Fikk sitt første anfall som åtteåring
– Angsten er noe jeg antageligvis dør med, men jeg tror ikke at jeg dør av det
Programleder Jannecke Weeden har levd med angst siden hun var åtte år gammel, men med ny kjæreste har hun i dag flere av de gode øyeblikkene. – Koronapandemien er en tøff tid for dem som er isolert og alene med angst, sier hun.
Programlederen Jannecke Weeden (43) har i en årrekke tatt med norske TV-seere inn i hjem av ulike kategorier i programmer som «Norges styggeste rom», «Nordens perler» og «Lukket visning».
Denne våren har 43-åringen selv fått skape interiørdesign og prøvd seg som møbelsnekker i TV 2s realityserie «Drømmehytta».
– Jeg synes selv at jeg er veldig handy, men føler kanskje at jeg har blitt litt påtvunget den interessen for interiør ettersom jeg har laget så mange interiørprogrammer. Da får man øye for ting. Jeg merket hva jeg likte, og interessen for interiør har blitt en del av meg via jobben. Det var ikke i mine tanker da jeg begynte med det, forteller hun.
Trodde det var livsfarlig å bo i Oslo
Jannecke vokste opp på den lille øya Husøy utenfor Tønsberg og var som ung mer opptatt av å sparke fotball med gutta og bygge ting av stein og tau i speideren – enn å tenke på pynt og interiør.
Som det ekte friluftsmennesket hun er, har hun tatt med Her og Nå til et av sine drømmesteder i Oslo.
– Bygdøy sjøbad er det nærmeste jeg kommer noe som ligner litt på mitt barndoms paradis – i mitt nærområde. Jeg er stolt av å være en øy-jente, selv om jeg ikke nødvendigvis var det da jeg vokste opp. Vi trodde at det var livsfarlig å bo i Oslo. Jeg tenkte at det ikke kunne gå an å bo i sånne små leiligheter. Nå bor jeg på 80 kvadratmeter på det 16. året med to barn, så man kan forandre seg, ler hun.
Les også: Gunhild Stordalen: – Jeg bor alene og våkner opp lykkelig hver dag
På grunn av smittevernreglene har Jannecke holdt seg mye innendørs de siste månedene. I leiligheten på Frogner har hun hatt selskap av sin relativt nye kjæreste Pål (51) – og har hatt hjemmeskole med barna Caspian (12) og Elias (16). Samtidig har hun vært opptatt av å holde aktivitetsnivået oppe.
– I starten var det kaldt og fælt, og da holdt vi på med mye «fysak» i form av yoga og hjemmetrening. Nå som det har blitt varmere i været, har vi blitt flinkere til å sykle på turer. Vi har vært på overnatting i skogen sammen med en million andre mennesker. Vi er flinke til å gå ut når været er bra, sier hun.
Hatt angst siden hun var åtte
Husøy-jenta har levd med angst og panikklidelser siden hun var åtte år gammel, og hun er derfor opptatt av å holde kroppen i fysisk god form.
Etter at hun fikk et panikkangstanfall på direkten i «God morgen Norge» i januar 2018, har hun – uten at det var planen – blitt en slags talsperson for angstlidelser.
I fjor høst ga hun ut boken «Noen ganger er jeg redd», der hun snakker med mennesker i ulike jobb- og livssituasjoner om frykter og engstelser de fleste kan kjenne på i løpet av et liv.
Nå tror Jannecke at isolasjonen mange har levd med under koronapandemien, gjør at mange har ekstra tøffe dager.
– Jeg tror ikke isolasjonen er god for noen. Det å måtte slutte i jobben sin, isolere seg, ikke føle seg trengt og ikke ha rutiner – alt det, er ikke bra. Om du allerede har angst, så vil jeg tro at det har forverret seg for folk. Det er nok ikke noe traumatisk ved å ha vært i denne unormale situasjonen, men det å bli tatt ut av rutinene sine tror jeg kan gjøre noe negativt med psyken til de aller fleste – også de som ikke sliter med angst fra før, fortsetter hun.
Irrasjonell frykt er verre
Janneckes angstlidelse gjør at hun kan oppleve frykt for å bli syk, men koronapandemien har ikke ført til økt helseangst for hennes vedkommende.
– Jeg har ikke tatt lett på pandemien, og har overholdt alle regler. Men personlig har jeg ikke vært noe mer redd for å få korona enn jeg er for å få et hjerteinfarkt på åpen gate. Sjansene er minimale for at jeg skulle få et hjerteinfarkt nå, men innimellom spiller kroppen min meg noen puss som gjør at jeg tror at det er noe alvorlig galt med meg. Denne irrasjonelle frykten opplever jeg som verre fordi det ikke finnes noen problemløsning. Den rasjonelle frykten stopper ved at: «Ja, da får jeg korona», og da kan bli tatt hånd om av helsevesenet.
43-åringen understreker at hver person med angst opplever det på sin egen måte.
Hun er også opptatt av å få frem at angst ikke er noe man nødvendigvis jobber seg ut av, men noe som man kan lære seg til å leve med – uten at det gjør deg til et menneske som ikke kan være en aktiv del av samfunnet.
– Jeg har innsett at angsten er noe jeg antageligvis dør med, men jeg tror ikke at jeg dør av det. Jeg blir veldig redd, og jeg har tider som er utrolig ubehagelige, men jeg har aldri gått inn i en depresjon. Jeg kan le av det, selv når det er på det verste. Det tenker jeg at er heldig og kanskje unikt for min del. Det er mange som skriver til meg at de ikke vet hvordan de skal takle å leve med dette. Da pleier jeg å si at det er mye bedre å fokusere på øyeblikkene i livet der angsten ikke er til stede. Om de øyeblikkene er veldig få i en periode, så er de i alle fall der.
Kjæresten er nytt favorittmenneske
Det siste året har Jannecke har mange av de gode øyeblikkene. Etter at hun opererte en ryggskade i fjor vinter, inntreffer angstanfallene sjeldnere – og siden hun møtte kjæresten Pål har hun smilt ekstra ofte.
– Jeg har funnet et favorittmenneske. Han har tatt meg med på mange av de øyeblikkene jeg har lært meg å sette pris på. Jeg har funnet en som har veldig like interesser som meg selv. Han er veldig positiv, og sier «godt gjort» på en veldig fin måte. Det gjør at jeg tenker: «Ja, kanskje det var godt gjort» hvis jeg har gjennomført en trening eller klart en klatrerute. Og så blir han med på de rare tingene som jeg får for meg å gjøre, som å dra til et sted å se på solnedgangen – bare for å se på solnedgangen – og så kjøre hjem igjen, smiler hun.
Bedt ut på date for første gang
Jannecke avsluttet et 17 år langt ekteskap i 2017, og hadde derfor liten erfaring med å date da hun traff Pål gjennom en felles bekjent.
– Jeg hadde aldri vært på en date i hele mitt liv. Jeg traff han jeg har barn med da jeg var 23 år. Jeg tror vi gikk og så «Fight Club» på kino. Det er jo ingen date å gå og se på at Brad Pitt får juling. Han flyttet bare inn ganske kjapt, så jeg vil påstå at jeg ikke har vært på noen date, ler hun.
Derfor var det ekstra stas da Pål kom på banen og ba henne ut på date.
– «Favorittmannen» kjente jeg lenge før han spurte barna mine om det var greit at han inviterte meg ut på en date. Det var veldig fint. Jeg spurte også guttene, da han ikke var der, om de syntes at det var greit at jeg ble med på en date på Grefsenkollen med Pål – som på det tidspunktet egentlig bare var en venn. Han ene sa: «Du sa ja, mamma?». Han andre sa: «Ja, kjempehyggelig». Så han var godtatt fra begynnelsen av, smiler hun en anelse blygt.
Les også: Jeg var 40 år og nyskilt. Så sa mamma noe som endret alt
– Du virker veldig forelsket?
– Ja. Det er veldig hyggelig at det smeller litt i hjertet når noen kommer hjem fra jobb. Jeg er veldig dårlig på å snakke om sånne ting. Jeg er egentlig ikke et sånn «klissete» menneske, ler Jannecke.
