Sandra Spjelkavik om Singellivet
«Lag flere barn», ba Erna Solberg. Da har jeg en idé
Å finne seg en kjæreste, er ingen lek. Det skal kysses noen frosker på veien, mener single Sandra. Likevel er det én dag i året hun ikke ville ha drømt om å dra på date.
Dette er en kommentar og representerer forfatterens meninger.
Februar står for døra, det er bare å spenne fast setebeltet!
For februar er kanskje den måneden med færrest dager, men det er også den måneden som føles som om den har absolutt flest.
Det er en skikkelig seig måned. Det er fortsatt mørkt og kaldt ute, desemberkosen er over, og følelsen av nytt år, nye muligheter (spesielt på SATS) som du kjente på i januar, har du definitivt parkert nå.
Kjøpehysteriet som vi har sett de siste månedene, er endelig et tilbakelagt kapittel.
Det starter med Black Week, som glir sømløst over i Black Friday (er ikke fredag en del av uka, da?), tett etterfulgt av Cyber Monday.
Så kommer desember og siste innspurt på gaver og storinnkjøp, før januarsalget – salget over alle salg – tar sluttspurten og tømmer lommeboka vår fullstendig.
Endelig er det over. Tror vi.
Men der står plutselig Valentine’s Day og banker på døra. Eller i hvert fall på døra til alle som er i et forhold.
– Nå høres jeg misunnelig ut
Valentine’s Day, kjærlighetens dag. Er det lov å si at det er en tøysedag? I hvert fall i min bok.
Jada, nå er jeg singel – jeg vet. Men jeg har jo vært i forhold før, og jeg syntes det var en tøysedag den gangen også.
Valentine’s er enda et konsept hentet fra det store utland, nærmere bestemt United States of America.
For det er bare amerikanere som kan lage såpass mye halloi ut av det enkle faktum at man har en kjæreste.
Nå høres jeg misunnelig ut, og kanskje er jeg litt misunnelig også.
For det er klart at denne dagen, som er en feiring av romantikk og kjærlighet over hele verden, ikke er like stas når du sitter hjemme alene og føler deg som Bridget Jones.
Da er det vanskelig å juble for røde roser og hjertesjokolader som du ikke får. Du får det veldig trykket i trynet at «hey, du er alene, du».
Og selv om jeg syntes det var en tøysedag også når jeg hadde kjæreste, så skal jeg være den første til å innrømme at det likevel var litt stas når han inviterte meg ut på middag på denne dagen.
Jeg er jo ikke en fullstendig iskald sjel.
Les også: Sigrid Bonde Tusvik og kjæresten åpner opp om forholdet: – Sigrid er ekstraordinær
Tikk-takk, tikk-takk
Nå er jeg 35 år og har vært singel i litt over ett år. Og det kjenner man jo litt på.
Selv om det er fantastisk fint, så er det jo også noe litt sårt ved at din fem år yngre søster får sitt første barn med sin store kjærlighet, mens du selv fremdeles kler deg ut som sexy katt på Halloween.
Ikke misforstå; det å bli tante, er det mest magiske jeg noensinne har opplevd, og jeg elsker den lille karen høyere enn alt. Men det ble samtidig en påminnelse om hvor jeg står i livet akkurat nå.
Det ble også det siste, lille sparket i rumpa som jeg trengte for å sette i gang med noe jeg hadde tenkt på en liten stund.
Nemlig å fryse ned egg – hvis jeg var så heldig å ha noen friske, vel og merke.
For det er jo bare ett av de mange fantastiske loddene som vi kvinner har trukket i livet; nemlig at vi har en biologisk klokke som tikker og minner oss på at fruktbarheten vår har en utløpsdato.
Det skulle jeg helst vært foruten. Men som en forsikring fryser jeg nå ned egg før de går ut på dato, slik at jeg senere skal kunne velge.
Jeg føler meg veldig heldig som har denne muligheten, på flere måter enn bare én. For kan vi snakke litt om hvor dyrt det er?
Det koster flesk å gjennomføre denne prosedyren, pluss en årlig «husleie» for å ha eggene på frys. Og du må ikke tro at man får noen økonomisk støtte fra staten til dette.
Neida, alt må du ta fra egen lomme. Det er flott at muligheten finnes, men det er ikke alle forunt å kunne ta seg råd til å prioritere det.
«Lag flere barn», ba Erna Solberg om i sin nyttårstale i 2019.
Javel, Erna, og den nå sittende regjering, da er det kanskje en idé å gjøre nedfrysing av egg mer økonomisk tilgjengelig, siden det tross alt er – og jeg siterer Jonas – «vanlige folks tur»? Det er i hvert fall noe å vurdere. Takk for meg!
Lett å avsløre
Men tilbake til Valentine’s. Som jeg sa; det var stas å bli invitert ut på middag da jeg hadde kjæreste. Men det var ikke Valentine’s Day som gjorde det stas, det var generelt bare hyggelig med en middag ute.
For på Valentine’s er jo restaurantene tettpakket med kjærestepar, og følelsen av å være én av dem, føltes bare litt krampaktig og kleint.
«Se på oss, vi er kjærester», liksom. Kan vi ikke bare spise ute på en helt vanlig fredag?
Så Valentine’s har aldri vært noe for meg. Og den feires ikke sammen med noen i år heller, for jeg får meg faktisk ikke til å gå på en første date ute på Valentine’s Day.
Omringet av kjærestepar som spiser kliss-klass til både forrett, hovedrett og dessert, så blir det fort ganske avslørende om du er der på første eller andre date.
Som om ikke det er kleint nok å gå på første date i offentligheten alle andre dager i året. Man vil jo helst gli litt inn i mengden når man er på date, ikke gjøre seg særlig bemerket.
For jeg vet med meg selv at jeg merker veldig godt når folk er på første date på bordet ved siden av meg på eksempelvis en kafé. Det går sjelden ubemerket hen.
Jeg opplevde faktisk en gang å få blomster på første date …. midt på lyse dagen! Vi skulle bare møtes til en kaffe.
Sånt blir for meget for meg. Han kunne like godt stått der med et svært banner med teksten: «Hei, Sandra! Det er meg, Tord, fra Tinder».
Det ble med den ene daten.
Genialt! Og litt creepy ...
Men jeg koser meg også med datingfasen, altså. Jeg synes jo det er utrolig kjekt å bli kjent med folk generelt, og det er jo en fordel når man skal date.
At samtalene flyter lett, og at jeg faktisk trives med å stifte nye bekjentskaper. Og der har jeg litt selvtillit; jeg vet at skravla går uansett.
Men å finne seg en kjæreste, er ingen enkel lek. Det skal kysses noen frosker på veien. Men jeg stresser ikke med det – det som skjer, det skjer, tenker jeg. Men noen dager så hadde det vært fint med en kjæreste.
Søndager for eksempel. En søndagskjæreste, det hadde vært hyggelig. Det er et tilbud de skulle hatt på Foodora. V
ed siden av burger og fries, så kan du også bestille en armkrok å sitte i mens du ser på film. Genialt! Og litt creepy. Men mest genialt!
Jeg hadde (kanskje) bestilt en sånn.
Alle forhold må vannes
Valentine’s i USA er som alt annet i USA: too much! Det spares ikke på noe. Og vi elsker jo å kopiere Unaiten. Problemet i Norge, føler jeg, er at vi kopierer litt sånn halvveis.
Jeg håper at en fremtidig kjæreste for det første ikke leser denne spalten, for da blir det aldri noen Valentine’s-feiring på meg igjen.
Men mest av alt håper jeg at en fremtidig kjæreste går all in på Valentine’s. Full pupp! American style!
Jeg snakker ballonger, bamser, sjokoladekonfekt formet som et hjerte, gjerne et klissete kort og røde roser. Kanskje hest og kjerre?
Nei, det blir for mye. Men du skjønner. Jeg vil at han gjør det ordentlig kleint, så kan vi le litt av det sammen.
Jeg vet at jeg tuller mye med Valentine’s nå, og denne merkedagen er kanskje ikke noe for meg. Eller kanskje jeg bare er misunnelig, hvem vet.
Men skal jeg være dønn ærlig, så håper jeg at Valentine’s er noe for deg. Jeg håper at dersom du er i et forhold og setter pris på romantiske gester, faktisk blir gjort litt ekstra stas på i dag.
Alle forhold trenger å vannes litt innimellom for å holdes liv i, og Valentine’s er en perfekt anledning til å gjøre nettopp dette. Vise at du setter pris på den du deler livet med.
Så hvis du leser dette i dag og er i et forhold; plukk med deg en blomsterbukett på vei hjem fra kontoret, eller bestill et bord på en hyggelig restaurant.
For selv om det for noen (les: meg) kan oppleves som en litt krampaktig dag, så er det aldri feil å bli satt litt ekstra pris på – uansett hvilken dag det er.
Happy Valentines! Jeg har en date med Bridget Jones.
