DE BLÅ SIDENE
Da jeg fant ut hva mannen min hadde brukt pengene våre på, fikk jeg sjokk
Jeg ante ingenting om Kåres dårlige sider da vi ble kjærester. Det var mitt bestemte inntrykk at han hadde kontroll. Sannheten skulle vise seg å være en helt annen.
Jeg ante ingenting om Kåres dårlige sider da vi ble kjærester og etter kort tid giftet vi oss fordi jeg var gravid. Jeg fikk inntrykk av at han hadde en solid økonomi og mye penger mellom hendene, selv om han «bare» jobbet som sjåfør i et budfirma.
Vi fikk lån i banken og kjøpte oss et rekkehus sammen, og straks satte vi i gang oppussing.
Jeg ble fattig nærmest over natten, fordi jeg var gift med en spillegal mann, og jeg vet så altfor godt hvordan det er å mangle nesten alt. I tre år etter bruddet levde jeg under et så stort økonomisk press at jeg skalv hver gang det kom en regning i posten.
Vi hadde det bra i fire år. To barn kom som perler på en snor, og vi var som «alle andre». Vi hadde bil, det siste innen barneutstyr og et hjem fylt med moderne møbler.
Sett i ettertid ser jeg at jeg giftet meg med en umoden mann. Om ettermiddagene og kveldene satt han foran en PC og ville ikke forstyrres.
En gang kom han gledestrålende og fortalte meg at vi kunne reise på en flott ferie, for han hadde vunnet penger på et nettspill han «tilfeldig» hadde gått inn på. Jeg ble så glad og brydde meg ikke om hvor pengene kom fra.
Sommeren etter bodde vi på et femstjerners hotell i Tyrkia og hadde det fantastisk. Jeg, som alltid har vært fornuftig med penger, tenkte ikke over hva noe kostet. Jeg kunne ikke ha vært lykkeligere.
Forsiktig med penger
Da jeg møtte Kåre, var jeg vant til å måtte tenke over pengebruken.
Jeg var nøye med å betale regningene til riktig tid og unte meg ingen luksus hvis jeg så at det begynte å bli tomt på kontoen. Som assistent i en barnehage hadde jeg en helt alminnelig, kanskje litt dårlig, lønn. Det var ikke rom for noen ekstravaganse.
Som gift lente jeg meg på mannen min. Det var deilig å gi ham styringen på økonomien.
Jeg betalte halvparten av avdraget på boliglånet og kjøpte mat og klær til barna, mens han sto for alt det resterende. Det var en fin ordning.
Sannheten om vår økonomi slo ned som et lyn.
En dag for fire år siden sa Kåre at han var syk. Han hadde ligget under dynen en del dager, og jeg spurte om han ikke burde oppsøke lege.
Han brøt sammen og fortalte at han hadde pådratt seg stor gjeld gjennom nettspill, og at han ikke hadde betalt regninger som var kommet til oss de siste månedene.
Først trodde jeg at det ikke var verre enn at det skulle la seg ordne, men det viste seg å være vanskeligere enn som så.
Han hadde også gått bak ryggen min og avtalt med banken at vi bare betalte renter på boliglånet. Det jeg betalte hver måned, var rentene, og han hadde ikke betalt noen ting.
Min mann eide heller ikke bilen vår, slik jeg trodde, men hadde leaset den og hadde misligholdt avtalen. Det var snakk om flere hundre tusen kroner som han skyldte diverse kreditorer.
Les også (+): Fem dager før bryllupet forsvant mannen min
Ble skilt
I kjølvannet av det økonomiske havariet, ble vi skilt. Jeg trodde at det ville bli bedre for meg å bo alene, men slik ble det heller ikke, for jeg måtte stå ansvarlig for halvparten av fordringene fordi vi hadde felleseie, og han hadde misbrukt både mitt og sitt eget kredittkort på nettspill.
Jeg hadde ingen mulighet til å bli boende i hjemmet vårt. Selv etter at det var solgt, satt jeg igjen med 650 000 kroner i gjeld.
Kanskje høres ikke dette mye ut, men det betydde at jeg ikke fikk tatt opp lån til å kjøpe ny bolig, og jeg måtte ut på et leiemarked som var ekstremt dyrt.
Tross alt hadde jeg to små barn på seks og åtte år som skulle bo sammen med meg. Jeg måtte ha minst to soverom og litt plass for å gi dem et godt liv.
Helt frem til da hadde jeg levd i den tro at penger ikke er det som gjør folk lykkelig.
Nå vet jeg at det er feil. Å ha penger nok til at man slipper å bekymre seg, er en forutsetning for lykke. Da jeg ble alene, mistet jeg nesten all glede over livet. Hele tiden bekymret jeg meg for ikke å få endene til å møtes.
Kåre hadde ikke penger til å betale barnebidrag, så jeg fikk den statlige minstesatsen pluss barnetrygd til tre fordi jeg var alene.
Med en månedlig husleie på 10 000 kroner kom jeg til kort fra første dag. Jeg hadde jo gjeld å betale på i tillegg. Jeg spinket og sparte på alt. Å gå ut på byen med venninner hadde jeg ikke råd til.
Sykmeldt
Jeg er en pliktoppfyllende dame, og jeg ville gi inntrykk av at ting gikk bra med oss. Derfor fortalte jeg ingen om problemene.
Ingen visste at jeg ble kvalm og skjelven hver gang en regning kom i posten. Ville jeg klare å betale den i tide?
Frykten jeg følte da jeg måtte la noen regninger ligge, gjorde at jeg ikke var en så god mor som jeg burde ha vært. Jeg var sliten og nedkjørt mentalt. Det endte med sykmelding.
Blir du langtidssykmeldt, tar det ikke lang tid før økonomien forverrer seg, og jeg ble ikke et unntak. Bunken med ubetalte regninger hopet seg opp og ga meg angst. Jeg tok vare på barna mine, men for øvrig meldte jeg meg helt ut.
Etter hvert fikk jeg en slags fobi mot regninger og kastet alle brev jeg fikk.
Hva skulle jeg gjøre? Jentene mine begynte å spørre om å få de samme klærne som jevnaldrende venninner gikk i, og de ville delta på fritidsaktiviteter som jeg ikke hadde råd til.
Fortvilelsen ble større og større, og så møtte jeg veggen.
Les også (+) Jeg hadde vært utro. Straffen hans var knallhard
Reiste meg igjen
Da jeg falt sammen, hadde jeg ingenting å tape. For første gang åpnet jeg meg overfor en annen person, nemlig legen min. «Dårlig råd kan gjøre folk syke», sa hun og anbefalte meg å snakke med en gjeldsrådgiver i kommunen.
Det var ikke med lette skritt at jeg gikk til mitt første møte med denne offentlig ansatte personen, men da jeg endelig hadde satt meg ned, og hørte ham si at jeg ikke måtte føle skam, følte jeg at det fantes håp.
Jeg fikk så god hjelp at jeg klarte å reise meg igjen. Min inntekt, betalingsevne og eiendeler viste seg å være av for lav verdi til å få til en avtale med kreditorene, og det endte med at jeg fikk en gjeldssanering. Det betyr at all gjeld ble slettet.
Jeg måtte selge alt av verdi og skrive under på at jeg ikke skal ta opp lån de neste fem årene. Heller ikke kan jeg eie noe av verdi i disse årene. Men det gjør ingenting!
Gjeldssanering er et sosialt tiltak til gjeldsofre som er ute av stand til å nedbetale gjelden sin. Jeg er så takknemlig for at det var hjelp å få.
Jeg vet at jeg skal klare å bygge meg opp igjen. Fremdeles har jeg dårlig råd, men nå kan jeg by barna mine på litt mer enn før, og gjelden som vokste meg over hodet, er borte. Når fem år er gått, kan jeg begynne på nytt.
Da vet jeg hva vi skal: Kjøpe en koselig leilighet.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på "De blå sidene" i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
