Leserne forteller
Vi solgte huset og investerte pengene. Det ble en katastrofe
Mannen min skulle sørge for at vi fikk bedre økonomi, og jeg stolte på at han gjorde det riktige.
Jeg er så fortvilet og lei meg at jeg ikke finner ord. Drømmene vi hadde er knust, og bitterheten gjør at dagene er tøffe å komme seg igjennom.
Når jeg nå deler, er det i håp om å få andre til å tenke seg godt om før de investerer eller legger penger i forlokkende investeringsplattformer som lover gull og grønne skoger.
Det er nå fire år siden vi solgte rekkehuset. Vi skulle sette i gang med å bygge en ny og større bolig på en tomt vi skulle arve av mine besteforeldre.
Snorre, mannen min, mente at det var lurt å få pengene til å vokse i påvente av å få fraskilt tomten, tegnet hus, og få byggetillatelse av kommunen. Derfor begynte han å se seg om etter investeringsmuligheter.
I et par uker sjekket han hva som kunne gjøres med pengene våre for å få dem til å yngle, og etter grundige undersøkelser kom han over noe han mente var lurt å gå inn på.
Snorre er en grundig mann, og han ba om dokumentasjon, som han fikk. Presentasjoner av opplegget ble gitt ham over nett, og de finansielle begrepene de brukte stemte og ga mening.
Da han sjekket spådommene som ble gitt om markedet, var det også i tråd med hva han tenkte selv, og også sammenfallende med hva han fant gjennom søk på nettet.
Lange samtaler med rådgiverne i finansieringsselskapet gjorde at det ble bygd tillit mellom oss . De to personene Snorre snakket med, virket hyggelige og seriøse og de dokumenterte hvem de var. Alt de sa stemte, ingen ting tilsa at det var bedrageri.
At det var nøkterne beskrivelser av at det kunne bli profitt over tid, gjorde at Snorre fikk tiltro til investeringene.
Raske penger som ga inntjening på uker og måneder, var det ikke snakk om i det hele tatt. Siden vi anslo at det ville ta minst tre-fire år før vi fikk igangsatt drømmeprosjektet vårt, tenkte vi litt langsiktig.
Les også (+): Etter 20 år var all fysisk nærhet borte og vi ble skilt. Så skjedde noe ingen av oss hadde tenkt på
Svindlere
Det skulle vise seg å bli det aller verste vi noen gang hadde gjort. Personene Snorre kom i kontakt med, introduserte ham for mulige investeringer, der vi ble tilbudt å handle både aksjer, bitcoin og andre ting som skulle gi avkastning.
Først puttet han i et par hundre tusen for å se, og fordi det så ut til å gå bra, fortsatte han å ta av midlene våre og satse mer og mer.
Det var en tradingside knyttet til investeringene, og på den så vi at kontoen doblet seg i verdi.
Det ga selvfølgelig vann på mølla, og vi følte oss så smarte og flinke!
Kort fortalt ble han utsatt for svindlere, men de var så gode til å svindle at det ikke var mulig å oppdage det i begynnelsen. En million kroner av våre penger ble satset på noe som ikke eksisterte, viste det seg senere.
Det var da Snorre ville realisere gevinsten at vi fikk problemer. For at han skulle få ta noe ut, måtte han nemlig betale mer inn. Da det ble slik, begynte han å bli bekymret, og han snakket med en bekjent som driver med aksjer.
Han stusset over hva vi kunne fortelle, og han begynte å sjekke ut firmaet som hadde tatt seg av investeringene.
Det viste seg at det fantes mange advarsler om at firmaet stjeler folks penger. Flere kunne fortelle om sparepenger som var blitt borte. Han fant ut at firmaet var uautorisert og bedrev svindel.
Snorre gikk helt i kjelleren da han forsto at egenkapitalen vår til nytt hus var borte.
Da han fikk vite at pengene våre var investert i prosjekter, selskaper, produkter og verdipapirer som ikke fantes, satt han hjemme i sofaen og bare gråt.
Jeg klarte ikke å bli sint, selv om jeg også tenkte at han måtte ha vært veldig godtroende og naiv.
Vi anmeldte forholdet, men politiet gjorde i prinsippet ingenting, for saken ble henlagt. De klarte ikke å finne ut hvem som sto bak. Kontaktene var utenlandske og var ikke bosatt i Norge.
Det siste året har vi slikket sårene våre. Vi er blitt enige om å se fremover og ikke sørge. I stedet for å bygge om fire år, starter vi om tidligst seks år, slik at vi får spart til egenkapital. Nå håper jeg at andre kan lære noe av vår historie.
Og det jeg sverger til, er vanlig sparing i bank i Norge.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på sidene «Leserne forteller» i Hjemmet. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
