LESERNE FORTELLER
Svigermor tok kontroll over livet mitt og datteren min. Det fikk dramatiske konsekvenser
Mannen min og jeg flyttet inn med datteren vår hos svigermor. Det gikk lenge bra, men så startet problemene.
Jeg var alltid redd for ikke å tekkes mor og far, så jeg passet alltid på å oppføre meg eksemplarisk.
Jeg ble kalt søt i oppveksten. Jeg var kanskje søt å se på, men det lå vel mest i vesenet mitt. Jeg var veloppdragen, føyelig og stillferdig. Gjorde aldri opprør. Torde aldri vise sinne og rase ut. Det var uoppdragent.
Først i dag skjønner jeg det hånlige tonefallet som ofte lå i stemmen til venninnen min, når hun kalte meg søt. I dag skjønner jeg at det ikke var ment som noe kompliment.
Da jeg var 18 år gammel, møtte jeg ham som skulle bli far til barnet mitt. På den tiden var jeg nok mindre moden enn mange av mine jevngamle, for jeg hadde jo aldri prøvd å bryne meg på livet.
Så da han kastet øynene sine på meg, falt jeg som en moden frukt. Jeg var helt overveldet over at han, som var 20 år og veldig populær, kunne interessere seg for meg. Det falt meg ikke inn å nekte ham noe som helst. Jeg var hans fra første stund.
Moren hans, som var enke, tok meg til sitt hjerte med én gang. Det var hennes forslag at vi skulle gifte oss da jeg ble gravid. Sønnen hennes var ikke like ivrig. Kanskje var han allerede lei av min totale underkastelse?
Men han virket lettet over at moren tok det så pent, og det var selvsagt en god løsning for ham som fremdeles gikk på skole. Selv gikk jeg omkring som i en rus, helt oppslukt av min forelskelse. Alt var så uvirkelig, nesten for godt til å være sant.
Det var også utrolig at moren hans ikke kom med noen bebreidelser. Tvert imot. Hun ominnredet huset slik at vi fikk en liten stue og et soverom for oss selv. Og jeg var grenseløst takknemlig for alt hun gjorde for oss.
Jeg følte meg dessuten litt stolt og glad da hun fortalte meg om sønnens forrige venninne, som hadde vært helt umulig.
«En radikal og opprørsk jente med ben i nesen», som hun sa.
Les også (+): Jeg gledet meg til å fortelle deg at jeg var gravid. Reaksjonen din var et sjokk
Alle sa jeg var heldig
I dag skjønner jeg jo at jeg måtte være den ideelle svigerdatter, som var oppdratt til å bite i meg alt sinne. Min egen mor felte noen tårer da jeg måtte slutte skolen, men hun var dypt rørt da jeg gikk opp-over kirkegulvet med min far.
Det var min idé å kalle datteren vår opp etter svigermor, og hun ble tydelig glad for det.
Selv solte jeg meg i rollen som nybakt mor. Og da klassevenninnene kom på besøk, vartet svigermor opp med kaffe og nystekte vafler.
Jentene var grønne av misunnelse over hvor flott jeg hadde det. Og tenk å ha en slik svigermor!
Det var svigermor som foreslo at jeg skulle ta et datakurs og få meg en jobb. Det var jo ikke nødvendig at vi begge gikk hjemme og stelte i huset, og hun hadde jo god tid til å ta seg av datteren min.
Jeg kom hjem til dekket bord, og jeg hjalp til med oppvask og litt husarbeid.
Jeg hadde vært fantastisk heldig som hadde det så godt. Det sa alle. Jeg og mannen min kunne gå ut når vi ville, svigermor var alltid en villig barnevakt. Etter hvert lå datteren vår stadig oftere inne hos henne om nettene. Det endte til slutt med at ordningen ble permanent.
Min egen mor var ikke fullt så begeistret. Hun ville også gjerne være barnevakt, men hun måtte jo være enig i at det var mest praktisk å bruke svigermor som var i huset.
Det hendte nok at jeg hadde lyst til å protestere, men som regel tok jeg meg i det. Svigermor hadde full kontroll, både på meg og datteren min.
Da datteren vår var tre år gammel, begynte jeg å føle meg trett og sliten. Jeg orket ikke lenger å gå ut om
kveldene, jeg holdt meg hjemme og la meg tidlig. Likevel fikk jeg ikke sove. Svigermor kjøpte jerntabletter til meg, men de hjalp ikke.
Jeg ble bare trettere og trettere. Innimellom bekymret det meg litt at mannen min hadde mistet interessen for vårt intime liv, samtidig var det en lettelse, så trett som jeg alltid var.
Les også (+): Moren min var alltid så streng. Først i går fikk jeg vite grunnen
Jeg knakk sammen
Jeg tok meg sammen da søsteren hans kom på besøk nordfra. Jeg ville jo gjerne gjøre et godt inntrykk på henne.
En dag vi tok klesvasken sammen, utbrøt hun plutselig: «Jeg skal si mor har ordnet seg fint. Hun har fått beholde gullgutten sin, og i tillegg har hun fått to yndige døtre. En stor og en liten. Det er jo ikke noe rart at hun har sluttet å besøke oss!»
Senere insisterte søsteren på at vi skulle låne hytta deres og ta en liten ferie, bare oss to og datteren vår.
Så kunne svigermor reise på besøk til dem.
Da vi skulle reise, ble datteren vår hysterisk. Hun nektet å forlate farmor, så det ble til at vi reiste alene. Vi kom hjem etter fire dager, vi hadde ingen ting å tilføre hverandre lenger.
Jeg kunne nesten ikke vente med å se datteren min igjen, men hun tok imot meg med kjølig interesse. Det var tydelig at hun og farmor hadde nok med hverandre.
Jeg vet ikke når jeg fattet mistanke om at mannen min hadde gjenopptatt forholdet til sin tidligere venninne. Jeg prøvde å late som jeg ikke skjønte det; jeg trodde at bare jeg var snill og føyelig, ville alt bli bra igjen.
Jeg bet i meg alle negative følelser, men til slutt satt de som en vond knute i mellomgulvet. Jeg fikk pustebesvær og stive muskler, og jeg vet ikke hva som ville ha skjedd hvis ikke jeg hadde eksplodert som jeg gjorde. Kanskje ville konsekvensene ha blitt mye verre.
Det hele ble utløst av en kjole. En kjole jeg hadde kjøpt og som jeg syntes var veldig fin. Svigermor, derimot, mente den ikke var helt «meg».
Da sprakk det for meg. Jeg hylte og skrek og kalte henne de styggeste ting. Jeg husker egentlig ikke hva som skjedde, alt er som i en tåke, inntil jeg lå på gulvet med mor og en lege ved siden av meg.
Legen satte en sprøyte, og da jeg våknet neste gang, var jeg på et psykiatrisk sykehus.
Svigermor skrev til meg hele tiden. Hun fortalte om datteren min og om mannen min, som var flyttet til «det forferdelige kvinnemennesket».
Hun sa klart fra at hun sto på min side, og at hun gledet seg til jeg kom hjem igjen. Hun hadde for lengst tilgitt alt det stygge jeg sa til henne.
Stakkars svigermor. Så snill og velmenende, og så livredd for at jeg skulle ta barnebarnet fra henne.
Jeg er utskrevet fra sykehuset nå og skal begynne å jobbe om få dager. Men jeg må finne meg et annet sted å bo. Jeg kan ikke bo hos svigermor. Ikke hos mor heller. Jeg trenger å bli selvstendig.
Mange vil sikkert fordømme meg fordi jeg lar datteren min bli boende hos svigermor.
Tenke seg, en mor som forlater barnet sitt!
Men jeg vet at datteren min har det godt der. Der føler hun seg trygg. Og jeg vil jo ikke miste kontakten med henne. Jeg vil gradvis bygge opp tilliten og forholdet mellom oss når jeg får krefter til det.
Da skal jeg også ta kontakt med eksmannen min igjen, slik at vi sammen kan ta foreldreansvaret for datteren vår.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på sidene «Leserne forteller» i Hjemmet. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske noveller
