arne brimis påskemat
Arne Brimi hyller kona: – Men det betyr ikke at vi alltid er enige
Arne Brimi gir tips til påskelammet og hyller norske råvarer, men serverer også noen velvalgte ord om norsk matpolitikk.
I snart femti år har Arne Brimi kokkelert i fjellheimen, på restauranter,
i tv-serien «Gutta på tur»,
i bøker og nå også på Instagram, men hjemme er det ektefellen Unni Brimi som står for matlagingen.
– Heldigvis for meg er også Unni kokkeutdannet, men det betyr ikke at vi alltid er enige. Når det kommer til lam for eksempel, foretrekker jeg å steke det med rosmarin. Unni liker best uten, medgir Arne.
Andre uenigheter kan han sant og si ikke komme på i farta.
Kokkedrømmen
Arne og Unni har to barn og to barnebarn sammen. De har holdt i hop i over tretti år, og det i et yrke som regnes som ganske tøffe å kombinere med et familieliv.
Kokk, kokebokforfatter og tv-personlighet. Født i Tessand i Vågå kommune i 1957. Kjent fra tv-serien Gutta på tur (1995–2002) der han lagde mat og introduserte den norske befolkningen for sjalottløken. Brenner for norske familiebedrifter. Gift med kokken Unni Brimi, et barn fra første ekteskap og to med kona Unni.
I tillegg til døtrene Tina og Anna, har Arne sønnen Even fra første ekteskap.
– Hemmeligheten er god arbeidsfordeling, og her må jeg gi Unni mye av æren. Hun har tatt seg av det meste på hjemmefronten.
Helt siden han gikk ut av kokkeskolen på Lillehammer, har Arne stort sett jobbet som gründer. Den store kokkedrømmen kom allerede den påsken da han som fjortenåring stod i oppvasken på Bessheim fjellstue.
– På den tiden var det ren høytid på kjøkkenet når turistene kom til fjells på palmelørdag, forteller
Arne.
Fjortenåringen observerte hvordan personalet med stolthet forberedte og lagde mat til turistene. Han fikk være med å skrelle poteter, legge maten opp på fat og fikk ta del i logistikken.
– Det var alltid travelt på kjøkkenet, men samtidig en helt magisk stemning, sier Arne og blir myk og nostalgisk i stemmen.
Les også: Arne Brimis beste påskeoppskrifter
Gode opplevelser
Det var hjemme hos moren den anerkjente kokken møtte sjalottløken.
– I tillegg til å være en dyktig husmor, drev moren min også en utstrakt grønnsakshage. Hun plantet blant annet sjalottløk som hun flittig brukte i matlagingen, forteller Arne som røper sjalottløkens aller største hemmelighet.
– Sjalottløken er som en god lagspiller på fotballbanen. Den gjør alle de andre rundt seg veldig gode. Ikke fordi den tilfører så mye smak, men fordi sjalottløken fremhever smaken av alle de andre ingrediensene du har i retten.
Det er nettopp det å bidra til å gjøre andre folk gode, for ikke å si glade – Arne liker. Det er noe som ligger i hans DNA.
– Jeg trives best når jeg kan skape gode opplevelser for folk, sier han.
Arne forteller om varmen som fylte ham da han en gang fikk høre at en av hans restaurantgjester snakket resten av sitt liv om den maten han fikk servert. Rettene hadde Arne komponert underveis, og denne gjesten sa at det var det beste måltidet han noen gang hadde fått.
– Slike tilbakemeldinger gjør meg oppriktig glad, medgir Arne.
Andre viktige stikkord i Arnes liv er frihet og trygghet. Først når han føler at han har begge deler, kan kreativiteten få utfolde seg helt fritt.
Og ikke minst er han opptatt av det å føle seg sett. Det siste legger han særlig vekt på når det gjelder omgang med lærlingene sine.
– De unge i faget skal føle seg trygge på at de blir sett og hørt.
Da Arne var ung og jobbet på en arbeidsplass hvor han følte at han ikke ble sett, sluttet han tvert. Hva var vitsen med å være der da?
– Alt snakk om bærekraft gjelder også på arbeidsplasser. En bedrift er kun bærekraftig når de som jobber der trives, sier gründeren som har skapt et hav av smaksopplevelser og flere arbeidsplasser både i byer og i hjembygda si Tessand i Vågå kommune.
Les også (+): Jeg hadde aldri sett for meg mamma med en annen mann. Jeg ble helt satt ut
Hjemme best
– Hvorfor valgte du å bli boende i Tessand?
– Spør heller hvorfor jeg skulle dra noe andre steder? Her har jeg alt, pluss en hel nasjonalpark med smaksopplevelser rett utenfor døren, sier Arne.
I Tessand trådde han sine barnesko, og like i nærheten bor både hans barn og barnebarn.
– Ja, det er fint å ha flokken samlet, medgir Arne.
Her har han og familien bygd opp Brimiland som består av et knippe overnattings- og serveringssteder som har alt fra seterpensjonat til gourmetrestauranter.
I Brimiland har Arne sin restaurant Vianvang og like ved ligger Brimibue hvor eldstedatteren Tina tilbyr matopplevelser og overnatting. I Brimibue har også lillesøster Anna av og til jobbet som kokk etter at hun ble ferdig med praksisplassen sin på Det kongelige slott i Oslo.
Men det stopper ikke der, også Arnes førstefødte, sønnen Even er nå dypt forankret i Brimiland.
– Even en nerd på vin, sier pappa Arne om sønnen som er utdannet sommerlier – som på godt norsk er en vinkjenner av ypperste rang. Even har så visst ikke fått jobb på Vianvang fordi han er sin fars sønn, han styrer vininnkjøp og anbefalinger fordi han er dyktig i faget.
At restaurantbransjen og familieliv kan gå hånd i hånd er ingen umulighet. Ifølge et intervju sønnen Even ga til Dagbladet, hender det at faren er litt vel mye sin egen herre; «Han har hatt muligheten til å drive i sitt eget hode med egne ideer. Det kan slå begge veier. Men han er raus og opptatt av at ting skal være raust».
Les også (+): Eksperten svarer: Er det innafor å la barnets venner vente på rommet mens vi spiser middag?
Kaffe i pappkrus
– Ja, raushet er viktig, understreker Arne. Raushet og visjoner kan man ikke få nok av. Det siste er forresten mangelvare om dagen, synes mesterkokken.
– Før hadde politikerne visjoner og tanker om matkultur. I dag er det mye snakk, men lite som skjer, mener han.
– Antallet fast food spisesteder langs hovedveiene våre bare vokser og vokser, mens de gamle gode familiebedriftene som drev kafeer blir mer og mer borte. Det er trist, siden mye av identiteten vår ligger i matkulturen.
Arne mener at lokal matkultur burde settes i høysetet, ikke tre sjokoladeboller på tilbud til 29 kroner pluss kaffe i et pappkrus.
– Det er bare karbohydrater som hverken gir godfølelse i kropp eller i hode. Med de råvarene vi har her i landet, burde det være omvendt.
Arne er opptatt av at politikerne burde legge til rette for små gründere, særlig i distrikts-Norge.
– Si ja til flere spisesteder med hjemmelaget mat og dyrking av lokale råvarer, og mindre fastfood. Hvis ikke blir det amerikanske tilstander her i landet.
Små mirakler
Smaksopplevelser er som små mirakler, og hele Jotunheimen er full av dem. Men selv om Arne serverer det meste av fjellets delikatesser på sin
restaurant Vianvang, er det så uendelig mye mer han kunne ha høstet.
– Fjellet er fullt av ville vekster som er spiselige, gress, lyng, urter og vier, reklamerer Arne.
– Hva er vier?
– Nei, det får du google, svarer han kjapt.
Som sagt så gjort. Om vier sier google at det er en plantevekst, der noen har frukter som kan spises rå eller i bearbeidet form.
Og smaken? Litt bitter og besk, kanskje, men helt unik når det kommer til å fremheve andre smaker.
Da Arne var barn var det kje på påskemenyen. Nå er det lam både med og uten rosmarin, og en fristende
potetrett som Arne sier er nydelig alene eller som tilbehør til påskelammet. Og raus som han er, deler han mer enn gjerne oppskriften med oss.
– Kok potetene med skallet på og knus de deretter med hånd. Legg det i en ildfast form med stekt gul løk over, eller med en blanding av gul løk og sjalottløk. Hell over litt stekt nøttebrunt smør og ost. Deretter putter du det inn i ovnen en halv times tid.
– I det hele burde vi spise mer potet. Prøv en potetsalat, potetsuppe, potetgrøt, eller potetgrateng, mener Arne.
Les også: Hvis du skal ha pappvin, bør du kjøpe en av disse fem
Instagram-kongen
I fjor høst opprettet Arne en Instagram-konto som føyk rett til værs på et blunk. I dag har han nærmere 90.000 følgere, og det er særlig mat på bålet som får tommel opp.
Aldri før har en norsk konto fått så mange følgere på så kort tid. Arne gjør bare alt helt riktig, sier ekspertene.
Egentlig ønsket han ikke gå på sosiale medier, men det ville folk at han skulle.
– Jeg håper at Instagram-kontoen min kan være til glede og inspirasjon. Her får folk enkle og gode oppskrifter, og god mat gir trivsel og dermed økt livskvalitet, mener Arne.
På instagram inviterer han også andre inn, slike som datteren Anna for eksempel, som nylig demonstrerte hvordan hun lager saftige formkaker med ulik smak av samme oppskrift.
Det er snart 30 år siden Arne var med gutta på tur og gjorde braksuksess på TV 2. Arne Brimi, Vegard Ulvang og Bjørn Dæhlie reiste rundt omkring i verden og fanget sin egen mat.
Første sending var i 1995. Samme året doblet salget av sjalottløk seg her i landet. Siden har de vært
uløselig knyttet til hverandre, Arne og sjalottløken.
Les også: Øystein Bache og Rune Gokstad: – Vi har ikke den type vennskap der vi er sammen på fritiden også
Pirrer smaksløkene
Arne har standhaftig holdt seg til norske mattradisjoner, men det er også noen andre retter som pirrer Vågå-kokkens smaksløker.
– Å spise gatemat i Hongkong er en opplevelse jeg unner alle. Det er helt magisk. Jeg var der med Arne Hjeltnes som har bodd i byen og er lommekjent. Maten der, ja det er smaksopplevelser du aldri glemmer.
Cajun-mat fra New Orleans er en annen favoritt.
– Den er like rik som musikken fra New Orleans, altså en blanding av fransk folkemusikk, jazz, blues, rock’n’roll og latinamerikanske rytmer. Dette har den afrikansk-amerikanske befolkningen i byen blandet med det kreolske kjøkkenet som igjen har elementer fra de franske øyene i Karibia og fra Afrika. Rett og slett magisk, sier Arne henført.
I det hele tatt er det mye i livet Arne omtaler som magisk. Både råvarene,
naturen, familien, bedriften, friheten og tryggheten er magisk.
Og så er det bare å føye til mannen selv – den standhaftige kokken fra Våga som i hele sitt liv har komponert og servert matretter tuftet på norske råvarer og norrøn tradisjon. Helt magisk.
