Spaltist Anja Hammerseng-Edin
«Det er helt greit å kjede seg i ferien»
Mange dagdrømmer om et bedre liv. Hva med å heller finne det positive i det du har? Anja Hammerseng-Edin lærte tidlig hva hun bør gjøre for å lykkes med drømmen: – Finn på noe.
«UT …» Pappa kikket på meg og pekte bestemt mot utgangsdøren.
«Men pappa, jeg har kommet helt til stjerneverden i Super Nintendo …»
Blikket til pappa var like bestemt. Med kjærlighet, uten snev av antydning til at Super Nintendo skulle få ham til å ombestemme seg, så jeg forsøkte meg en siste gang: «Men, jeg har jo ikke noe å gjøre ute. Det er INGENTING å gjøre her på denne gården alene.»
Pappa rikket seg ikke, og svarte: «Finn på noe …»
Trenes opp i kreativitet
Jeg var elleve år. Midt i sommerferien. Og pappa tok ikke på seg rollen som min bestevenn, som skulle hjelpe meg med å finne på noe. Han tok på seg rollen som min pappa. Som ville hjelpe meg med å se at jeg kunne finne på noe selv. Jeg tvilte. Sterkt.
To minutter senere var jeg i full lek i låven – alene, hvor min imaginære bestevenn MacGyver og jeg skulle løse et verdensproblem med en gammel hestekjerre som redskap.
Jeg så det ikke da, men setningen «finn på noe» har jeg hørt såpass mange ganger gjennom oppveksten at det har formet meg. Det har formet min tro på at selv om det suger, så kan jeg faktisk finne på noe. Også de gangene hvor jeg ikke vet verken hva eller hvordan i det øyeblikket jeg starter.
Jeg har skapt min egen jobb i 15 år, og før det skapte jeg nye skudd og pasninger på håndballbanen. Fordi jeg har tenkt at det er mulig å finne på noe.
I årets sommerferie er jeg selv mamma for en gutt på elleve og en på fire. Og tankene vandrer ofte tilbake til pappa som rollemodell. Er det greit at gutta kjeder seg litt i ferien? Slik at de lærer seg å finne på noe?
Jeg trener på det. Kan kjenne på at samvittigheten gnager når jeg står for min versjon av «ut». Det er der jeg vokser. Og innser forskjellen på mammarollen og bestevennrollen.
Jeg må tørre å være mamma. Minne meg selv om at kreativitet er noe av det fineste pappa trente meg opp i.
Noen ganger sammen med ham, men veldig ofte alene. Og nettopp kreativitet har vært min store styrke i livet. En av mine sterkeste egenskaper.
Fordi pappa turte å si UT.
Å være alene med seg selv
Det viser seg at nettopp det å kjede seg litt kan føre til kreativitet. John Eastwood, en psykolog ved Boredom Lab ved York University, forteller at det nærmest oppstår en mental kløe etter å engasjere tankene og fantasien vår når vi kjeder oss. Og hva gjør folk flest når det klør? Jo, de klør tilbake.
Les dette gjerne med et smil. Forsøk å unngå å la deg friste til å si nei til all lek med ungene, etterfulgt av setningen: «Anja skrev i Kamille at jeg aldri skulle leke med deg».
Så denne setningen er til deg, kjære barn på elleve år:
Anja mener IKKE at foreldrene dine ikke skal leke med deg. Du har godt av begge deler. Og du har godt av skjermfri tid. Og det har mammaen din også.
Dette er også til deg som voksenperson: Hvor ofte er du alene med deg selv? Uten planer? Uten noe å løse?
Så mange reiser verden rundt etter jakten på lykke. Noen forsøker å finne den med et annet menneske, og andre forsøker å finne det i penger, makt eller antall likes på sosiale medier. Men hva er ekte for deg, egentlig? Når du er alene med deg selv?
«Det vet vel ikke jeg,» vil mange si. De fleste vet ikke hvem de er bak alle lag av forventninger og roller. Kroppen vår, hjertet vårt og vår indre stemme forsøker hele tiden å kommunisere med oss. Utfordringen vår er at vi holder oss for opptatt til å legge merke til det.
I tillegg inviterer vi så mye bråk inn i livet vårt som den største og mest normale selvfølge at vi ikke hører stemmen fra hjertet, og heller ikke får kontakt med fantasien vår som vil finne på noe. Som vil skape.
Les også: (+) Jeg kaster bort livet på tunge tanker og tviler på meg selv. Hva skal jeg gjøre?
«Hadde jeg bare hatt»
Folk flest dagdrømmer: «Hadde jeg bare hatt penger …», «Hadde jeg bare hatt den kroppen …», «Hadde jeg bare hatt tid …».
Alt som starter med «hadde jeg bare hatt» kan selvsagt bidra til fantastiske øyeblikk i vår mentale verden, men også til bunnsolide begrensninger i øyeblikket.
La meg utfordre litt: Hva slipper du unna å gjøre «takket være at du har dårlig tid»? Hva slipper du unna å ta ansvar for «takket være at du ikke har penger»?
Sannheten er at dette er noe av det mest provoserende mange kan lese. For det er så lett å si: «JA, MEN JEG HAR JO IKKE PENGER».
Nemlig, og på grunn av det slipper du unna ting du ellers måtte gjort.
Les også: «Det jeg ikke kunne akseptere, var at også kjærlighet går over. Kjærligheten til Gro og barna»
I stillheten
Men når du er alene med deg selv, i stillheten, kan det være at du finner noen svar her som overrasker litt.
For hva hvis det ikke handler om hva du allerede har, men hvem du velger å være?
For eksempel har jeg en mission om å hjelpe idrettsutøvere med å trene opp sitt mindset, og sannheten er at det koster penger, og det har jeg ikke akkurat nå.
Så hva kan jeg finne på for å skaffe de pengene? Hva trenger jeg av egenskaper? Kanskje trenger jeg å være modig nok til å ta kontakt med mennesker som har mer penger enn meg og invitere dem inn i prosjektet?
Kanskje trenger jeg en god dose utholdenhet for å tåle alle nei-ene som kommer? Kanskje trenger jeg å lære mer om hva som kreves for å gjennomføre et prosjekt?
I stillheten kan jeg finne på noe. I stillheten kan jeg se mine unnskyldninger og velge å innse at det kanskje ikke handler om hva jeg har, men hvem jeg trenger å være.
Hva hvis alt jeg trenger å gjøre er å finne på noe?
