PROGRAMLEDEREN TESTET LIVET BAK MURENE
Petter Nyquist gikk frivillig i fengsel – oppholdet ble tøffere enn han trodde
– Det er ett av de største inngrepene du kan gjøre i noens liv. Det er en grunn til at vi har fengsler, og folk havner der av en grunn.
Det norske folk ble for alvor kjent med Petter Nyquist (41) i 2015 da han flyttet på gata i TV 2-serien «Petter Uteligger». I årene etter har han fulgt miljøet tett og lagd flere dokumentarserier.
Nå er 41-åringen aktuell med et nytt prosjekt, «Petter i fengsel». I 30 dager i april 2018 levde Petter som en vanlig innsatt i Halden Fengsel. Ved å leve tett på drapsmenn, ranere og kriminelle gjengangere fikk han et unikt innblikk i livet bak murene.
– Det er fint å endelig kunne vise hva jeg har holdt på med. Jeg har lagt ned mye tid og energi på det. Det har blitt noe jeg brenner for, og har båret på lenge, sier programlederen og utdyper:
– Jeg er veldig spent på å høre reaksjonene. Jeg håper at noen kan bli litt klokere på hvordan ting er, og hvordan det fungerer. Hva det vil si å være i fengsel, og at det kan være grunnlag for debatt rundt kriminalomsorgen.
– Ikke i nærheten av å forstå
For Petter ble oppholdet mer intenst enn han hadde forventet.
– Jeg trodde jeg hadde en formening om hva frihetsberøvelse er. Jeg merket at jeg ikke var i nærheten av å forstå det før jeg var der inne. Det er ett av de største inngrepene du kan gjøre i noens liv. Det er en grunn til at vi har fengsler, og folk havner der av en årsak. Det fikk jeg føle på, sier TV-profilen.
Etter bare få dager opplevde han fysiske reaksjoner på å være sperret inne.
– Du får føle på det og hva det gjør med deg. Det tærer på. Det mest interessante var at det skjedde ting som jeg ikke så selv. Jeg ble spurt om jeg hadde det bra av innsatte og ansatte. Det var noe med måten de sa det på …, sier han og fortsetter:
– Da begynte jeg å tenke. Jeg fikk høre at det så ut som jeg sov dårlig, at jeg så apatisk ut, sliten og blek. At jeg begynte å miste korttidshukommelsen. Jeg så det ikke selv, men jeg merket en del av tingene da de fortalte meg det, forteller 41-åringen.
Han er likevel opptatt av å få frem at hans opphold ikke kan sammenlignes med dem som er dømt på ordentlig.
– Det er viktig for meg å ikke hausse opp at det jeg følte der var så kjipt og vanskelig. Jeg kan aldri føle det samme som de innsatte. Jeg kunne dra hjem når som helst. Men etter innsatte og fengselsbetjenter, har jeg nok mye mer erfaring enn mange andre.
Les også: Før Petter Nyquist ble Petter Uteligger, var han Petter Eventyrer
Lærerikt
Nyquist beskriver prosjektet som veldig lærerikt. Å høre de sterke historiene til flere av de innsatte har satt sine spor.
– Det er ikke alle i fengsel som har hatt en dårlig barndom, men det er mange av dem. Jeg har blitt enda mer engasjert i oppvekstvilkår. Ved å putte midler inn på et tidligere stadium, så kan man kanskje forhindre at det går som det går. Jeg vil tro at det er mer samfunnsøkonomisk på sikt, men det viktigste er å hindre flere ofre i fremtiden, mener han.
Petter poengterer at han ikke forsvarer de kriminelle handlingene de har gjort, men at flere av de innsatte selv har gått fra å være ofre til å bli gjerningsmenn.
– Noen av de innsatte har sendt meg papirer som de vil jeg skal lese gjennom. Det er ikke noe hyggelig lesning. Det gjør noe med deg. Det aller tristeste er når du hører om barn som ikke har hatt en optimal oppvekst.
Uten fordommer
Petter forteller at han ble tatt veldig godt imot av de andre fangene. Han tror ikke det har noe å gjøre med at han er en profilert person.
– Det handler veldig mye om hvordan du møter mennesker. Jeg tror de fleste møter deg med et åpent sinn om du gjør det.
– Har du alltid vært en person uten fordommer?
– Jeg har hatt mange fordommer tidligere, jeg også. Men etter det første prosjektet, satte det i gang en prosess som har endret meg over tid, forklarer TV 2-programlederen.
I tillegg til å lage TV er han over snittet engasjert i å hjelpe medmennesker i vanskelige situasjoner. Telefonen ringer i ett sett, gjerne på natta. Noen trenger ofte hans støtte og gode råd.
– Hvordan får du tid til alt?
– Jeg får ikke tid til alt, men jeg prøver å strekke til der jeg kan. Jeg må passe på å ta noen pauser innimellom og skru av telefonen litt …
– Klarer du det, da?
– Nei. Det er vanskelig, innrømmer han.
Nyquist er takknemlig for å møte så mange andre som også engasjerer seg for å hjelpe.
– Det er mange som ønsker å gjøre en liten forskjell. Jeg blir glad for å se at innsatsen kan gjøre at noen får det bedre.
