Vi dro på ferie med barna. Noen måneder senere ringte telefonen med en sjokkerende beskjed

– Ha det, pappa, sa fem-åringen Truls og vinket til Jens som skulle en tur til Thailand igjen.

Lisbeth på åtte år tørket en tåre. Hun var skikkelig pappajente og syntes pappa skulle være hjemme hele tiden.

Jens hadde vært mye ute og reist med jobben de to siste årene, og som regel var det til Thailand han dro.

– Neste gang drar vi alle sammen, sa han. – Da kombinerer vi jobb og ferie.

Jeg ble glad, det kunne vært deilig med en ferie. Å være så mye alene med to små barn krevde sitt.

Jeg hadde slitt med bekkenløsning etter den siste fødselen, men klarte likevel jobben som sentralborddame på sykehuset i tillegg til barn, hus og hjem.

Dagene gikk som vanlig etter at Jens dro. Lisbeth savnet pappa som hun pleide.

Hun var alltid stille og holdt seg for seg selv når Jens var borte.

Så var han tilbake, og Lisbeth kastet seg rundt halsen hans.

Det gikk noen uker. Alt falt til ro. Men telefonregningene ble høyere og høyere. Det var alle utenlandssamtalene som dro regningene i været.

Og nesten uten unntak var det ringt til Thailand. Jeg spurte Jens hvorfor han ringte så mye hjemmefra.

Han smilte og sa at det han ikke rakk på jobben, måtte han gjøre hjemme.

– Jeg vil jo så gjerne være mest mulig her hos dere, sa han. Men han skulle spørre sjefen om han ikke kunne få dekket noe.

Jeg godtok forklaringen og tenkte ikke mer over det. For nå begynte vi endelig å planlegge turen til Thailand.

Det var en spent og forventningsfull familie som reiste på drømmeferien.

Flyturen gikk fint, bortsett fra at jeg fikk problemer med bekkenet av å sitte stille så lenge i det trange flysetet.

Derfor satte jeg bena på thailandsk jord med store smerter, men vi kom oss da til hotellet og ble møtt av en blid dame i resepsjonen.

Jens brukte alltid det samme hotellet og var etter hvert blitt godt kjent med dem som jobbet der.

Første dagen ble jeg liggende, mens Jens og ungene dro til byen og etterpå for å bade.

Utpå ettermiddagen fikk jeg kreket meg ned til bassengkanten. Der fant jeg Jens og ungene i vilter lek.

Det jobbet en ung og vakker dame i snackbaren. Hun var knapt 20 år, men virket sliten.

– Hun forsørger både moren og lillesøsteren sin, fortalte Jens. – Det er litt synd på jenta, så vær snille mot Maria.

Og snille var vi. Jeg kjøpte en parfymeflaske som jeg fikk Lisbeth til å gi henne.

– Maria ble så glad, sa Lisbeth etterpå. – Jeg fikk en liten, rosa lykkestein av henne. Maria sa at med den blir jeg aldri mer lei meg.

Ryggen og bekkenet fortsatte å plage meg, men jeg ville ikke at Jens og ungene skulle ta hensyn til meg hele tiden. Jeg orket ikke å bevege meg så mye. Holdt meg mest ved bassengkanten.

Maria jobbet mye og var ofte bortom oss. Men det var dager jeg ikke så henne også. Da savnet jeg henne. For på fridagene hennes ble jeg mye alene. Jens jobbet alltid på disse dagene.

Jeg kom meg såpass den siste uken at jeg fikk sett litt av byen og landet, jeg også. På tross av plagene koste jeg meg. Og ungene strålte hele tiden. Maria gråt da vi dro. Og Lisbeth gråt fordi Maria gråt.

– Dere må be henne komme til Norge og besøke oss, snufset hun.

Så satt vi på flyet hjem. Ryggen og bekkenet protesterte nok en gang på flysetet, men det gikk bedre hjemover enn jeg hadde fryktet.

Jeg sendte et kort til Maria og adresserte det til hotellet, men jeg fikk aldri noe svar.

Lisbeth maste om at vi måtte invitere Maria til jul.

Jens mente det ville bli for dyrt for henne, og vi så oss ikke i stand til å spandere turen.

Les også (+): Mannen min ble veldig opptatt av den nye naboen. Hun var singel og pen, men nå hadde jeg fått nok

Sjokkbeskjeden

Plagene med bekken og rygg forverret seg da vinteren kom.

Akkurat i den perioden skulle Jens over til Thailand igjen, så jeg visste ikke min arme råd. En flink fysioterapeut fikk meg på bena igjen, men det var et slit.

Lisbeth trakk seg inn i seg selv så fort Jens ble borte.

– Tenk om pappa glemmer oss, sa hun en dag.

Jeg smilte og sa at selvfølgelig glemte ikke pappa dem han var glad i.

– Men kanskje han treffer noen andre som han blir enda mer glad i, sa den veslevoksne jentungen.

Jens var borte i to uker denne gangen. Da han kom hjem, virket han helt kjørt og hadde ikke kjøpt noe med hverken til meg eller til ungene.

Han var blek og innhul i kinnene, men virket lettere etter noen dager hjemme.

Julen nærmet seg. Vi gledet oss, for da skulle moren og faren min komme for å feire både jul og nyttår sammen med oss. Og svigerfar, som var enkemann, skulle være sammen med oss på julaften.

Om ettermiddagen lille julaften ringte telefonen. Det var Maria! Hun stotret på dårlig engelsk, men jeg forsto ganske fort budskapet.

Hun sto på Gardermoen. Spurte etter Jens. Så sa hun en masse som jeg ikke skjønte. Men til slutt sa hun «baby» mange ganger. Jens’ og Marias baby …

Da slapp jeg telefonrøret. Lisbeth kom styrtende og trodde jeg var syk. Og midt oppi det hele kom Jens inn med armene fulle av pakker.

Han innrømmet alt med én gang. Han hadde innledet et forhold til Maria en av de første gangene han var i Thailand.

– Jeg syntes synd på henne, sa han. – Ville bare være snill.

Du verden, så snill han hadde vært! Nå ventet hun hans barn og sto på en flyplass i et fremmed land. Faren til barnet hennes var min ektemann og mine barns pappa.

En virkelig rørende omtenksomhet! Og der hadde jeg gått rundt med min manns elskerinne i to uker og ikke ant at de var sammen på hennes rom, mens ungene og jeg badet i bassenget noen etasjer unna.

Jo, det var snilt gjort mot oss alle! Nå skjønte jeg også hvorfor han hadde jobbet akkurat på de dagene Maria hadde fri.

I dag klarer jeg å se det hele i et ironisk lys. Men den lille ­julaftenen da sannheten gikk opp for meg, vil jeg helst glemme.

Jens pakket en koffert med klær. Så dro han til Gardermoen for å hente Maria og ta inn på hotell så lenge. Resten av kvelden satt jeg der alene med to unger som holdt på å gå i oppløsning.

Tidlig neste dag kom foreldrene mine, og utpå dagen dukket svigerfar opp. Jeg var nødt til å si det som det var, og selvfølgelig fikk alle sjokk.

Likevel klarte vi å ta oss såpass sammen at vi fikk en slags julaften. Men Lisbeth sa ikke et ord hele kvelden.

Det ble enda tøffere da hverdagen kom og vi ble alene i huset. Jens hadde leid en liten leilighet til seg og Maria. Han ville gjerne ha ungene på besøk, men de ville ikke.

Derfor kom han innom oss av og til, og jeg lot ham komme for ungenes skyld. Jeg visste at de hadde godt av å holde kontakten med faren, selv om tilliten til ham hadde fått en alvorlig knekk.

Lisbeth måtte ha profesjonell hjelp for å bearbeide farens svik. Truls var så liten og taklet det heldigvis lettere.

Maria fikk en liten gutt utpå våren. Lisbeth og Truls ville ikke se ham, de nektet fremdeles å besøke Jens og Maria. Slik gikk et års tid.

Les også (+): Jeg svevde på en rosa sky og flyttet inn hos ham. Så slapp han bomben

Overfladisk kontakt

En dag ringte Jens og fortalte uten forvarsel at han skulle flytte til Thailand. Maria lengtet så veldig hjem. De skulle reise dagen etter!

Ungene gråt ikke da han dro. De var blitt herdet nå. Og etter hvert vente de seg til at pappa var en som sendte et kort fra Thailand i ny og ne.

Etter to og et halvt år kom han plutselig hjem igjen.

– Jeg savnet Norge – og deg, sa han. – Kunne du tenke deg å prøve på nytt sammen med meg?

Da lo jeg. Skulle jeg ta tilbake en som hadde vist meg og ungene så liten respekt?

– Ikke tale om, svarte jeg, uten å nøle et sekund.

Etterpå fikk vi høre at Maria hadde funnet seg en ny mann, en på sin egen alder.

Da var jeg enda sikrere på at jeg gjorde rett da jeg avslo å starte på nytt. Ungene var glad for at jeg ikke dro ham inn i huset igjen.

– Hvem vet hva han finner på neste gang, sa Lisbeth.

Ungene har fått mer kontakt med faren nå. Lisbeth står på terskelen til pubertet og ungdomstid.

Jeg er fortsatt bekymret for den gode, snille jenta mi, men hun er blitt mer åpen og snakker om problemene sine. Og hun går fortsatt til psykolog.

Truls er en aktiv og opptatt guttunge som tar lettere på ting og er mer robust.

Selv er jeg kvitt plagene i bekken og rygg og har begynt å jobbe i en blomsterbutikk. Endelig kan jeg bruke utdannelsen som blomsterdekoratør.

Og langt der borte i Thailand går vel Maria. Med en sønn som ikke har mye glede av faren sin. Jens har mistet all kontakt med minstegutten.

I tillegg er forholdet hans til barna våre fortsatt overfladisk, selv om det er bedring å spore.

Men som man reder, slik ligger man …

Artikkelen ble opprinnelig publisert på sidene «Leserne forteller» i Hjemmet. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.

Les flere saker: Historier | Erotiske noveller

Jeg mistenkte at han var forelsket i en annen, men fikk sjokk da han fortalte hvem det var

Han ville ha et åpent forhold. Jeg sa ja, men kjente jeg ble litt kvalm