Kommentar: Forbilder
«Velkommen til verden, lille gutt eller jente. Dette er forbildene deres»
Har vi blitt feilinformert om livet? Jeg vil påstå det, skriver Dora Thorhallsdottir.
Dette er en kommentar og representerer forfatterens meninger.
Har du en indre Pippi som er blitt plassert på en hylle? Fordi du har blitt tvangs-foret med idealet om en perfekt kvinne som bare er snill og grei? Men så er den rollen så trang og kjip at du holder på å sprekke? Kanskje på tide å hente fram din indre Pippi og begynne å leve DITT liv?
Hvordan har det seg at kvinner i alle aldre har så lave tanker om seg selv?
Hvordan har vi havnet der, i 2024, at så mange kvinner tror at fordi de ikke er perfekte, så er de ikke bra nok som de er?
Det er selvsagt komplekst bilde, men her er av noen av grunnene til at det er blitt sånn.
Vi lærer at kvinner er underlegne
Kvinner eier ÉN prosent av verdens eiendom. Tenk det! Vi utgjør 50 prosent på kloden, men likevel har det vært slik at det er menn som styrer, overalt!
De kriger og holder på, mens «kvinner og barn», som det heter, er satt på tilskuerbenken og får ikke gjort noe til eller fra med disse ekstremt umodne, narsissistiske og akterutseilte neandertaler-mennene som trenger å booste egoet sitt (ja da, det siste var ikke så objektivt skrevet, men herregud, det er jo tilfellet med Netanyahu, Putin, Trump, osv.).
Og så har vi voldtekter, hvordan synes vi det er blitt håndtert gjennom tidene? At vi ikke har samtykkelov er jo egentlig helt utrolig! Eller hva med abort? I store deler av verden er abort ulovlig, fordi kvinner kan visst ikke bestemme over egen kropp.
Det samme kan sies om kjønnslemlestelse, tvangsekteskap og æresdrap. Er det ikke interessant at alt dette jævlige som pågår fremdeles, kun angår jenter?
Les også: Dora og Jan Tore hadde satt bryllupsdatoen da de fikk en surrealistisk beskjed
Hva fôrer vi jenter med?
Helt fra jenter er små, fôres de med det søte. Det er så nusselig og pent. Og historiene, fortellingene om jenter? Jo de er så snille, så snille, så snille.
Aldri vanskelige, sinte eller tverre, nei takke seg til den føyelige, skjønne jenta som det ikke er noe bråk med. Og gutta? Jo tøffere, jo bedre. Velkommen til verden, lille gutt eller jente, dette er forbildene deres.
Ikke rart vi blir oppdratt til å tro at vi skal stille oss rolig bak i køen, i stedet for å gå vår egen vei.
Og så kommer ungdomstiden, og der øyner skjønnhetsindustrien pengene som ligger i å konstant fortelle unge jenter at de er et evig oppussingsprosjekt.
Du kan kjøpe sminke, kremer og produkter for å forbedre det stusslige du har fått fra naturens side. Og husk at det å bli eldre er en skikkelig uting!
Har du nettopp født et barn? Kom i form med en gang! Du vil vel ikke forfalle?!
Du blir aldri pen nok, husk det. Verdien din ligger i utseende, og dermed er ingen fornøyde med det de ser i speilet. Alltid noe som kan fikses.
Til og med ukeblader til kvinner over 45 er stappfulle av slankeoppskrifter og måter å se bedre ut. Jeezus, når skal vi skifte fokus?
Og hva med helsen vår? Forskning har kun hatt menn i fokus, derfor er kvinnehelse så fullstendig neglisjert.
Kvinner skal liksom bare tåle mensen-smerter og «kvinneplager» som overgangsalderen. Ikke gjør så mye ut av det, bare gå der og lid i stillhet, ingen vil vite om det!
Hun er så mye …
Det finnes mange andre eksempler på at kvinner blir dempet fra de er små, fortalt at de ikke må være vanskelige eller ta for mye plass, og hva gjør det med oss?
Jo, jeg sitter i terapirommet og hører om hvordan kvinne etter kvinne føler at hun har mistet seg selv. Er stappfulle av komplekser og følelsen av å ikke strekke til.
Det er ikke nok bare å være seg selv, de burde være mer. Og bedre. Sunnere, slankere, penere, gladere.
Vi som vokste opp med Snøhvit, som var dritpen og var glad for å kunne vaske og rydde hos sju menn … har vi feil fortellinger i hodet? Har vi blitt feilinformert om livet? Jeg vil påstå det.
Og jeg har absolutt vært der selv, det er derfor jeg har dette engasjementet! Jeg trodde i så mange år at hvis jeg bare skjerper meg, så blir livet bra.
Jeg ble helt utslitt av å tilpasse meg. Det måtte et samlivsbrudd til med barnas far før jeg skjønte at det er JEG som bestemmer i mitt liv.
Men herre-gud så skummelt til å begynne med, for liker folk meg egentlig når jeg ikke bare er medgjørlig og grei? Men en som sier ifra? Det viste seg å være det lureste jeg har noen sinne gjort.
Les også (+): Kjæresten min hadde fridd. Da gjorde venninnen min det utenkelige
Pippi til folket!
Når skal vi ta innover oss at vi er blitt indoktrinert til at vi ikke holder mål? Har vi fått nok? På tide med annet forbilde og hive alt dette opplegget om å være perfekt over bord?
Det er her jeg vil trekke fram Pippi som det ultimate forbildet. Gamle, gode Pippi, som er en helt annen heltinne enn de skjønne prinsessene som bare gikk og ventet på en prins.
Pippi var og er the real deal. Hun er sterk og ingen tør å kødde med henne. Hun går sin egen vei, gjør akkurat som hun vil og driter i hva andre synes. Og jo da, hun får kjeft av flere for å ikke passe inn i idealet, men blir hun roligere, gråere og stillere?
Oh no! Hun står støtt i seg selv, selv om det koster. For hun er seg selv! Ikke er hjemmet helt på stell, ikke kler hun seg som de andre, ikke er hun opptatt av å tilpasse seg, hun er selvsikker, og vil hun kjøpe 18 drops en dag, ja, så gjør hun det.
Poenget er: Vi vokste opp med Pippi, men det var de yndige prinsessene som det var flest av, og det har fortsatt. «Vær snill og se pen ut (og helst med flat mage)» er fremdeles det som heies fram overalt, en slags fortsettelse fra Askepott og Tornerose.
Vi trenger å gi Pippi mer plass! Som et ideal å se opp til. Ikke be om unnskyldning for å leve akkurat slik du gjør. Tenk oftere: Hva ville Pippi har gjort?
Og hvem vet, kanskje du hører en lav stemme inni deg si:«Gjør som du vil og drit i hva de andre mener». Det er en Pippi i oss alle. På tide å slippe henne fri!
