringer og det øker år for år, supplerer Guillermo Berger.

Les også: (+) Dyrene var alene igjen i krigen - Frederik (39) fra Oslo dro til Ukraina for å hjelpe dem

Mangler penger

Ved første øyekast kan det se ut som om «Hydrogen Viking» er langt unna sjøsetting.

Men det er ikke tilfelle. For det nedstøvede skroget med topp i karbonfiber er nærmere ferdigstillelse enn det kan se ut som. Propeller og akslinger er nylig montert etter instruksjoner fra en båtkonstruktør som blant annet har tegnet båter for offshoreracing.

Hele drivlinjen med elektromotorer, gir og andre komponenter ligger også klart for montering. Men selve drivstoffet og «pynting av bruden» mangler. Og penger mangler.

– Koronaperioden forpurret litt av fremdriften, men vi fikk likevel gjort en del arbeid som gjør at vi fortsatt ligger bra an etter justert tidsplan. Til tross for at det nå er mer kjent at det ikke holder med batterier i maritim sektor, merker vi likevel at investeringsviljen generelt har kjølnet for innovative løsninger i markedet, sier Per Erik Berger.

Demobåt

Det er hentet inn priser på ferdigstillelse og Mundal verft er utpekt til å ferdigstille yachten. Per Erik Berger anslår at båten kan leveres «nøkkeklar» for åtte millioner kroner.

Tanken er at «Hydrogen Viking» skal brukes som en konferanse- og demonstrasjonsbåt for en hydrogenbasert drivlinje, men dersom frisk kapital ikke kommer inn kan brødrene bli tvunget til å selge båten.

– Dersom vi ikke lykkes med å skaffe kapital i løpet av det neste halve året, kan vi bli tvunget til å avhende båten. Vi har tidligere hatt flere interessenter som vil kjøpe den slik den er, men det gjenstår å se om vi må ta opp igjen den tråden, sier Per Erik Berger.

– Det vil være et ekstremt nederlag. Enn så lenge har vi ikke fokus på det, men at dette skal lykkes, sier Guillermo Berger.

Begge brødene er i full jobb. «Hydrogen Viking» er et prosjekt de har ønsket å få realisert, primært som idealister, men også forretningsmenn.

Ny industri

– Vi er på Vestlandet, vi har teknologien, vi har skroget liggende klart, vi har hele drivlinjen som installeres i disse dager, så det er et stort ønske at vi får til dette prosjektet, sier Per Erik Berger.

Brødrene har klokkertro på «Hydrogen Viking».

– Brenselcelleopplegget i «Hydrogen Viking» er løsningen for store deler av den maritime flåten. Ingen andre er foran oss i løypa, men dersom vi ikke får sluttført dette, kommer noen andre til å gjøre, sier brødrene.

I «Hydrogen Viking» ser de potensialet til en ny industri for Norge, og særlig Vestlandet. For brødrene omtaler «Hydrogen Viking» som et Vestlandsprosjekt.

De aller fleste selskapene som er involvert i prosjektet er fra Vestlandet. Foruten nevnte Greenstat, omfatter prosjektet blant andre Servogear (drivlinjen), Corvus Energy (batterier, samt brenselceller fra Toyota), Alma Clean Power, Viwaco Boat (glassfiberarbeid, montering av drivlinjen), GexCon (eksplosjonssikkerhet), Mundal verft (tilbud på ferdig båt) og Geir Arnestad Design (tekniske beregninger). De har alle på ulike måter bidratt til å få prosjektet dit det er i dag.

– I 2016 hadde vi mange luftige planer og like mange spørsmål. Det var et innovativt prosjekt hvor vi var svært tidlig ute. Det har vært en kamp å komme dit vi er nå der både drivlinje og all teknologien er klar. Vi har kommet i en fase hvor den tekniske usikkerheten i prosjektet er eliminert, sier Per Erik Berger.

– Vi er trygge på at hele prosjektet kan realiseres innen våren/sommeren 2024, men siden vi innen få måneder er tom for egenkapital ønsker vi for første gang å invitere andre til å bli med på prosjektet slik at det kan fullføres.

– Da får de ikke minst gleden av å være med på å realisere en bærekraftig utvikling i maritim sektor med de aller beste på laget, sier brødrene.

Det er ikke bare toppfarten og antall hestekrefter som imponerer

Dette råskinnet får verdenspremiere i Norge