Besteforeldre og barnebarn i koronaens tid
Barnebarna bor i nabohuset, men Gro (77) fikk klar beskjed: «Nå låser vi døren, og ingen herfra skal komme over til dere»
Bestemor, fødselslege og forfatter Gro Nylander råder besteforeldre til å gripe sjansen til å bli digitale for alvor for å holde kontakten med barnebarna under koronakrisen.
På grunn av koronakrisen ser de fleste besteforeldre nå langt mindre til barnebarna sine enn vanligvis, både som en følge av restriksjonene for å hindre smittespredning, men også fordi mange besteforeldre selv er i en risikogruppe.
Muligheten til å hjelpe til som barnevakt er ikke lenger til stede og det samme gjelder besøk og aktiviteter sammen.
Gro Nylander, bestemor, fødselslege, forfatter og Kommandør av St. Olavs Orden, er aktuell med boken «Barnebarn! Glede og alvor», som tar for seg forholdet mellom besteforeldre og barnebarn, og hvorfor besteforeldre spiller stor rolle i barnebarns liv.
Rådene om hvordan å pleie forholdet med barnebarna digitalt er antakeligvis nå blitt ekstra aktuelt fordi mange besteforeldre kommer i en situasjon der de ikke kan ta like stor del i barnebarnas liv som vanlig.
Den pensjonerte fødselslegen forteller at de aller fleste besteforeldre hun snakker med ikke omgås barnebarna sine for tiden.
Selv synes hun det er rart å gå fra aktivt deltakende i barnebarnas liv, til å stå på sidelinjen, i alle fall fysisk.
Gro Nylander
- Født i 1943.
- Dr. med, fødselslege, spesialist i fødselshjelp, kvinnesykdommer og medisinsk genetikk.
- Ble utnevnt til Kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for sitt arbeid for folkehelsen i 2016.
- Har skrevet en rekke fagbøker gjennom årene og jobbet med å formidle forskning og kunnskap til folk gjennom sine populærvitenskapelige bøker.
- Bøkene hennes har solgt 150.000 eksemplarer i Norge. Boken «Mamma for første gang» er ute i sitt 15. opplag.
- Er aktuell med boken «Barnebarn! Glede og alvor» i fysisk format, lydbok og e-bok.
– Selv hadde vi jo i utgangspunktet tenkt å stille opp da dette startet, og drive hjemmeskole mens det ikke var vanlig undervisning. Jeg har en datter i nabohuset, som også er lege. Hun sa ganske kontant: «Nå låser vi døren, og ingen herfra skal komme over til dere». Det er jo en overgang, for alle er vant til at barnebarna løper opp og ned. Så det har vært et savn og litt rart. Man er vant til å føle seg nyttig og stå opp for barnebarna, sier hun til Klikk.no.
Datteren jobber som anestesilege, og står dermed i frontlinjen i kampen mot koronaviruset. Hennes mann er leder i en bedrift som fører til at han må være på jobben sammen med noen få andre.
– Mens vi sitter her og er unyttige. Det er en litt rar følelse, det å tilhøre en risikogruppe, sier Nylander.
– Ta kontakt med barnebarna
Fødselslegen forteller at det minste barnebarnet for ikke så lenge siden kom opp til henne og ektemannen og spurte:
«Bestemor og bestefar, er dere sårbare?»
– Det er et sted å starte. En del barnebarn er nok litt bekymret for besteforeldrene sine. De beroliget for seg selv, fordi barn og ungdom sjelden får korona. Så det å ta kontakt med barnebarna og si «Hei, vi har det bra», og høre litt om hva de tenker og er urolige for, tror jeg kan være fint, råder hun.
– Det har vært en ganske brå overgang for mange, fra å være dypt involvert i sine barnebarns liv, til å ikke kunne delta i det hele tatt. Tror du det oppleves vanskelig for mange?
– Veldig. Og ikke minst for de som har yngre barnebarn og er vant til å være der for dem med pass og kos. Det er en myte at dagens besteforeldre ikke stiller opp. Ifølge statistikk fra Statistisk sentralbyrå er over halvparten av besteforeldre aktive i barnebarnas liv. De er barnevakt, henter og bringer i barnehage, tar barnebarn med på ferie eller hytta.
Også Nylander og ektemannen skulle nylig ta med barnebarna på hyttetur, men etter bare én natt måtte de raskt reise hjem igjen på grunn av forbudet i koronakrisen.
Les også: Derfor er besteforeldre så viktige for barna dine
– En hær av spreke besteforeldre
– Besteforeldre er undervurdert i dagens samfunn. Mange tror at barna vokste opp på bestemors fang i gamle dager, men dette stemmer ikke. Da var levetiden kortere, og de som fortsatt levde, var slitne.
Hun trekker frem at de som levde på 1800-tallet giftet seg sent fordi de måtte ha til levebrødet, noe som førte til at besteforeldre og barnebarn ofte ikke rakk å møte hverandre.
– I dag har vi en hær av friske, spreke besteforeldre som gjør stor nytte for seg, sier Nylander.
Hun tror barnebarna ikke minst er viktige for de som bor alene.
– Det å ha barnebarn som sitter på fanget, løper strålende mot deg og gir deg en klem, er nesten livsnerven for enkelte. Og nå skal det plutselig ikke forekomme lenger. En bestemor ringte meg og gråt litt. Hun lurte på om barnebarnet nå kanskje ble avvent fra henne og ikke ville kjenne henne igjen. «Jeg lengter så skrekkelig etter en klem!» Det er viktig å fortsatt dyrke en eller annen form for kontakt. Vær oppfinnsom, la de tusen blomster blomstre!
Les også: Er du uenig med besteforeldrene om oppdragelsen? Slik tar du praten
Tid for å bli digital
2020 bringer med seg muligheten for mange besteforeldre til å bli digitale for alvor, ikke minst for å kunne holde kontakten med barnebarna på helt nye måter enn mange kanskje er vant til. De digitale verktøyene ligger der, og det gjelder nå å ta dem i bruk.
– Vi eldre sitter nok ofte og venter på at barnebarna selv skal ta kontakt, men det kan tenkes vi må være litt mer aktive selv. Jeg skrev en mail til en annen datter om at vi lengtet etter å se dem og at vi kanskje kunne ta et hagemøte etter hvert. Og vips, så var hun på Skype med mann og barn. Det er viktig at vi besteforeldre nå tar oss på tak og blir mer kyndige digitalt.
Nylander sitter i ledelsen i Besteforeldrenes klimaaksjon, en tverrpolitisk organisasjon som vil motvirke menneskeskapte klimaendringer. Mange av medlemmene i organisasjonen har ikke egen epost og bruker ikke nett. Nylander tror mange lurer på hva det er for noe når andre deler sine råd om Skype, Zoom og FaceTime.
Forfatteren og legen mener det bare er å kaste seg ut i læringen om de nye digitale kommunikasjonsformene.
– Det vi ikke kan, har vi lett for å tro er veldig vanskelig – enten det er å skifte hjul eller å sette opp videomøter. Da er det viktig at besteforeldrene selv tar tak. Be de yngre om hjelp, kanskje barnebarna? Mannen min er med i en filsofigruppe for menn hvor alle er rundt 80 år. De har hatt sitt første videomøte og alle var begeistret over at de fikk det til og hvor fint det funket. Så det går an, men mange i vår generasjon er digitalt engstelige. Selv øver jeg meg nå på å «zoom’e» med én og én, før jeg avanserer.
Og kanskje er nettopp denne steg-for-steg-måten en god metode for å bli digital på?
– Selv hadde jeg ikke prøvd å ringe via Facebook før koronaens tid, og slett ikke bruke Zoom, men nå har jeg begynt å bruke det.
– Veldig mange i vår generasjon har ikke tidligere benyttet seg av videokonferanser, men nå, som vi blir tvunget til det, ser vi at det faktisk funker, sier Nylander.
Hun har også som mål i den nærmeste tiden å få til en digital konferansegruppe med en litteraturgruppe hun deltar i. Hun er også med i diskusjonsgrupper som møtes en gang i måneden, og Nylander ser ingen hindringer for å etter hvert ta samlingene digitalt.
– Selv om vi ikke møtes, kan vi fortsatt snakke sammen. Disiplinen med å bare snakke én om gangen har vi jo allerede. Men det krever egenaktivitet for å få det i gang.
Fortell i stedet for å snakke
Har du fått digital kontakt med barnebarnet, men synes det er vanskelig å få opp engasjementet skikkelig, har Nylander noen tips til deg.
– Det som er med barn, er at det ofte ikke er så lett å få dem til å snakke ved å spørre. Så et tips er å fortelle om noe selv. Tenk etter på forhånd hva du kan fortelle om i dag, råder hun.
Kanskje kan du fortelle om noe fra du selv eller foreldrene deres var små, eller hvis du har sett et ekorn som så ut som det hadde vondt i beinet.
– Da trenger du ikke spørre for mye, men heller snakke om noe som interesserer dem. Det kan være en utfordring. Noen er flinke med små barn, andre er flinkere med de store. Og tenåringer igjen, er helt annerledes. Da kan vi prøve å gå inn deres verden og for eksempel spørre: «Det spillet du spiller så mye, hva handler det om? Hvordan er det du får det til med kompiser som sitter et annet sted?»
Slik holder besteforeldre kontakten med barnebarna
Som gode råd til besteforeldre som er usikre på hvordan de skal opprettholde det gode forholdet til barnebarna om dagen, har Nylander samlet på både egne og andres erfaringer og tips.
Noen er gjengitt i boken, andre har hun samlet ellers. Hun forteller at det er ymse hva besteforeldrene finner på. Noen av barnebarna kan være store og kanskje ikke så interesserte, noe som kan gjøre at besteforeldrene resignerer.
– Men mange er utrolig oppfinnsomme og morsomme, synes jeg, sier hun.
Her er noen av Nylanders små historier fra eget liv som besteforelder og fra andre besteforeldre:
1. Skype-samtaler
– Siden jeg nevner Skype, må jeg si at mange er gode på å skype med barnebarna. Det skriver jeg litt om i boken. Der deler en del besteforeldre sine tips for fjernkontakt med barnebarn som bor langt unna. Det kan vi andre dra nytte av nå i koronaens tid.
2. Spiller rollespill
– En farmor med et lite barnebarn forteller at hun ringer barnebarnet opp på Skype og selv sitter der med en stor bamse. Da kan hun innimellom la være å filme sitt eget ansikt, og holde opp bamsen og la den «snakke». Hvis vi spør for mye, svarer barn ofte bare «ja», «bra», «nei» og «jeg må gå», mens hun opplever at barnebarnet deltar mer aktivt i samtalen og har det hyggelig med bamsen.
3. Trylletriks på Skype
– En farfar fortalte at han har handlet inn utstyr til enkel trylling. Så skyper han med barnebarna og vise frem trylletriks, uten avsløring. Da kan barnebarna gruble på det til neste gang de snakker med farfar. Da han viser han dem løsningen på trikset. Han har et lite lager av slike.
4. Leser bøker
– En mormor jeg har snakket med har Elsa Beskow-bøker, som barnebarnet er så glad i. Hun bruker disse bøkene når hun skyper med barnet. Hun holder boken helt oppunder haken sin, så barnebarnet kan se både mormors ansikt og bildene i boken samtidig, og så snakker de sammen om det som skjer på sidene.
Les også: Slik takler du søskensjalusi
5. Hjelper til med leksene
– Selv har jeg de siste ukene hjulpet til mye med lekser. Spesielt med niåringen, når ikke foreldrene er hjemme. Ofte er en av dem hjemme om morgenen og setter i gang hjemmeskoleskole for barna, så må de dra. Da ringer særlig den yngste – det er en blanding av at hun ønsker kontakt og at hun faktisk trenger hjelp.
– I forgårs hadde hun to-tre sider med vanskelig matte, og facetimet med meg. Da kunne hun vise meg regnestykkene. Omsider kom hun på at vi tidligere hadde laget et gangetabell-sang-show som hun tok i bruk. Da gikk det som en lek.
– I går ringte hun og sa: «Åh, jeg har så vanskelige lekser og skjønner ingenting». Da skulle de ta foto med nettbrettet av tre ting med «blandet emballasje» og sende til læreren. Emballasje er jo et litt vanskelig ord. I stedet for å forklare spurte jeg henne om hun kunne kikke i kjøleskapet etter noe som hadde forskjellig slags innpakning på samme ting. Så da fant hun blant annet peanøttsmør, som hadde både plastlokk, glassbeholder og papir etikett.
– Jeg beundrer lærerne på skolene og hvor kreative og flinke de er og hvordan de gir respons og engasjement på alle barnas oppgaver. I Bærum, hvor vi bor, har alle skolebarn en skole-ipad, så de er også vant til å gjøre og sende inn leksene sine sånn.
– Hun har også hatt i lekse å så frø. Da sto vi ute på trygg avstand og jeg viste henne hvordan hun skulle så, ikke for tett, og så drysse over litt jord. Da hun mente at hun hadde skjønt alt, stod jeg tre meter unna og så var det hennes tur. Da vi var ferdige, kom mammaen ut og hjalp henne å ta video som hun kunne sende til læreren. For jeg måtte så klart ikke holde skolenettbrettet!
6. Hjalp til med skolestilen
– En tidligere lærer jeg snakket med hadde mest kontakt med barnebarnet når hun skulle skrive stil. Begge var veldig fornøyd med det. Bestemor-pedagogen understreket for meg at det er viktig å ikke si at de skal gjøre sånn og sånn, men heller stille spørsmål, som: «Hvordan kunne du tenkt deg å starte?» og «Hva gir deg selv lyst til å lese videre i en tekst?»
7. Underholdt med gåter
– Jeg traff også en søt bestemor på bussen, hun bodde i omsorgsbolig, som fortalte at hun hadde skaffet seg en gåtebok. Enten barnebarna kom på besøk eller tok kontakt, kunne hun si: «Jeg har en god gåte til deg i dag». Så skulle barna gjette gåten og helst komme med sin egen gåte. Da hadde de noe å gjøre sammen.
8. Snakker om noe felles
– Så har vi en annen som jeg også skriver om i boken, en med tenåringsbarnebarn. Det kan være vanskelig å kommunisere med dem, men bestemor hadde begynt å sende en femti- eller hundrelapp i brev til barnebarnet, til å kjøpe seg et blad for. Betingelsen av at han da i neste runde fortalte litt fra bladet han hadde kjøpt.
9. Sparker fotball på trygg avstand
– Så er det en bestefar som er veldig sprek. Han er ute og sparker fotball med barnebarna. Da spiller de med de nye reglene som gjelder for alle om dagen: Det er ikke lov å ta på ballen med hendene, eller nikke, bare bruke føttene. Det er heller ikke lov å gå utenfor sitt felt. Han fortalte at det er lettest med to, men at det også går med opp til fire stykker. Da skal det være tre meter mellom dem ideelt, og ikke mindre enn to. Han opplevde også at barnebarna ropte til ham: «Pass på, nå er du for nær!»