– Aldri har mannen min og jeg vært mer bløtkake i huet som etter de siste ukene

Dagens håndvaskvettregler regner jeg med at de fleste nå har fått med seg og finner overkommelig. Men at to nye uker isolert fra vårt vante liv og rutiner virker både skremmende og kaotisk, tror jeg vi er mange om å kjenne på.

Her kommer en rapport fra et hjemmekontor, hjemmebarnehage og hjemmeliv som forhåpentligvis kan fungere som en stor luftklem og et bevis på at du ikke er alene, og at det midt oppi all usikkerhet finnes håp og helter. Du er en av dem.

Denne er til alle mine medsøstre og medbrødre, som i likhet med oss, plutselig skal balansere jobb, barnehage, hverdagsrutiner og ikke minst hjemmelivet på en og samme line. Samtidig.

Heiagjeng fra hjemmebarnehage

Fra første dag jeg leverte eldstedatteren vår i barnehagen skjønte jeg at det var noe magisk med de som jobbet der. Som om de bar en superheltkappe, fylt til randen av tålmodighet, omsorg og kunnskap. Alle med et genuint ønske om å se og forstå alle barna de fikk gleden av å tilbringe arbeidsdagen sin med. Hver og en med et brennende engasjement for å ruste barna for fremtiden med ferdigheter, empati og iboende selvfølelse, som viser omverden at alle våre barn er verdt å elske, verdt å bli kjent med og verdt å tro på.

Etter elleve dager med hjemmebarnehage kan jeg ikke annet enn å påstå at det har oppstått en heiagjeng av annen rang over det ganske land. En foreldreflokk som endelig forstår hvor fysisk og mentalt krevende arbeide det faktisk er å jobbe i barnehage og skole. Aldri har mannen min og jeg vært mer bløtkake i huet som etter de siste ukene, aldri har vi lengtet mer etter de fantastiske hverdagsheltene som tar vare på barna våre.

Smilet og kjærligheten som bredte seg over yngstedatters fjes da barnehagepedagogen hennes ringte i går for å høre hvordan hun har det taler for seg. I andre enden hørte hun trygghet og tilhørighet.

Les også: Familieadvokat ser en kraftig oppsving i konfliktnivået mellom skilte foreldre: – Begrav stridsøksen!

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

Endeløse dagsplaner

Måtte en av de positive ringvirkningene av koronavirusets nådeløse herjing med folkehelsen være at alle med jobb i omsorgssektoren får en betydelig og velfortjent lønnsøkning! For ikke å snakke om alle helsearbeidere i front, som daglig utsetter egen helse for å redde liv og sørge for mindre smittefare hos alle oss i hvert vårt hjem. Hvis jeg føler meg utslitt etter elleve dager på hjemmefronten, hva gjør dere da? Jeg bøyer meg i lekeklosser og hybelkaniner.

Da Johanna var fem år gammel, kom pappaen til barnehagen og sa «ha det bra»....

Koronaen viser ingen nåde. Gjør derimot vi mennesker det kan vi både redde liv, helse og fremtid. Sett det først! Før du skriver endeløse dagsplaner om alt dere skal og må rekke, alt dere må prestere og bevise for omgivelsene at dere får til. Det kjennes kanskje godt på kort sikt, men på lang sikt er det å gå på akkord med egen tilstrekkelighet og mentale kapasitet et lite fruktbart livsprosjekt. For deg selv, familien din og oss som samfunn.

Det er lov å leve langsomt i en unntakstilstand.

Les også: – Hvis ikke du er redd for deg selv, vær redd for andre

Senk krava!

Senk krava og forventningene til deg selv, flokken din og menneskene rundt dere! Nå er ikke tidspunktet for en #nullstress holdning eller å finne syndebukker, men heller å skape og heie på #hjemmelivssolidaritet og raushet for hverandre.

Nå er tiden for å finne de små lyspunktene og smilene i hverdagen som maksimerer mot og minimerer smitte. Det betyr at du som nå opererer som barnehagepedagog, førskolelærer, russerådgiver og arbeidstaker fortjener, og behøver, like mye kudos og klapp på skulderen som hvis du bare utførte en av arbeidsoppgavene.

Husk håndvask, kaldt hode og varmt hjerte! Husk å le, å ringe en venn og å ta vare på deg selv. Det blir bedre, og vi er heldigvis ikke alene, selv om livet kan føles ensomt akkurat nå.

Varm virtuell hilsen fra hjemmekontoret med to frynsete foreldrehjerter, klesvask og havregrøt på.