De blå sidene

Da vi ble skilt, tok jeg et valg som nesten ingen forsto

Da William var fem år, bestemte Jens og jeg oss for å gå ifra hverandre. Da tok jeg et ganske spesielt valg.

Pluss ikon
HISTORIE FRA VIRKELIGHETEN.
HISTORIE FRA VIRKELIGHETEN. Foto: Getty Images (Illustrasjonsfoto)
Først publisert

Endelig kom den store dagen for sønnen min William. Han har tatt sertifikatet i dag og besto med glans.

Så i kveld skal vi ut og feire både 18-årsdagen og sertifikatet. Vi blir mange rundt bordet, for vi er en stor familie. Bakgrunnen for det er ganske spesiell.

Det som gjør min historie annerledes, er at jeg ga slipp på William for mange år siden. Faren hans Jens og jeg var ungdomskjærester, og jeg ble gravid da jeg var 20 år.

Å bli foreldre såpass tidlig var ikke noe vi planla, men det var heller ingen stor krise. Den gangen trodde vi at vi skulle være sammen for alltid, men slik ble det ikke.

For Jens var det stort å få en sønn. Han var opptatt av jakt og fiske, akkurat som hans far. Og William ble tidlig med på hytta, hvor det ble fisket og gått i fjellet. Selv orket jeg ikke alt dette, jeg kjedet meg og ble hjemme.

Da William var fem år, bestemte Jens og jeg oss for å gå ifra hverandre, og det lå i kortene at vi skulle ha delt omsorg. Men så snakket jeg tilfeldigvis med to søstre som hadde bodd hos hver av foreldrene sine annenhver uke, og de mente at jeg ikke burde utsette William for det. I alle fall ikke når han var så liten.

Jens og jeg ville uansett prøve det ut. Og ganske riktig. Etter at vi hadde flyttet fra hverandre og William skulle bo hos oss annenhver uke, merket vi begge at han var mer trøtt og uopplagt.

Det var tydelig at det stresset ham å bytte bosted, og han innrømmet også på et tidspunkt at han syntes at det var slitsomt.

En del av meg ønsket at vi skulle fortsette som før, i håp om at det skulle gå seg til og bli lettere for William. Samtidig hadde jeg samtalen med disse to søstrene i bakhodet, om at det ikke alltid er like lett for barn å bytte bosted.

Det handlet om behovene til Jens og meg i første omgang, at vi ville ha William like mye. Og at William skulle få like mye tid sammen med oss.

Les også (+): Jeg visste hun var forelsket i en gift mann. Jeg fikk sjokk da jeg skjønte hvem det var

Vi ble enige

Jeg gikk dermed i tenkeboksen for å finne en løsning som var til Williams beste, og det eneste jeg kom frem til, var det var til Williams beste at han bodde fast hos faren sin. Han kunne komme til meg når han selv ønsket det og det passet for alle sammen.

Jens og jeg snakket mye om denne løsningen, som Jens var veldig positiv til.

For Williams del ville det bli stabilt og forutsigbart, på en helt annen måte. Og løsningen i seg selv krevde et godt samarbeid mellom Jens og meg.

Heldigvis klarte vi å bli enige. William skulle bo hos Jens, og vi skulle treffes jevnlig alle tre i tillegg til at William kunne overnatte hos meg i helgene når det passet.

En fri avtale, med et felles ansvar for å gjennomføre regelmessige samvær.

Jeg tror at jeg er en heldig mamma. For gjennom hele oppveksten til William har jeg blitt inkludert i alt som har med ham å gjøre, også etter at Jens fikk ny samboer og ble pappa til to barn til.

Jeg vet at han var veldig tydelig på at det var slik det skulle være da han fikk ny kjæreste, og at han ikke kunne være sammen med noen som ikke kunne akseptere at Williams behov kom aller først.

Om ikke jeg har blitt en nær venninne med Therese, som er samboeren til Jens og Williams stemor, så har vi i alle fall blitt godt kjent med hverandre gjennom alle disse årene. Hun er veldig inkluderende og inviterer meg så fort det er et eller annet de skal feire.

Jeg har også vært hos dem på lørdagskvelder hvor vi har grillet og hatt det hyggelig sammen. Det har ufarliggjort hele situasjonen, og jeg har aldri vært en trussel for deres forhold.

Jeg har stått litt på sidelinjen under oppveksten til William og sett at han har hatt det veldig bra. Han fikk tidlig fiskestangen i hånden, og han har også vært med på jakt. Familien til Jens har en hytte på fjellet, som William elsker å være på.

Der har han tilbrakt helger og ferier, og jeg vet at han har koser seg når han er det. Han er en ung gutt med sunne interesser. Jeg tror faktisk at det at jeg la mine egne følelser til side den gangen Jens og jeg gikk ifra hverandre, har vært til Williams beste på alle måter.

Han har vokst opp sammen med sine to søstre, i et hyggelig nærmiljø, og han har levd et normalt familieliv som har vært trygt og stabilt.

Les også (+): Jeg hadde mann og barn og var så lykkelig. Jeg kunne ikke tro det han en kveld fortalte

Stødig i mitt valg

Hadde han bodde sammen med meg, hadde det vært annerledes, for da hadde det stort sett blitt bare ham og meg. Men han har hatt meg der hele tiden og kommet og gått som han har ønsket.

Til tider har det likevel ikke vært så lett, det innrømmer jeg. Jeg har bodd alene siden bruddet med Jens og har selvsagt savnet å ha ham rundt meg.

Det har også vært noen negative og kritiske kommentarer gjennom årene. Jeg vet at folk har tenkt at jeg er en dårlig mamma siden jeg ikke har bodd sammen mitt eget barn. Det har vært noen som ikke har forstått valget mitt.

Heldigvis har jeg bestemt dette selv, og jeg har alltid visst at det har vært et riktig valg. I tillegg har jeg vært med på veldig mye av det han har holdt på med, og det har også gitt morsrollen min en trygghet jeg har trengt.

Jeg er på ingen måte ikke en dårligere mamma fordi sønnen min har vokst opp hos pappaen sin.

Etter at han ble tenåring, har han ofte kommet til meg på eget initiativ, og vi har det alltid hyggelig sammen. Nå ser jeg at han begynner å bli voksen, og jeg vet at mye kommer til å endres.

Han skal i militæret, han har livsdrømmer og mange planer. Relasjonen vår har heldigvis et godt fundament, spesielt fordi jeg aldri har hatt en oppdragende rolle i livet hans, mer veiledende.

Det gjør at jeg vet med sikkerhet at han vil komme til meg like mye som han vil komme til faren sin nå i voksen alder.

Jeg gleder meg over at vi kan samles alle sammen i kveld og feire ham og det at vi har klart å bevare et godt samarbeidsklima gjennom alle disse årene.

Det er likevel både sårt og vemodig at vi sånn sett har kommet til veis ende, og at William skal starte på sitt eget voksne liv etter videregående.

Årene har gått fort, og plutselig er vi her vi er i dag. Som en slags avslutning skal jeg også takke Jens og Therese for alt de har gjort og bidratt med i oppveksten til William.

Og for at de alltid har inkludert meg og latt meg være en naturlig del av deres familie.

Artikkelen ble opprinnelig publisert på «De blå sidene» i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.

Les flere saker: Historier | Erotiske noveller