Ta vare på nysgjerrigheten
Hvem av trekkfuglene rekker opp vingen og sier «nå er det på tide å dra»?
Vi voksne har en tendens til å ville ha et korrekt svar på alt. Men en samtale i strandkanten med sønnen på fem fikk spaltist Anja Hammerseng-Edin til å undres.
Dette er en kommentar og representerer forfatterens meninger.
– Moa, de fuglene der, som flyr hit hver gang det er sommer. Hvorfor blir de ikke bare der det er varmt hele tiden?
Leo og jeg satt på stranden sammen mamma og spiste frokost. Jeg smilte.
Elsket spørsmålet. Og øyeblikket.
Sitte i ro på en strand og bare kikke. På havet. Fuglene.
Sammen med en nysgjerrig, liten gutt på fem som faktisk er interessert i å fundere over livets store og små mysterier.
Kanskje har du også hatt slike øyeblikk? Små øyeblikk av undring. Det er i de øyeblikkene vi kan velge å bli korrekte – eller lekne.
Det er forskjell på spørsmål og undring. Og jeg visste i dette øyeblikket at det var undringen som skulle ivaretas. Hvis ikke, hadde Leo lagt til setningen: «Kan du spørre Siri?».
Den (ofte) smarte, digitale assistenten Siri er for Leo det de store, tykke leksikon-bøkene var for meg da jeg var liten.
Jeg kikket opp på himmelen. Fuglene fløy over oss i fantastiske formasjoner.
Mamma og jeg ble værende i samtalen. Og vi innså at Leo var fornøyd bare med spørsmålet og øyeblikket av undring. Han trengte ikke svar. Nå var det lek med ball som var interessant.
Vær nysgjerrig
Vi voksne har en tendens til å ville ha et korrekt svar.
Men hva hvis fuglene denne sommeren kan minne oss om undring? Kreativitet. Istedenfor korrekte svar?
Klart det finnes korrekte svar på trekkfugler sitt instinkt om å dra hit om sommeren. Men det er også mulig å undre. Være nysgjerrig.
Hvem av fuglene rekker opp vingen og sier at det er på tide å dra? Er alle enige? Er det uenigheter internt om hvor de skal?
Hva skjer underveis når noen blir truffet av fly? Blir det dårlig stemning i gruppen? Vil de to i midten da begynne å prate om at det alltid skjer når Kåre er front? Og at alt var bedre for et kvarter siden, da Bjørg ledet an?
Og vil de andre fuglene da begynne å kritisere kritikken fordi den har skjult feministisk agenda?
Eller vil det være en tilgivende fugl blant dem, som alltid lever i øyeblikket og sier: «Alle gjør feil. Alt som kommer, går over. Også livet. Men nå er vi her.»
Ikke vet jeg.
Men det jeg vet, er at vi alle er født med nysgjerrighet og kreativitet. Og vi kan bruke det til vår fordel, men ofte får vi bare tilgang på den når vi våger å undre.
Hva hvis det er mulig at livet er fullt av mirakler dersom vi følger med og ser etter dem?
Les også: – Han løftet knyttneven og smalt den i bordet!
Ro og uro
Dette øyeblikket med Leo fikk meg til å undre. Hvor kommer gode ideer fra? Hvor kommer slike øyeblikk av intens tilstedeværelse fra?
Sannheten er at det kommer fra stillheten og roen inni meg selv. For det er bare jeg som kan oppleve det. Mamma, Leo og jeg kan sitte på samme strand. Få samme spørsmål, men like fullt oppleve situasjonen totalt ulikt.
På samme måte kan jeg sitte på den stranden en dag, med masse uro i kroppen og fokuset vandrende vekk fra øyeblikket jeg er i med Leo og mamma. Til samtaler jeg har hatt tidligere, som jeg ville håndtert annerledes, eller til oppgaver jeg skal løse senere.
I den tilstanden ville øyeblikket også blitt helt annerledes enn slik jeg opplevde det. Og hvem kan gjøre den jobben, som sikrer at det er mulig gi plass til undring? Kreativitet? Tilstedeværelse? Lekenhet?
Det er meg. Og kun meg.
Det er en innsidejobb. Det er derfor jeg er så stor tilhenger av stillhet. Og meditasjon. For det skaper rom. Tilstedeværelse.
Og viktig innsikt.
Les også: (+) Da jeg leste meldingen, oppdaget jeg den store, mørke hemmeligheten til mannen min
Den viktige stillheten
Hvis du ser på hånden din og tenker på fingrene som symboler for tankene dine, så sprik med fingrene. Og se at det åpner seg opp et lite mellomrom mellom hver finger.
Dette mellomrommet er stillhet. Plass. Til å la nye ideer komme til deg. Og la eksisterende historier bli synlige for deg.
Hva hvis du kan undre litt over de historiene du selv bærer på? Med nysgjerrighet? Åpne opp for kreativiteten? Og kanskje til og med muligheten for at du ikke nødvendigvis sitter på hele sannheten allerede, bare fordi historien føles ekte for deg?
Se på denne historien, som det er mulig å bære på:
Min stemme er mindre verdt,
så ikke kom og fortell meg at
JEG kan spre glede og utgjøre en forskjell for noen.
Jeg vet sannheten.
Jeg lar meg stoppe av kritiske blikk og mennesker som forsøker å holde meg nede.
Jeg vil ikke engang åpne opp for at
det finnes gode verdier inni meg, som verden trenger.
Legg merke til følelsen når du leser den. Hvordan tror du entusiasmen til en person som bærer på denne historien, er på en strand med et barn som fortsatt er full av undring?
Les nå samme historien igjen, men start med den nederste setningen, og les oppover.
Hva skjedde? Hvilke følelser oppsto?
Jeg håper Leo bevarer undringen sin. Både til livets små og store spørsmål. Til det han ser utenfor seg selv, og det han opplever inni seg selv.
Ta vare på nysgjerrigheten. Ta vare på undringen. Det kan skape en frihet. Glede. Tilstedeværelse.
Denne saken ble første gang publisert 31/07 2024.
