Giftig sopp
En oversikt over de fem dødelig giftige soppene i Norge
Dette bør du vite før du legger ut på tur.
September har fått rykte på seg for å være den beste måneden å lete etter sopp på, men soppsesongen begynner allerede om våren.
- Vårsoppene som de færreste kjenner til og plukker er vårfagerhatt, morkler og åkersopp. Disse kommer i mai og juni. Deretter gleder vi oss til slutten av juli og begynnelsen av august, for da kan man håpe på kantarellen og mange fine kremler, sier Pål Karlsen.
Han er utdannet soppsakkyndig og holder kurs, arrangerer turer og står på soppkontroll.
Sopptember
Karlsen forteller at sopp er en svikefull venn som kommer og går litt som den selv ønsker:
- Hovedsesongen er i september, eller «sopptember» som vi kaller måneden, og varer til et godt stykke ut i oktober. Den seneste store matsoppen er traktkantarell, som du kan plukke til etter at snøen har falt.
Det eneste gode rådet for en nybegynner som skal på jakt etter skogens gull, er ifølge Lene Johansen ved Norges sopp- og nyttevekstforbund, å se etter mose.
- Traktkantarellene vokser gjerne rundt trær. Kantareller vokser ofte langs stier og gamle kjerreveier. Det er så mange forskjellige sopper og vi vet egentlig svært lite om hvordan de lever. Dermed er det vanskelig å komme med generelle tips, sier Johansen.
Nærmere dyr enn planter
Hun forteller videre at sopper er heterotrofer; de lever av organisk materiale slik som oss:
- De kan ikke lage næring av sollys, slik som plantene. Visste du at sopper er nærmere beslektet med dyr enn med planter?
Det kan være verdt å lese deg opp på hvilke sopper du kan ha sjanse til å finne i ditt område før du legger ut på tur:
- Fåresopp finner du for eksempel ikke på Vestlandet. Sesongen i Nord-Norge er mye kortere enn sesongen lenger sør. Det viktigste er imidlertid været; sopp, og spesielt kantarell, elsker varme og fuktige somre, legger Johansen til.
Kjenn til de giftige soppene
App: Digital soppkontroll
På denne appen kan du sjekke soppene du har funnet hos soppkontrollørene fra Norges sopp- og nyttevekstforbund.
Du kan enkelt laste opp bilder av soppen du har plukket og en av kontrollørene vil gi tilbakemelding på om soppen er spiselig eller ikke.
Du finner også mye nyttig informasjon om sopp, samt en oversikt over soppkontroller i nærheten.
Før du legger ut på tur, er det viktig at du har god kjennskap til de giftige soppene vi har i Norge. Disse gir varierende giftreaksjoner, men har alle til felles at du overhodet ikke ønsker å spise dem.
- Den eneste måten å unngå giftig sopp på, er å vite hvilke sopper du plukker. Om du kan to eller tjue arter er prinsippet det samme; spis bare det du vet hva er, sier Karlsen.
Dersom du skulle være i tvil, er det enkelt å oppsøke en av soppkontrollørene i foreningen Norges sopp- og nyttevekstforbund, eller benytte deg av appen Digital soppkontroll, som er åpen fra midten av august til begynnelsen av oktober.
Vi har samlet informasjon om de giftige sopp-artene du kan støte på:
Giftparasollssoppen
Denne er bare funnet én gang i Norge, så det er vanskelig å gjøre seg kjent med denne. Sannsynligheten for at du treffer på den er dermed – og heldigvis - svært liten.
Spiss giftslørsopp
Spiss giftslørsopp er verdens mest giftige sopp. Den inneholder nyretoksin og selv en liten bit kan være dødelig for et friskt, voksent menneske. Dersom du får i deg giftslørsopp vil giftstoffene gå raskt til verks; bare timer etter inntak er de lagret i kroppen.
Likevel kan det ta lang tid, opptil 6 dager, før symptomene viser seg. Tegnene på forgiftning viser seg etter 36 timer til 6 dager og oppleves som forbigående ubehag med influensalignende symptomer som tørste og tretthet, og smerter i muskler, mage og nyrer.
Senere kan det utvikle seg til en alvorlig nyreskade.
Av utseende er soppen varm okerbrun til rødbrun i fargen, 3-8 centimeter bred og 6-12 centimeter høy. Hatten er først klokkeformet, senere hvelvet med mer eller mindre spiss pukkel.
Den kan ha sitrongule rester av slør langs hattekanten og skivene er mettet okerbrune til rustbrune, og ganske fjernstilte. Brune sporer, stilken er tilspisset ved basis.
Kjøttet er først gult, senere rødbrunt. Denne soppen vokser i sure, fattige barskoger – særlig granskog – og i mose i blåbær/granskog. Den er relativt vanlig i Sør-Trøndelag.
Butt giftslørsopp
Butt giftslørsopp gir de samme symptomer og sykdomsforløp som den spisse giftslørsoppen, men er svært sjelden. Butt giftslørsopp er gulbrun til rødbrun med en hatt på 3 til 7 centimeter i diameter.
Den virker litt fibret. Skivene er rødbrune, fjernstilte og virker litt tykke.
Stilen er først gul, senere mer gullglinsende og til slutt rødbrun. Soppen er altså svært sjelden og vokser gjerne i kalkrike, magre løvskoger, men kan også vokse i barskog. Butt giftslørsopp er funnet i Aust-Agder, Telemark og Vest-Agder.
Hvit fluesopp
Denne soppen inneholder amatoksin; spiser du hvit fluesopp kan du få alvorlig forgiftning med blant annet leverskade.
Symptomene på forgiftning kommer 6-24 timer etter at du har spist soppen, og i første fase opplever du magesmerter, oppkast og diaré.
Etter en stund kan du begynne å føle deg bedre igjen, men fra 2-6 dager etter inntak kan det komme gradvis forverring med lever- og eventuell nyreskade.
Denne soppen kan bli forvekslet med sjampinjong, men det er viktig å vite at sjampinjong aldri har helt hvite skiver, slik hvit fluesopp har.
Grønn fluesopp
Denne soppen gir de samme forgiftningssymptomene og sykdomsforløpet som hvit fluesopp. Grønn fluesopp er olivengrønn til gulgrønn i fargen, senere hvelvet til utbredt med mørkere, radiære striper.
Den er silkeglinsende i tørt vær og klebrig i fuktig vær.
Den har hvite skiver som av og til er grønntonet, den står fritt fra stilken og har hvitaktige sporer. Kjøttet er hvitt og lukter litt urteaktig.
Stilken er hengende med hvit til grønnaktig ring.
Denne vokser på løvtrær, oftest på næringsrik grunn. Grønn fluesopp forekommer langs kysten fra Oslofjorden til Bergen, men er sjelden.
Flatklokkehatten
Forgiftningssymptomene på denne er de samme som hos hvit og grønn fluesopp.
Flatklokkehatten er er varm brun i fargen og har 1-5 centimeter bred hatt og 3-7 centimeter høy stilt. Hatten er bredt puklet med bølget og stripet kant.
Skivene er middels tette, smale og tilvokste til noe nedløpende. Skivene er rustbrune til lysegrå med rustbrune sporer.
Stilken har ring høyt oppe og er fibret under ringen.
Denne soppen vokser oftest på død ved og stubber av bartrær og er vanlig på bark- og flislagte lysløyper. Denne soppen er vanlig i hele landet og kan forveksles med den gode matsoppen stubbeskjellsopp. Skjellsoppen skiller seg fra flatklokkehatten ved at den har skjellet stilt, mens flatklokkehatten har en glatt stilt. Dette er vanskelig å skille.
Viktig å kjenne til forgiftningsforløpet
Ved mistanke om forgiftning
1. Hva har du spist? Ta vare på et eksemplar av alle sopper spist.
2. Kontakt Gifttelefonen på 22 59 13 00. De identifiserer soppen og igangsetter behandling.
3. Herfra og ut blir du tatt vare på og får den behandlingen du vil trenge.
Kilder: Helsedirektoratet og Kolbjørn Mohn Jenssen.
De vanligste symptomene på soppforgiftning er oppkast, diaré og brekninger.
Disse symptomene vil oppstå mellom 15 minutter til tre timer etter at du har spist den aktuelle soppen.
- Mange sopper er giftige i rå tilstand, selv om de er spiselige etter at de har blitt oppvarmet. Oppvarming bidrar også til å bryte ned maten slik at vi får lettere tilgang til næringsstoffene; soppen har cellevegger av kitin som er det samme stoffet som du finner i rekeskall, og magen må derfor jobbe veldig hardt for å bryte det ned og det er mange mager som ikke liker det, forklarer Johansen.
Så, selv om du føler deg sikker på at du ikke har plukket noen av de giftige eller i verste fall dødelige soppene vi har i Norge, er det sjelden en god idé å spise fangsten rå. Dersom du mistenker forgiftning, er det viktig at du hurtigst mulig tar kontakt med legevakt eller ambulanse.
