Liva Ingebrigtsen om diagnosene, drømmehuset og ektemannen
Som 19-åring fikk Liva Ingebrigtsen den nedslående diagnosen fra legen. I fjor kom kontrabeskjeden
– Jeg ble fortalt at det kunne bli vanskeligere å få barn jo eldre jeg ble. Da var jeg 19, og jeg hadde ikke planlagt å bli mamma på noen år, forteller «Kompani Lauritzen»-deltageren. Skjebnen ville det annerledes.
Liva Ingebrigtsen (27) vinker entusiastisk fra vinduet i andre etasje på det nybygde funkishuset utenfor Sandnes. Snart står hun nede i døren, og familiens to hunder – Bilbo og Bowie – kjemper ivrig om oppmerksomheten.
Det er drøyt ett år siden Liva, ektemannen Henrik Ingebrigtsen (32) og deres to døtre Olivia (6) og Charlotte (4) flyttet inn i drømmehuset på 317 kvadrat.
– For mange par kan det være utfordrende å stå i en byggeprosess, men Henrik og jeg har vært veldig på bølgelengde hele veien. Vi er begge glade i det litt retro uttrykket, samtidig som vi liker det litt moderne.
– Huset har blitt en slags hyllest til gammelt og nytt, med naturlige innslag av varm eik. Det skiller seg litt ut, og det er veldig Henrik og meg, forteller Liva engasjert.
Huset er perfeksjonert til fingerspissene. Det er ingenting paret ikke har tenkt på. Kinorom, hobbyrom for Livas kreative prosjekter, vinkjeller, treningsrom og et hemmelig rom til barna …
– Før jeg fortalte jentene om det hemmelige rommet, gjemte jeg meg der inne når stresset tok overhånd. Der la jeg meg på gulvet og ga meg selv noen minutter til å puste, ler Liva skyldbetynget.
Gift med Henrik Ingebrigtsen
Det er kanskje ikke rart at den tøffe «Kompani Lauritzen»-rekrutten har prøvd å klemme inn et pusterom i hverdagens hamsterhjul.
Alder: 27 år
Yrke: Influenser, barnebokforfatter, TV-profil og snart ferdig utdannet lektor i engelsk og historie
Bosted: Sandnes
Ektefelle: Henrik Ingebrigtsen (32)
Barn: Olivia (6) og Charlotte (4)
Den kreative influenseren lever nemlig ikke et typisk A4-liv sammen med friidrettsstjernen Henrik Ingebrigtsen.
Ektemannen har opp mot 250 reisedøgn i året. Dermed overlates store deler av ansvaret for både barn og hjem til Liva.
– Jeg har aldri drømt om et A4-liv. Det er faktisk noe av det verste jeg kan tenke meg. Det var også noe som trakk meg mot Henrik da vi møttes, at et liv sammen med ham ville bli annerledes.
– Ja, det kan være tungt og det dukker opp noen små sammenbrudd med jevne mellomrom. Så plukker jeg meg selv opp igjen og minner meg selv på hvor heldige vi er!
Liva har funnet frem en kopp te og slår seg ned ved spisebordet i overetasjen. Hundene følger logrende etter matmor. Henrik har akkurat fullført en løpeøkt på treningsrommet og kommenterer engasjert fra kjøkkenet.
– Liva har vært innforstått med hvordan et liv sammen med meg ville bli fra starten av. Jeg var tydelig på at jeg var klar for et liv sammen med henne, men det kunne ikke gå på bekostning av det jeg har ofret livet mitt for å få til. Jeg har mange reisedøgn i året og når jeg er hjemme, er jeg fremdeles ikke helt hjemme, erkjenner Henrik. Og legger til:
– Så tror jeg også Liva har tatt litt stolthet i å ikke leve et liv som alle andre. Hun er livredd for å bli ansett som A4!
Les også: Jakob Ingebrigtsens enorme antall reisedøgn: – Kan være tungt å være mye borte fra de du er glad i
Ble mobbet på skolen
Liva nikker gjenkjennende. Hun kommer fra en familie hvor de er opptatt av at det er viktig å finne sin identitet. I barndomsårene søkte hun stadig mot nye måter å uttrykke seg på gjennom hårfarge, klesvalg, litteratur og musikk. Håret var gjerne signalrødt, lilla eller svart – alt etter hvor hun var i utvikling og humør.
– Det var en periode hvor jeg prøvde veldig hardt å finne meg selv. På ungdomsskolen klarte jeg ikke helt å finne min gjeng. Da skilte jeg meg veldig ut og opplevde at det ble slengt mange stygge kommentarer etter meg. Det verste var likevel opplevelsen av å bli utestengt, husker Liva tilbake.
– Når jeg ser tilbake på det i dag, ble jeg mobbet. Men allerede da hadde jeg en styrke i meg. Jeg sto til en viss grad trygt i meg selv og våget å være litt tøff mot dem som prøvde seg.
Da 18 år gamle Liva møtte Henrik for første gang, ante hun ikke hvem han var – bare at han ikke var som alle andre. Med svart neglelakk og en stil som skilte seg ut, fanget han oppmerksomheten hennes. Det viste seg snart at de hadde mange felles interesser.
– Alt klaffet da jeg møtte Henrik. Vi skilte oss begge ut og hadde mange av de samme, litt nerdete interessene. I likhet med meg, gikk Henrik sin egen vei uten å henge seg opp i hva andre måtte mene om det. Vi var like nok til at det passet, og ulike nok til at det var spennende, minnes Liva.
Møttes i Stavanger
De møttes første gang like ved Checkpoint Charlie i Stavanger. Samme utested hennes egne foreldre møttes en gang på 80-tallet. Liva gikk siste året på videregående og hadde planer om å studere i England. Slik gikk det ikke.
– Jeg har lest altfor mange kjærlighetsromaner opp gjennom årene. Den håpløse romantikeren i meg, slapp alt hun hadde i hendene for å satse på Henrik.
Liva ler litt av seg selv før hun tilbyr oss en omvisning i soveromsfløyen av huset. På rekke og rad teller vi fire delikat innredede soverom. Altså står ett soverom tomt – foreløpig.
– Henrik har lyst på ett barn til. Jeg er ikke helt sikker. Men det hadde vært dumt å bygge et stort hus uten et ekstra soverom. Vi ville ikke komme i en situasjon hvor vi ikke får plass, erkjenner Liva.
Henrik har et sterkt ønske om å få et barn hvis han har anledning til å følge det opp fra fødselen av.
– Jeg har lyst på en unge til, slik at jeg på et tidspunkt kan være så delaktig i familielivet som jeg har lyst til å være. Når jeg ser på Liva og jentene rundt meg, er det så tydelig hva jeg går glipp av, forteller Henrik.
Liva og Henrik ble tidlig enige om at de ønsket seg barn før de rundet 30. De har begge vokst opp med søsken og drømte om en liten flokk med Ingebrigtsen-barn.
Les også: (+) Det slo gnister mellom Ulrikke og Christoffer da de møttes – så kom den store nedturen
Diagnosen PCOS
Skjebnen ville det annerledes. Gjennom ungdomsårene slet Liva periodevis med sterke smerter knyttet opp mot menstruasjon, symptomer som ble forsterket etter som årene gikk.
Som 19-åring, ett år etter hun og Henrik ble et par, ble hun diagnostisert med PCOS – et syndrom som kjennetegnes av at hormonene er i ubalanse og eggcellene ikke får modnet skikkelig. PCOS kan blant annet gi en økt risiko for svangerskapskomplikasjoner.
– Jeg fikk beskjed om at det kunne bli vanskeligere å få barn jo eldre jeg ble. Da var jeg 19, og hadde ikke planlagt å bli mamma på noen år. Jeg brøt skikkelig sammen.
– Henrik og jeg hadde allerede diskutert når vi ønsket å bli foreldre og blitt enige om å vente en stund til. Men det tok vi ikke sjansen på da. Vi ville angret om vi kom i en situasjon der vi ikke kunne få barn, forteller Liva åpenhjertig og fortsetter:
– Ett halvår senere var jeg gravid. Det var en enorm lettelse. Både med Olivia (6) og Charlotte (4) har vi følt oss ekstremt heldige. Jeg ble gravid mot alle odds.
I fjor kom kontrabeskjeden etter et legebesøk. Kunnskapen rundt typiske kvinnesykdommer har økt, og Livas lege mistenkte at det slett ikke var PCOS hun var rammet av, men den smertefulle diagnosen endometriose som også kan gi ufrivillig barnløshet.
Og bare måneder etter «Kompani Lauritzen»-innspillingen ble Liva innlagt på sykehus for en kikkhullsoperasjon.
– De fant da ut at det var endometriose, og jeg måtte fjerne en del vev. Den første uken etterpå var helt grusom, det var så vondt. Jeg sov i nesten et døgn etterpå og måtte få hjelp av søsteren min og en venninne til å ta vare på barna.
Les også: «Alle» kvinner har opplevd det, men hvor går grensen mellom vanlige ufarlige smerter og sykdom?
Hull i trommehinnene
En rekonvalesens-periode på mer enn én uke tillot hun seg imidlertid ikke. Som influenser, mamma, barnebokforfatter, TV-profil og snart ferdig utdannet lektor i engelsk og historie – sjonglerer hun nok av baller i luften. Som direktør i sirkus Ingebrigtsen er det begrenset med muligheter til å fokusere på seg selv og egen utvikling.
Så da hun takket ja til å delta i «Kompani Lauritzen», var det for å nettopp fokusere på seg selv for noen uker. Og det var særlig én side av seg selv hun ønsket å blåse liv i.
Frem til Liva var ti år gammel, hadde hun en uredd tilnærming til det meste. Så skjedde det noe som snudde alt på hodet.
– Jeg hadde hull i begge trommehinnene fra jeg var ett år gammel. Som tiåring ble jeg operert, selv om det var vanlig å vente med denne type inngrep til tenårene. Med en gang jeg fikk av bandasjen etter operasjonen, kastet jeg opp. Jeg husker ennå følelsen. Nå som jeg er blitt eldre, har jeg forstått at det var en angstreaksjon, forteller Liva.
Plutselig kjente hun seg mer dødelig på en annen måte enn hun hadde gjort tidligere.
– Jeg ble ekstremt engstelig for det meste. Jeg ble redd for tannlegen, lege, fly, tog, bil og båt. Alle de tingene hvor jeg ga fra meg kontrollen. I dag er jeg veldig mye bedre, men noe av motivasjonen bak deltagelsen var å finne tilbake til den tøffe Liva.
Les også: – Jeg følte på en hjelpeløshet og leste alt jeg kom over om denne sykdommen
Deltar i «Kompani Lauritzen»
Denne våren har Liva vist at hun er tøffere enn de fleste og at hun har en unik evne til å se menneskene rundt seg. En egenskap Henrik fryktet skulle komme i veien for henne under oppholdet på Setnesmoen leir.
– Jeg fikk tydelig beskjed fra Henrik før jeg reiste: «Pass på at du ikke blir så opptatt av å ta vare på de andre at du glemmer å gjøre det du må». Jeg er nok litt sånn. Om noen spør meg om noe, sier jeg ja – uansett om jeg har tid til det eller ikke.
Henrik har fulgt sin tøffe kone på den personlige reisen på skjermen. Han er imponert, men ikke overrasket over hva hun har greid å utrette.
– Liva er tøff på noen ting og litt pyse på andre. Får Liva en sekk på ryggen og må gå i 14 timer strekk, tenker hun ikke en negativ tanke. Der er hun mentalt sterk! Men hadde noen stått ved siden av henne og sagt noe negativt, så går alt i stå.
Henrik gløtter bort på Liva, som tilsynelatende vet hva som kommer.
– Som toppidrettsutøver og pragmatiker, ville jeg forberedt meg enda litt bedre på de tingene hun vet hun sliter med. Men jeg tok et bevisst valg om å ikke pålegge henne å forberede seg slik jeg ville gjort. Dette var Livas greie, og da skulle hun få forberede seg slik hun ville. Vil hun være dårlig forberedt, så skal hun få lov til det, ler Henrik ertende, i sedvanlig Ingebrigtsen-stil.
