Nikka ble 107 år gammel. Oppskriftene hennes lever videre for evig
Nikoline "Nikka" Myrer Grønning vil for alltid være viden kjent for sin julebakst, især hardinglefsene. – Hver oppskrift har sitt lille triks, sa hun.
Tradisjonsbærer innen mattradisjoner, Nikoline Myren Grønning, døde 6. november 2023 – 107 år gammel.
– Hun beholdt sitt gode humør og glimt i øyet helt til det siste, sier sønnen Jon Bjørn Grønning til NRK etter morens bortgang.
Den ivrige tradisjonsbakeren ble landskjent gjennom å ha vært med på tv-programmer og er nok for mange bedre kjent under kjælenavnet «Nikka».
Mottok Kongens fortjenstmedalje
Hun har gjennom hele livet formidlet mattradisjoner til nye generasjoner og ble i mars 2022 tildelt Kongens fortjenstmedalje for sin årelange innsats for å ta vare på Norges nasjonale bakearv og mattradisjon, skriver NRK.
– Dette var kjekt å være med på, sa 105 år gamle Nikka da hun ble tildelt utmerkelsen, skriver NRK.
I august 2022 fikk hun et stort ønske oppfylt da kongeparet kom på besøk til henne.
– God dag. Jeg er Norges eldste kvinnfolk, så det er ikke så mye å hilse på, sa Nikka humoristisk da hun håndhilste på kong Harald, skrev NRK.
NB: Resten av denne reportasjen er første gang publisert i 2017 i Hjemmet og inneholder noen av Nikkas mest kjente oppskrifter.
Valldal, høsten 2017:
Snøen har for lengst lagt seg i Valldal, ved foten av Trollstigen, knappe to timers kjøring fra Ålesund. I et lite, gammelt og koselig hus bor Nikka helt alene, til tross for sin høye alder. Den lille damen med den gode utstrålingen prater gjerne om bakst og egne spesialiteter. Hun har mer enn 70 års erfaring å øse av.
– Jeg føler meg sterk og sprek fremdeles og har ingen smerter noe sted. Det eneste som plager meg er synet, sier hun til Hjemmet.
Det faktum at hun ser dårlig, gjør at hun ikke lenger baker selv, men hun får andre inn og instruerer dem. De får prøve seg på hennes oppskrifter, som hun gjennom år har laget sin egen vri på.
– Jeg passer på at det ikke brukes for mye kjøkkenmaskin når deig skal lages. Noen deiger blir ødelagt av maskiner, og kan kastes til fuglene fordi de ikke lar seg kjevle ut, sier hun med en humoristisk snert.
En dame som kom til henne, måtte til skogs med en hel bolle lefsedeig, legger hun til. Som ung lagde hun ikke mye mat, og baking var ikke noe hun brukte mye tid på. Under andre verdenskrig forpaktet hun en gård, og hadde mer enn nok å gjøre med daglige arbeidsoppgaver med dyr, i fjøs og på jordene.
– Det var ikke ordentlig mel å få tak i, så god bakst ville det uansett ikke ha blitt, sier hun.
Etter krigen var hun med ektemannen til Svolvær i Lofoten, hvor han jobbet som trankoker. I tre år bodde de der nord, og han ønsket å slå seg ned der, men Nikka nektet. Hun ville hjem til Valldal, og slik ble det. To sønner fikk de, og de er begge passert 70 år og er pensjonister. Den ene bor i nabohuset og tar seg av snøbrøytingen vinterstid, hvilket hun er takknemlig for. Hjemmesykepleieren skal komme seg frem, må vite.
I mer enn ti år bakte hun til hotellet som ligger like ved henne. Hardinglefsene gikk som varmt hvetebrød der oppe. Nå har ikke gjestene dette tilbudet mer, men Nikka har sørget for at oppskriftene lever videre. Mange nybegynnere har vært på Nikkas kjøkken for å lære tradisjonsbakst av henne. Ennå krever hun å få kjenne på deigen. De erfarne hendene merker med en gang om deigen er for løs eller fast, om den er for mye jobbet med eller for lite. Nikka tror at interessen for matlaging og bakst er arv fra moren, som var flink til å bake brød. Nå gleder det henne at et av barnebarna er blitt glad i å bake. Hun baker etter Nikkas oppskrifter.
Les også: Bak en fantastisk sjokoladekake med rømme
– Du er 101 år og bor fortsatt hjemme. Hvordan holder du deg så sprek?
– Jeg tror det må være luften her i Valldal, gode gener, tranen jeg tar hver dag og 12-timerssøvnen som holder meg oppegående. Jeg hadde et søskenbarn som ble 106 år, og jeg har planer om å slå henne. 110 år er en passe alder, sier hun, og ler sin trillende latter. Hun synes det er hyggelig at Hjemmet vil dele oppskriftene hun har brukt gjennom mange tiår. At tradisjoner lever videre, er hun veldig opptatt av.
Siste del av denne reportasjen sto først på trykk i Hjemmet uke 50 /2017 . Nikka var da 101 år gammel og bodde fortsatt hjemme i sitt eget hus på Myra i Valldal. Året etter flyttet hun til omsorgsbolig der hun bodde frem til sin død.
Havrekjeks
Ca. 40 stk.
200 g havregryn
2 dl sukker
2 dl melk
200 g smør
100 g hvetemel
100 g grovt sammalt hvetemel eller grovhvete
4 ts hjortetakksalt
Bland alt det tørre. Smelt smør og hell i melk. Bland så dette sammen med det tørre. Kjevle ut til deigen er ca. ½ cm tykk. Stikk ut kjeks med ringen på et Norgesglass. Stekes ved 175° til de er brune.
Nikkas tips: Det er viktig å bruke godt smør, altså meierismør, når du skal lage havrekjeks, for da blir de ikke så lett tørre. Jeg lager alltid havrekjeks til jul og spiser dem med godt smør og brunost på. Lettvint å lage og godt å ha hvis noen kommer
Brune pinner
Ca. 40 stk.
200 g meierismør
200 g sukker
1 eggeplomme
1 ss sirup lys
½ ts kanel
1 ts vaniljesukker
1 ts natron
300 g hvetemel
PYNT: egg til pensling perlesukker mandler, hakkede
Rør smør og sukker hvitt. Bland deretter i resten av ingrediensene. Del deigen i seks deler, trill ut lange pølser og legg dem på platen. Trykk dem flate. Pensle med egg, og strø på sukker og hakkede mandler. Stek kakene midt i ovnen ved 175° i 10–12 min. Skjær stengene på skrå mens de er varme.
Nikkas tips: Jeg er veldig glad i brune pinner, og har gjennom årene utviklet min egen vri. Pinnene skal smake godt og smelte i munnen. Det aller viktigste når du baker brune pinner, er å skjære deigen i ruter med én gang stekebrettet tas ut av ovnen, mens deigen er myk og varm.
Flatbakkels
1 egg
4 ss sukker
3 dl kremfløte
3–4 ss seterrømme
1 l vann
600 g hvetemel
6–7 ss smeltet meierismør
Visp egg og sukker lett sammen. Ha i kremfløte og rømme og pisk godt sammen, men ikke til krem. Slå i vann og visp inn siktet hvetemel. Ha i smeltet smør til slutt. Stek bakkelsene i krumkakejern.
Nikkas tips:Jeg har bakt flatebakkels siden jeg ble bondekjerring, og de første årene brukte jeg bare 2 ss rømme i deigen. Etter hvert brukte jeg hele begeret, og det ga en ekstra god smak. Jeg bruker alltid ordentlig smør og seterrømme. Det må være ekte! Mitt beste tips når du lager flatebakkels, er å lage røren kvelden før og sette den kaldt i kjøleskapet over natten. Da blir det så mye lettere å få baksten fin når den skal stekes.
Hardinglefse
Ca. 100 lefser
3 egg
3 dl sukker
3 dl fløte
3 dl seterrømme
50 g fersk gjær
2 kg hvetemel
3 ss hjortetakksalt
1½ ts natron
1 ts salt
1 l kulturmelk
150 g smør
SMØRKREM: 300 smør, romtemperert 150 g melis 2 ts kanel
Egg, sukker, fløte, rømme, og fersk gjær piskes sammen. Bland i hjortetakksalt, natron og salt. Tøm en liter kulturmelk i egg og fløte-blandingen, tilsett så melblandingen (spar 500 g mel til utbaking). Ha i 150 g smeltet smør. Jobb deigen sammen, men bare litt. Dersom du elter for hardt blir deigen seig, og det skal den ikke være. Lag tynne emner på cirka 100 gram, og legg dem på brett under plast. Stekes på takke eller bakstehelle. Lag smørkrem som du smører på lefsene.
Nikkas tips: En gammel kjerring fra bygda ga meg en gang oppskriften på hardinglefse, som jo er blitt min spesialitet. Jeg fikset litt på den og kom frem til min egen variant, som jeg har brukt i alle år, også når jeg har bakt til Juvet Hotell her i Valldal. Trikset er først og fremst å blande deigen for hånd. Bruker du kjøkkenmaskin, blir den umulig å kjevle ut. Den skal kjennes lett, men likevel samlet. Når deigen er blitt fin og lefsene er stekt, er hemmeligheten hva du har på dem. Jeg blander smør med melis og kanel. Bruker du for mye melis, blir det for søtt. Litt kanel setter en god spiss på det.
