– Kjæresten min er 25 år yngre enn meg, og hun vil ha barn

55-åringen har utseendet med seg. Med et litt sjenert smil røper Lars at kjæresten gir ham komplimenter for det.

– Katja og jeg har vært sammen i noen år, forteller han.

– Jeg prøvde å stå imot i starten, men visste øyeblikkelig at «henne jeg vil dele livet med». Likevel …, sier han nesten litt skyldbetynget, – opplever jeg fremdeles aldersforskjellen som «en sten i skoen». Tross alt er hun 25 år yngre enn meg.

Han bokstavelig talt klør seg i hodet. Rusker neven gjennom det grå håret.

– Hvordan møttes dere?

Lars ler. Rundt øynene dannes et spill av fine rynker. Det blå blikket ser enda snillere ut.

– Hvordan vi møttes er også en klassiker. Jobben min arrangerte julebord på et hotell og hun var ute i samme ærend med venninner. Sent på kvelden kom vi i prat ved baren. Katja er veldig lett å få øye på. Hun er veldig, veldig pen, skjønner du, forteller han, stolt av henne – og av at hun er hans.

Lykkelige

– Hva falt dere ellers for hos hverandre?

– Det var en dragning mellom oss, en slik det er vanskelig å forklare. Jeg tør påstå at det var mer enn fysisk tiltrekning. Det høres ut som en klisjé, men vi følte oss «hjemme» hos den andre.

– Hvilke tanker hadde du der og da om at hun er mye yngre?

– Jeg antok hun var i begynnelsen av 30-årene. Trolig fordi Katja er veldig reflektert og trygg. Hverken min eller hennes alder ble et tema før neste morgen. Da var det for sent å snu.

De tullet ikke bort tiden. Etter sin første natt sammen møttes de jevnlig.

– Det viste seg at vi bodde i samme by. Vi var hodestups forelsket og måtte se hverandre! Kompisene ertet meg godmodig for å være en «gammel gris på barnerov». Den kommentaren sved. Den gangen var Katja knapt 24. Det var et sjokk å få vite.

– Hva syntes hun om din alder?

– Det er sannelig et legitimt spørsmål, sier han og henter frem det gode smilet igjen.

– Selv om jeg holder meg i rimelig god form og er frisk, har det jo blitt noen riper i lakken.

Han gnir hendene demonstrativt mot ansiktet og ler selvironisk.

– Jeg er ikke lenger en unggutt, slår han fast. – Men for øvrig fungerer det meste heldigvis bra.

Det er ingen tvil om at Lars mestrer kunsten å flørte. At han innimellom virker både sjenert og litt flau, er snarere sjarmerende.

Men sliter han litt med å svare på spørsmålet?

– Jeg liker ikke å føle meg, unnskyld – være –, så mye eldre enn Katja, innrømmer han.

– Jeg er trygg på at hun er lykkelig med meg, for hun er flink til å si fra om noe plager henne. Men aldersforskjellen har jo sine utfordringer.

Les også (+): Min stedatter ødela forholdet vårt. Så skjed­de det utro­li­ge og to­talt over­ras­ken­de

Vil ha barn

Lars forsikrer på nytt at de to har de veldig fint som samboere.

– Vi går utrolig godt overens og er flinke til å være oppmerksomme mot hverandre. Jeg har både vært gift og samboer. Ingen har vært like lette å bo med som Katja.

– Lette?

– Jeg mente ikke at hun er ung nok til å la seg dominere, understreker han.

– Jenta mi har en sterk vilje. Selv om hun er ung, er hun tross alt voksen, utdannet og har jobb. Katja er mye mer enn pen å se på.

Han har uansett et forsprang på tyve år. Lars har vært gift, fått to barn og blitt skilt. I flere år var han også samboer med en annen dame.

– Jeg er Katjas første og forhåpentligvis siste samboer. Hun har aldri hatt et seriøst, lengre forhold før meg. Sånn sett tar hun med seg en uskyld inn i forholdet, og helt ærlig– hun gjør at jeg føler meg langt yngre! Det er en utradisjonell og deilig følelse. Hun vekket unggutten Lars til live.

– Hvor gamle er dine barn?

– Heldigvis ikke på hennes alder, sier han og puster lettet.

– Den eldste av mine to gutter ble nettopp tenåring. Nummer to er et par år yngre. Mammaen deres er gift på nytt. Guttene av har ingen problemer med at pappaen deres har en kjæreste. I deres øyne er selv Katja «gammel».

– Hvordan er hun som bonusmamma?

– Veldig snill og oppmerksom. At hun er sporty kommer godt med. I vinter er det blitt mange langrennsturer med guttene.

– Hva tenker hun om å få egne barn?

– Det temaet kom først opp på grunn av en TV-serie. Katja og jeg så på «Alle elsker David», en norsk serie på TVNorge. Det handlet på en måte litt om oss, et par med stor aldersforskjell og hans voksne barn. Da samboeren til David fortalte at hun en dag ønsket å få egne barn, begynte min Katja plutselig å gråte.

– Jeg vil også ha barn, røpet hun.

Lars sier han ble veldig overrasket over å høre det. Han hadde ansett seg for å være ferdig med å få barn.

Les også (+): Han ville be­ta­le med sex

Adskilte venner

Han mener det var ignorant av ham ikke å ha spurt henne om hun ønsket barn.

– Jeg burde ha forstått at det var viktig å få belyst, anklager han seg selv.

– Du nevnte at hun er flink til å si fra om ting og tang. Hvorfor sa hun ingenting om dette?

Igjen påtar han seg skylden.

– Hun viste til en kommentar fra meg etter et besøk hos hennes venner som har småbarn. «Heldigvis er jeg ferdig med den fasen av livet», sa jeg uten å tenke meg om.

Nå vet jeg at det såret Katja, men hun holdt munn i redsel for å skremme meg bort.

– Dessuten har jeg ikke lyst på barn ennå, som hun sier i dag.

De er blitt enige om å prøve når hun er klar.

– Det blir sikkert fint å bli pappa på nytt, tror han nå.

– Imens prøver vi å finne en balanse mellom «dine og mine venner». Det er ser ut til å fungere best å holde dem adskilt, at vi ser hver våre venner. Når det er bare oss to, er alt tipp topp. Jeg elsker Katja!

Artikkelen ble opprinnelig publisert på «Samtale i natten» i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.

Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller

Jeg trodde det ville bli hyggelig å møte venninnen min igjen. Så feil kan man ta

Jeg var på joggetur da jeg plutselig løp forbi mamma – og avslørte hennes livslange hemmelighet