Vi var sammen i flere måneder, så forsvant han. Da jeg ringte jobben hans, fikk jeg en ekkel følelse

Gode venner overtalte meg til å gå inn på sjekke­appen Tinder, etter at jeg ble skilt fra han jeg har to barn sammen med.

I ett år hadde jeg kjent på det nye livet med barna boende hos meg annenhver uke.

Sorg, usikkerhet og håp for det nye livet blandet seg sammen, og jeg visste ikke helt hva jeg tenkte eller følte.

Men én ting visste jeg; jeg ønsket ikke å leve resten av livet alene. Så jeg tok sats.

Tinder var mulighetenes marked, ifølge min aller beste venninne. Hun fant sitt livs store kjærlighet nettopp der, etter å ha blitt alene.

At jeg skulle oppleve det samme som henne og finne ny lykke, regnet hun bare med. Det var så enkelt og kjekt, påsto hun.

Du sveiper en profil til en du liker, og signaliserer dermed til ham at du liker ham. Kanskje, hvis du er heldig, har han allerede sveipet deg.

I begynnelsen følte jeg at det var absurd å sitte å se fremmede menns egne be­skrivelser av seg selv,
presentasjoner av dem som menneske.

Noen ganger lo jeg, andre ganger sukket jeg, og så, kom jeg over et par jeg stoppet opp ved, som fikk meg til å bli nysgjerrig.

Tindermatch

Jeg matchet den ene mannen jeg stoppet opp ved, og han og jeg begynte å kommunisere. Etter to-tre uker foreslo han at vi kommuniserte gjennom e-post i stedet, så gjennom SMS og til slutt ved å snakke sammen.

Jeg elsket spenningen som lå i dette, for i utviklingen lå det løfter om mer – et personlig møte. Det bygde seg opp en forventning jeg ikke hadde kjent på siden jeg var ung og forelsket.

Venninnen min frydet seg på mine vegne, og vi to satt sammen og snakket om hva jeg sto oppi.

Jeg likte mannen jeg begynte å bli kjent med – syntes at han hadde gode verdier og fremsto som øm og omsorgsfull, samtidig som han var sterk.

Han hadde fortalt meg at han hadde hytte både på fjellet og ved sjøen, og tanken på å være der sammen med ham var forlokkende.

Vi avtalte å møtes på en restaurant da vi skulle ha vårt aller første ekte møte, og jeg visste med en gang hvem han var, for jeg hadde sett bilder og han var helt lik seg selv.

Da jeg så det varme smilet han ga meg, føltes det som om hjertet slo et ekstra slag, og jeg visste da at jeg allerede var forelsket.

Jeg snakket så varmt om Tinder i denne tiden, for takket være denne muligheten, fant jeg en mann å satse på.

Egil var morsom, interessant og fin, og vi begynte å treffes hjemme hos meg. Han påsto at han sto midt i store om­­bygginger i sitt hjem og ville ikke for noe i verden vise meg kaoset.

I flere måneder møttes vi et par ganger annenhver uke, og alltid var det like hyggelig. Når barna mine var hos meg, sa han at jeg skulle konsen­trere meg om dem.

Det var for tidlig å involvere dem i noe nytt – det var vi enige om. Helt ærlig, var jeg så fast bestemt på å satse på ham at jeg mer enn gjerne hadde latt dem hilse på ham, men det sa jeg ikke.

I stedet skrøt jeg til vennene mine av hvor taktfull og klok min nye hjertevenn var.

Jeg arrangerte selskap og han var til stede sammen med vennene mine. De likte ham med én gang og sa at jeg hadde vært heldig.

Han og jeg snakket om å ha ferie sammen på hyttene hans, og jeg følte at jeg svevde. Han var et kupp.

Les også (+): Alt virket perfekt hjemme hos oss. Folk skulle bare visst

Ghostet meg

Så, plutselig, bare ti dager før vi skulle på vår første helgetur sammen, fikk jeg ikke svar på meldingene mine. I starten ble jeg redd for at det hadde skjedd ham noe, og sendte bekymrede meldinger som:

«Er du blitt syk?» «Vær så snill å gi lyd fra deg, hvis ikke tror jeg at det har skjedd noe alvorlig.»

Ingen av disse meldingene fikk jeg svar på.

Det endte med at jeg ringte arbeidsgiveren hans og spurte etter ham, og da jeg fikk vite at han ikke hadde jobbet der på mange år, fikk jeg en ekkel følelse.

Jeg kjørte til adressen hans, noen mil utenfor min hjemby. Da jeg fant huset, så jeg at det var ubebodd, gammelt og falleferdig.

Ved nærmere undersøkelser fant jeg ut at det tilhørte ham, men det var et hus han hadde arvet fra sine besteforeldre. Egentlig bodde han i en annen by.

Da det gikk opp for meg at han ikke hadde snakket sant, fikk jeg panikk.

Venninnen min trodde først at jeg tullet fordi også hun hadde oppfattet ham som seriøs, men så ringte hun til hans påståtte arbeids­giver og fikk samme beskjed som meg.

I dag vet jeg at jeg ble «ghostet» av en mann som har som hobby å innlede forhold til diverse kvinner.

Han jobber som selger i eget firma, og hverken bor eller jobber der han sier. Det eneste som stemmer, er navnet hans. Når han går lei, bare forsvinner han ut av kvinners liv, uten å gi en forklaring.

For meg føltes det absurd å stå i en slik situasjon, for selv om jeg forsto at han var en slags bedrager, var jeg forelsket og ble rammet av kjærlighetssorg.

Jeg hadde et voldsomt behov for å få en forklaring på hvorfor han ikke satset på meg.

Ordet «ghosting» blir brukt når noen forsvinner fra noens liv – når en person du nylig hadde et følelsesmessig bånd til, bare forsvinner, uten at det gis en grunn, og uten at du får snakket med vedkommende.

Utallige ganger forsøkte jeg å komme i kontakt med Egil, men det var nytteløst. Det telefonnummeret han hadde gitt meg, var ikke lenger i bruk; han hadde tydeligvis avsluttet abonnementet og fått et nytt. Ingen nummeropplysning hadde det nye.

Jeg sendte e-post etter e-post. «Du kan i det minste være så mye mann at du snakker med meg», sa jeg.

I dag tenker jeg at det å forlate noen uten å gi en grunn, først og fremst viser manglende respekt for den andre personen, og det er et tegn på umodenhet og feighet.

Jeg vet i dag at både menn og kvinner ghoster. Det er skremmende at det i dag er mulig å avslutte forhold med et enkelt klikk eller en blokkering på sosiale medier.

For det var hva han gjorde mot meg. Jeg ble blokkert. Han blokkerte også venninnen min, slik at hverken hun eller jeg nå kan se hva han driver med.

Det finnes ikke en lov som sier at før du forlater noen, må du fortelle dem hvorfor. Ingen blir tvunget til å ta den siste samtalen, eller å oppgi en grunn til beslutningen om å avslutte en relasjon.

Når du rammes av noe slikt, må du rett og slett bare takle det. Du må håndtere å bli avvist brått og brutalt.

Les også (+): Mannen min var utro, og jeg tilga ham. Så ringte den fremmede kvinnen

Ta ansvar

Jeg deler historien min for å vise hva som skjer med deg når den andre bare forsvinner. Jeg klarte ikke å tro at for­holdet var over.

I mangel på en tydelig forklaring gikk jeg inn i en mislykket dynamikk, der jeg forsøkte å gjenoppta kontakten, i håp om å få til et møte. Jeg fikk angst, var fortvilet og slet med å gå videre.

Var det min skyld? Selv om jeg egentlig forsto at han var en luring som ikke var til å stole på, plaget jeg meg selv med at jeg kanskje hadde gjort noe galt. Og i mange måneder slet jeg med en sorg over det som var blitt borte.

Heldigvis for meg innså jeg på et tidspunkt realitetene og forsto at jeg ikke måtte trekke ut det uunngåelige.

Da jeg endelig landet i meg selv, ble jeg sint, men jeg bar også med meg en erfaring, som gjorde meg sårbar. Å gå inn på Tinder igjen, var utelukket. Det torde jeg ikke.

«Gå videre», «Glem ham», sa vennene mine, og det er hva jeg har forsøkt å gjøre, men det er neimen ikke lett, for jeg føler meg både ydmyket og utnyttet på det groveste.

Nå er det en stund siden det skjedde, og jeg har det greit, men stadig tenker jeg på hva som skjedde, og hver gang jeg gjør det, føler jeg meg nesten litt uvel.

Jeg vet i dag at når slike ting skjer, må du huske å ta ansvar for deg selv. Forlater du deg selv, slik jeg gjorde i en periode, kan opplevelsen ramme deg hardt.

Mine råd til andre som blir ghostet, er: Ta ansvar for å gjenopprette deg selv – la være å kontakte den andre personen. Gjør deg ferdig med ham/henne og ikke se deg tilbake.

Artikkelen ble opprinnelig publisert på sidene «Leserne forteller» i Hjemmet. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.

Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller

Vi dro på ferie med barna. Noen måneder senere ringte telefonen med en sjokkerende beskjed

Mannen min ble veldig opptatt av den nye naboen. Hun var singel og pen, men nå hadde jeg fått nok