Jeg bedro min mann med naboens yngre bror. Så angret jeg

Jeg husker godt ferieturene våre før i tiden. Hvordan jeg på en kafé eller restaurant kunne sitte og betrakte folk. Så forskjellige vi er, tenkte jeg, men likevel så like.

Jeg husker også at jeg la merke til en del voksne par som satt på hver sin side av restaurantbordene eller i en bar, og som ikke vekslet et eneste ord med hverandre. Det virket som om de var i ferd med å kjede livet av seg.

Jeg hadde syntes synd på dem, de pyntede kvinnene for eksempel, som fremdeles var i godt hold, og som kledde og sminket seg pent.

Men som med kroppsspråket signaliserte at de kanskje ikke hadde det så bra, at de egentlig ønsket seg milevis fra mannen de var i følge med.

Nå, mange år senere, vet jeg at jeg kom dit jeg også. Til punktet der jeg lurte på hva vitsen med dette ekteskapet med Torleif egentlig var.

Det var slutt. Slutt på det gode samlivet vi hadde. Elskoven, begjæret, intimiteten som hører ekteskapet til, alt dette var over.

Jeg har passert 60 år. Snart ti år er gått siden Torleif ble impotent. Skulle jeg aldri mer få ha sex med en mann? Jeg følte at jeg var i ferd med å bli gammel. Gammel før tiden.

Torleif er fire år eldre enn meg. Og tilhører den generasjonen menn som helst vil slippe å snakke om følelser, som helst vil holde seg til den dagligdagse, trygge praten om været, hva vi skal ha til middag, om handlelister og om barn og barnebarn.

I den første tiden, da han allerede var blitt impotent og bare kom med vage antydninger, holdt jeg regelrett et sant helvete for ham. Jeg visste jo ikke hva det egentlige problemet var.

En gang pakket jeg bilen full av sakene mine, jeg ville flytte fra ham, med en gang, straks. En annen gang grep jeg tak i ham, i brystet, i skjorten hans, to skjorteknapper spratt løs og trillet ned på gulvet i hver sin retning.

Jeg var visst i ferd med å bli gal. Men da satte han seg endelig ned, sukket tungt, og fortalte hvorfor han ikke kunne elske med meg lenger.

Jeg trodde alt ville løse seg med potensmidler. Han prøvde, men nå fikk jeg se en ny side ved min mann, han som jeg mente at jeg kjente ut og inn.

Han som en gang var smekkfull av testosteron, som en gang hadde vært en glødende elsker, opptrådte klosset, tafatt og ubehjelpelig. Av en pakke med fire piller ble bare to brukt. Siden har brettet ligget urørt.

Jeg avfant meg delvis med situasjonen, men var mye
frustrert. Spydig og sarkastisk også. Det skal være sikkert, noen terapeutiske egenskaper er jeg ikke i besittelse av.

Les også (+): Mannen min var bortreist, og jeg dro til en gammel venninne. Da jeg så over i nabohagen, falt hele livet mitt sammen

Begjært av en yngre mann

Den enorme frustrasjonen varte helt til den dagen, den festen, da naboen hadde fått besøk av broren som vi aldri hadde truffet før.

Denne broren kastet sitt blikk på meg, og begynte straks å flørte. Han spurte hvor gammel jeg egentlig var. Jeg sa det som det var.

– Du holder deg fantastisk godt, sa Gunnar, med glimt i øyet.

Det visste jeg, for akkurat til den kvelden hadde jeg kjøpt meg en ny, tettsittende leopardmønstret kjole som kostet flesk. Jeg hadde sett meg selv i speilet og registrert at det faktisk var som Gunnar sa:

Jeg holdt meg fremdeles godt, og jeg var ikke gått ut på dato. Til tross for tre barnefødsler hadde jeg aldri vært overvektig. Jeg veide det samme som da jeg var 25, og jeg kunne byttelåne klær med døtrene mine.

Jeg solte meg i beundringen, og Gunnar kjørte på med komplimenter, lette berøringer og intens oppmerksomhet. Dog ikke på en måte som skapte reaksjoner blant folk på festen.

Jeg hadde ikke hatt noen betenkeligheter med å gi ham mobilnummeret mitt. Allerede dagen etter festen var vi i gang med meldinger, og før to uker var gått hadde jeg innledet et forhold til Gunnar.

Det gjorde noe med meg, at jeg ble begjært av en 13 år yngre mann. Nesten hver eneste uke i de åtte månedene forholdet varte, var vi sammen, Gunnar og jeg.

Torleif var lykkelig uvitende og glad, for nå hadde han plutselig fått en sprudlende kone som trallet og sang mens hun gjorde husarbeid eller lagde middag til ham.

Men noen spørsmål må han vel ha stilt seg, for det var da svært så interessert jeg var blitt i å dra på overnattingsbesøk til kusiner og venninner, til og med venninner som han aldri hadde hørt om.

Men en dag utbrøt vår svigerdatter:

– Men, svigermor, så utrolig flott du er, så ung du ser ut, hva har egentlig skjedd med deg?

Og fra den dagen og den kommentaren la jeg merke til at Torleif ofte tittet på meg i smug, han vurderte meg og tenkte nok sitt. Jeg tror at han visste, men at han ikke torde stille spørsmålet av frykt for hva svaret ville bli.

Relasjonen til Gunnar ble litt for alvorlig fra hans side, så jeg valgte å avvikle forholdet. Jeg vet at jeg var egoistisk og beregnende.

Jeg valgte det trygge livet sammen med Torleif. Dessuten, sunn fornuft er heldigvis noe man tilegner seg med alderen.

Jeg spurte meg selv om hvor lenge mine behov ville vare, for en dag ville den delen avta, og da ville jeg sitte der med en fremdeles viril mann. Jeg ville bli eldre, det ville selvsagt han også, men likevel ...

Les også (+): Jeg mistenkte at han var forelsket i en annen, men fikk sjokk da han fortalte hvem det var

Aldri mer utro

Når jeg var 70, ville Gunnar bare være 57. Og selv om jeg nok kan si jeg var forelsket, elsket jeg ikke Gunnar, jeg elsket bare det faktum at han begjærte meg. Slik kunne jeg sitte og argumenter for meg selv.

Anledningen bød seg da Gunnar i jobbsammenheng ble flyttet til en annen del av landet. Og heldigvis gikk bruddet uten stor dramatikk, kanskje hadde også Gunnar innsett at aldersforskjellen med stor sannsynlighet ville ha gitt oss problemer.

Vi skiltes uten sinne eller bitterhet. Jeg var fornøyd. Jeg hadde fått oppleve at mitt liv som kvinne ennå ikke var over, enda en gang hadde jeg fått oppleve lidenskapelig elskov. Det har jeg aldri angret på siden.

Torleif visste ikke hva godt han skulle gjøre for meg da de ukentlige «overnattings­besøkene» plutselig opphørte. Han hadde nok visst hva som foregikk, og nå var han lettet og glad for det valget jeg hadde tatt.

Vi har ikke snakket om denne perioden i ettertid, og det tror jeg heller aldri vi kommer til å gjøre. Hva skulle det være godt for?

Det er Torleif jeg elsker. Men jeg unngår å tenke på det glødende samlivet vi en gang hadde. Det var mangelen på denne delen av ekteskapet som plaget meg og førte til mitt sidesprang. Det var som en sorg som lå der og verket.

Takket være Gunnar og mine opplevelser med ham, har jeg nå lagt et lokk på denne sorgen, og jeg har skrudd det godt til.

Torleif og jeg er nå godt etablert i den nye fasen i vårt ekteskap, en fase jeg har akseptert. Jeg kommer aldri mer til å være utro. Jeg har ikke behov for det. Jeg får det jeg trenger sammen med Torleif, vi pleier kjærligheten på vår måte og har fortsatt varme følelser for hverandre.

Vår felles historie knytter oss sammen, og jeg tror vi har mange gode år foran oss. Vi reiser mye og liker å opp­leve nye ting sammen.

Når vi er på ferie, sitter vi aldri sammen ute på restaurant uten å snakke, le, spøke og ha det trivelig. Folk vi møter og blir kjent med, kan plutselig si: – Så lykkelige dere er, så fint dere har det sammen!

Og det er sant. Vi har det bra, Torleif og jeg.

Artikkelen ble opprinnelig publisert på sidene «Leserne forteller» i Hjemmet. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.

Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller

Mannen min var notorisk utro. Jeg tok en avgjørelse som fikk folk til å måpe

Jeg lot ham holde på med den andre kvinnen, jeg trodde det ville gå over