TENÅRINGER I HUS:
– Da pappaen spurte datteren (14) om hun hadde husket matpakke, ble han bedt om å holde kjeft og kalt for «pedo»
Et av mine beste råd til faren, er å ikke ta det personlig, skriver Kjersti Salvesen.
Dette er en kommentar og representerer forfatterens meninger.
«Hun var veldig treg med å stå opp. Så brukte hun en evighet på å finne det perfekte antrekket! Derfor fikk hun dårlig tid. Hun trampet inn i gangen, dro desperat ut skuffene i kommoden – og slang alle luer og skjerf som 'ikke holdt mål' fra seg på gulvet. Jeg ble jo irritert, men hadde samtidig lyst til å vise litt omsorg før hun dro på skolen. Så jeg spurte om hun hadde fått med seg maten jeg hadde laget. Gjett hva hun svarte?» spurte faren til en fjortenåring jeg snakket med.
– Hun kalte meg pedo.
Jeg sa at det ikke var så lett å gjette seg til, men at han sikkert ikke fikk den responsen han ønsket. Faren ristet på hodet.
«Tvert i mot. Datteren min ba meg holde kjeft og kalte meg pedo! Deretter smalt hun døren igjen ...» sa han etterfulgt av et tungt sukk.
Faren pleide ikke å lage matpakke til tenåringsdatteren lengre, men skjønte at hun ikke kom til å rekke det selv – og tenkte hun ville bli glad om han fikset det.
Tenåringer som sårer oss
Kjersti Salvesen har jobbet som foreldrelivs- og relasjonsjournalist i over 20 år, og har skrevet flere bøker, blant annet om relasjoner med barn.
Er utdannet journalist, har senere studert kommunikasjon og samfunnskontakt.
Har snart fullført en treårig EQ-terapeututdannelse ved EQ Institute i Oslo, som er godkjent som et alternativt behandlingstilbud fra Helsedirektoratet.
Kjersti bor i Asker utenfor Oslo og har tre barn og ett bonusbarn.
Faren var provosert, såret og rådvill. I går hadde han vippset henne for kafébesøk – og dagen før for en ny bukse. Det var ikke en takk å hente, knapt et smil. Et par dager tidligere hadde datteren hatt et skikkelig raserianfall under middagen. Faren skjønte ikke egentlig hva som gjorde henne så sint, men trodde det handlet om noen utfordringer mellom jentene i klassen.
Han hadde snakket med andre foreldre som også sa at det var en del posisjonering, baksnakking og utestenging. Faren og samboeren (fjortenåringens bonusmor) forsøkte å ta det opp rundt middagsbordet for å se om de kunne hjelpe henne.
Da endte datteren opp med å kalle bonusmoren for ei hore. Lillesøsteren reagerte og sa at det var slemt å si, noe som endte med at fjortenåringen lugget henne kraftig.
Frata gode eller belønne?
Helgen etter var det meningen at alle jentene i klassen skulle komme på pizza og brus. Planen var at far og datter skulle lage pizza sammen i en nyinnkjøpt pizzaovn.
Men nå var faren i tvil om han orket likevel. Han syntes heller ikke datteren fortjente det etter å ha vært så frekk og kjip mot hele familien, som han sa.
«Vi bør vel heller frata henne noen goder så lenge det er sånn som nå? Og belønne henne når hun begynner å oppføre seg litt hyggeligere?» undret faren.
Les også (+) Mine og dine barn» ble et problem i forholdet
Elsk meg mest når jeg fortjener det minst
Jeg svarte at det er vanskelig å gi et tydelig og enkelt råd, men at det helt overordnet er lurt å reflektere over dette: «Elsk meg mest når jeg fortjener det minst. For da trenger jeg det mest».
Det rører seg mange følelser i alle mennesker – og det vi dypest sett lurer på, er: «Er jeg god nok? Ser du meg? Er du der for meg når jeg trenger deg?»
Det er grunnleggende spørsmål om tillit og kjærlighet, som både barn og voksne søker svar på. Vi trenger å bli elsket ubetinget for de vi er.
Les også: Dora Thorhallsdottir: Ti tips til tenåringsforeldre
Finn balansen
Når mennesker er usikre og frustrerte, noe tenåringer ofte er, blir de nærmeste testet ut: «Tåler du meg nå?» Da trenger tenåringen at du er større, sterkere og rausere enn hun selv er.
Hun trenger at du evner å være overbærende. Når det er sagt: Du trenger å finne en balanse mellom det å se gjennom fingrene – og samtidig understreke at du ikke aksepterer at hun lugger lillesøster, eller skader henne eller andre på annen måte.
Å forstå er å gi slipp
I tenårene skjer det en enorm utvikling, både når det gjelder identitet og biologi. «Tenåringshjernen er under konstant ombygning. Den er vanskelig å forstå, fordi det hele tiden skjer endringer i hjernen. Derfor reagerer heller ikke tenåringer rasjonelt.
De er gjerne sure fordi hele situasjonen er ubehagelig, og de forstår ikke selv hvorfor de reagerer som de gjør», ifølge artikkelen «Hvorfor er tenåringer så sure?» publisert på forskning.no. Så hvordan kan vi forstå tenåringer som ofte ikke forstår seg selv?
Svaret ligger i å akseptere at det skjer store endringer i tenåringshjernen. Forstår vi voksne dette, er det lettere å ikke bli trigget – og kunne å gi slipp på «nå må hun f... meg skjerpe seg»-holdningene.
Ikke ta kritikken personlig
Et annet råd er å ikke ta tenåringens adferd og uttalelser personlig. Det handler om hva som skjer i dem, ikke om deg. At fjortenåringen brukte ord som «pedo» og «hore» betyr ikke at hun mener faren er pedofil og bonusmoren ei hore. Det kan derimot være et forsøk på å «stikke litt», utfordre og igjen: Teste. «Er jeg elskbar?»
I tillegg er det viktig å være klar over sjargong og kultur. Mange steder bruker tenåringer ord uten å legge det samme i dem som det vi voksne gjør. Enkelte bruker ordet «pedo» uten en gang å vite hva det innebærer.
Ordbruken kan være røff. «Gå å heng deg» eller «gå å ta selvmord» er også uttrykk som benyttes i noen ungdomskulturer. Det kan bety «skjerp deg» eller «du er helt på jordet». Det er selvfølgelig greit å mene at dette er en idiotisk uttrykksmåte, men i møte med tenåringen din: Ikke ta det personlig.
Les også: (+) Jeg gledet meg til å bli farmor, men mormor tok fullstendig styringen
Du er den voksne
I relasjoner med trasige tenåringer står vi i fare for å bli trasige selv. Da er det viktig å vite: I relasjonen til et barn og en ungdom, har du hundre prosent ansvar for kvaliteten på relasjonen. I relasjonen til partneren din og andre voksne, har dere femti prosent ansvar hver.
Så pust med magen, behold roen og vis at du elsker tenåringen din. Uansett. Samtidig er det, som nevnt, viktig å være tydelig på at det å skade noen, eller å ødelegge ting, ikke er akseptert.
Men også når dette skjer (hold deg fast): Vis at du grensesetter med hjertevarme og kjærlighet i bunn. Om fjortenåringen til pappaen jeg snakket med burde la henne få lov til å ha besøk av klassevenninnene?
Hver enkelt forelder må kjenne på sin egen kapasitet og personlige grenser. Men å si at hun ikke får lov – fordi hun har oppført seg dårlig, eller må skjerpe seg og vise foreldrene mer respekt, før hun får invitere vennene hjem? Dét synes jeg er en utdatert og misforstått oppdragelse.
