giftig sopp
Ser du hvilken som er dødelig?
Den ene er en delikatesse. Den andre kan gjøre deg dødssyk.
Veien fra middag til sykehusopphold er kort i Norge.
I soppsesongen sendes daglig nordmenn på sykehus for utredning av soppforgiftning.
Daglige forgiftninger
Vi har rundt 60 giftige sopper i Norge, og noen av de aller giftigste kan lett forveksles med de såkalt trygge matsoppene.
To av soppene som forveksles, er matsoppen traktkantarell og norges giftigste sopp, spiss giftslørsopp.
De vokser i samme område, og kan vokse inn i mellom hverandre, slik som på bildet over. Bildet er tatt av fotograf og soppentusiast Rie Aleksandra Walle på en sopptur i 2010.
Hun forteller at advarselen hennes er like aktuell den dag i dag og at artikkelen dukker opp igjen i disse dager - hvert eneste år.
– Det er evig aktuell ting å være obs på, sier hun til klikk.no.
Én bit kan ta livet av en mann
Walle har plukket sopp hele livet, og har observert den dødelige soppen vokse nærmere og nærmere traktkantarellene.
Får man med én liten bit av hatten på slørsoppen, er det nok.
- En sukkerbit-stor bit av giftslørsoppen er mer enn nok til å ta livet av en mann. Når de står så tett, vil jeg ikke plukke dem.
Hun forteller at det er et svært bra sopp-år i Sør-Norge i år, og at dette kan føre til at mange legger ut på sopp-tur for første gang.
Da gjelder det å sette seg godt inn i hva man putter i kurven.
– Man skal være veldig forsiktig med hva man plukker i gryte, så man ikke risikerer å forgifte deg selv og familien, advarer Walle.
Les også: Disse soppene er livsfarlige
17 innleggelser i 2019
I slutten av august 2019 kom det fram at åtte personer var innlagt på sykehus i Norge med mistanke om alvorlig soppforgiftning. De fleste innlagte var voksne personer som hadde spist selvplukket sopp som et del av en måltid, meldte NRK.
Siden økte tallet til 17, fikk klikk.no bekreftet.
– Det har vært svært ille i år. Vi har aldri hatt så mange forgiftninger de siste 10 årene. Sist jeg sjekket hadde vi hatt 17 innleggelser på sykehus med mistanke om alvorlig forgiftning etter forveksling med matsopp, opplyste veterinær og seniorrådgiver ved Giftinformasjonen, Kristin Opdal Seljetun til klikk.no.
Hun visste da ikke hvordan det har gått med alle, men understreker at det ikke har skjedd dødsfall på grunn av sopp-forgiftning i Norge de siste 10 årene.
– Tidligere har folk måttet gå gjennom transplantasjoner på grunn av dette. Ved inntak av hvit fluesopp kan man risikere levertransplantasjon, og ved inntak av spiss giftslørsopp kan man risikere livslang dialyse eller nyretransplantasjon, sier hun.
Seljetun tror den store pågangen henger sammen med at det er svært mye sopp i skog og mark i år, men det er langt fra bare nybegynnere som blir forgiftet.
– Det er selvfølgelig noen som plukker for første gang, men det er også folk som har plukket før, men som kanskje prøver seg på en sopp eller art de ikke har sett før. Det høye antallet i år vitner om at folk ikke er flinke nok til å kontrollere soppen, sier Seljetun.
Verstingsopp har ført til 10 innleggelser
Seljetun forteller at advarselen til Walle om traktkantarell og spissgiftsløsopp fortsatt er like aktuell den dag i dag.
– De er ikke egentlig forvekslingsarter, men de vokser gjerne samme sted. Så dersom man plukker dem nevevis så kan man få med seg giftslørsoppen med matsoppen, advarer hun.
I år er det imidlertid én bestemt sopp-type som er kilden til hele 10 av de 17 innleggelsene.
– I år har hvit fluesopp vært det største problemet. Den er svært mye giftigere enn den røde fluesoppen som alle er kjent med. Den hvite fluesoppen ser fin ut, og folk tror gjerne det er en matsopp. Asiater har en veldig lik fluesopp i hjemlandet som er en matsopp, mens andre kan blande den sammen med unge røyksopper eller sjampinjong.
Les også: Barn og forgiftninger - hva gjør du
Slik plukker du trygt
- Vær 100% sikker på soppen du plukker
- Lær de viktigste giftsoppene og vanlige forvekslinger
- Se nøye på hver enkelt sopp du plukker
- Benytt oppdatert og kvalitetssikret sopplitteratur
- Lær deg norsk soppfunga.
- Soppartene varierer mellom ulike land og verdensdeler
- Hold ulike sopparter fra hverandre i kurven
- Gå på soppkontroll
- Delta på soppkurs
- Spis bare sopp av god kvalitet.
- Kast all markspist eller råtten sopp.
Ved mistanke om soppforgiftning, ring Gifttelefonen på 22 59 13 00.
Kilde: Giftinformasjonen
Fem dødelige sopper
Det er fem sopper som regnes som potensielt dødelige i Norge. Hvit fluesopp, grønn fluesopp, spiss giftslørsopp, butt giftslørsopp og flatklokkehatt.
- Du må forstå risikoen ved bare å være 99 prosent sikker på at soppen du har plukket er en god matsopp, har Seljetuns kollega, seniorrådgiver Barbro Spillum tidligere uttalt til klikk.no
- Lærer du seg de vanligste giftige soppene og noen av forvekslingssoppene, vet du selv når du beveger deg på farlig grunn i skogen. Norges giftigste sopp, giftslørsoppen, kan forveksles med traktkantarell og vokser samme steder - noen ganger innimellom kantareller og traktkantareller.
Spillum ønsker derfor at sopplukkere også inspiserer soppen ved rensing, og oppfordrer oss til å ta oss god tid både da og når vi plukker den ute i skogen.
Se Folkehelseinstituttets oversikt over giftige sopper her
NB: Dette er en oppdatert og gjennomgått versjon av en artikkel som først ble publisert 20.8.2010. Originalartikkelen ble skrevet av Gry Catinka Wold. Saken er oppdatert 16.09.2019.
Myter om giftig sopp
- Myte: Giftig sopp smaker vondt. Men sannheten er at flere av de svært giftige soppene har mild smak.
- Myte: Kunnskap fra 20 år tilbake i tid gjelder fortsatt. Feil! Kunnskapen om giftig sopp endrer seg. Sopp som tidligere var regnet som matsopp (f.eks. sandmorkel og riddermusserong) er nå vurdert som giftige. Det er derfor viktig å bruke oppdatert sopplitteratur.
- Myte: Det er ikke farlig å smake på sopp så lenge den spyttes ut igjen. Dette er feil! Selv svært små mengder av de giftigste soppene kan gi alvorlig forgiftning.
- Myte: Det er ikke nødvendig å varmebehandle all sopp. Dette er ikke riktig. De fleste sopper, også matsopp, kan gi mageubehag om de spises rå.
Kilde: Folkehelseinstituttet
Denne saken ble første gang publisert 16/09 2019, og sist oppdatert 09/09 2024.