DE blå sidene
Søsteren min kunne få hvem hun ville. Vi fikk sjokk da hun kom hjem med sin nye mann
Søsteren min var skilt og hadde møtt en ny mann. Hverken mamma eller jeg forsto hva hun tenkte på.
Min vakre søster Hilde kunne få hvem hun ville, så vi fikk sjokk da hun kom hjem med sin nye mann.
Hvordan kunne hun falle for en sånn fyr?
Vi har bestandig stått hverandre nær. Det er bare to år mellom oss, og mor kan fortelle om rørende omsorg fra storesøster da jeg var baby.
Årene gikk, vi ble eldre og fikk kjærester. Hilde var svært populær blant guttene. Ikke rart, for hun var en flott jente. Hun rakk et par samboerforhold også før hun traff Terje, som ble hennes ektemann. Terje var noen år eldre, verdensvant, kjekk og dyktig i motebransjen. Aldri hadde jeg sett Hilde så forelsket.
Foreldrene mine var storfornøyde med sin svigersønn og ganske stolte også. De likte at han var velstående og verdensvant.
Han var en mann som kunne strø om seg med komplimenter, og gjorde det gjerne. Damene falt som fluer, mor iberegnet.
Hilde og Terje fikk barn– en nydelig, liten jente. Terje reiste mye i jobben sin og kompenserte fraværet med å kjøpe masse dyre klær og leker til lille Cecilie. Hilde ble også overøst med blomster, stilige klær og smykker når han hadde vært mye borte på reise.
Jeg så at noe var galt da hun ringte på døren en ettermiddag og ville snakke med meg. Vi slo oss ned ved kjøkkenbordet med hver vår store kopp te.
– Terje vil skilles, sa Hilde og skalv på hendene så hun nesten ikke kunne holde koppen.
– Det er sjokket som gjør at jeg skjelver. Etter at han hadde lagt på røret, ble jeg så uvel at jeg kastet opp og var redd for å besvime.
– Lagt på røret? Du vil vel ikke si at Terje kom med dette i telefonen? spurte jeg forskrekket.
Jo da, Terje hadde ringt fra Milano. Han hadde vært kort og forretningsmessig, bare sagt at han ville skilles.
– Det eneste jeg fikk sagt, var ja, men…, før han avbrøt meg med at jeg måtte respektere valget hans. Og han snakker om respekt, når han ikke respekterer meg såpass at han forteller meg noe slikt ansikt til ansikt! Noe så sjofelt og hjerterått. Han bryr seg overhodet ikke om følelsene mine, hulket hun.
Drepte følelsene
Hilde var fortvilet og nedbrutt, men hennes kjærlighet til Terje tror jeg nesten gikk over til hat umiddelbart.
At han sviktet henne så brutalt, at han ikke verdsatte henne nok til å snakke med henne på tomannshånd, men ordnet alt på telefon og brev gjennom advokat, drepte alle hennes varme følelser for ham.
Selv lille Cecilie lot han til å glemme. Han gjorde ikke krav på noe når det gjaldt datteren. Mor og far ble naturlig nok dypt skuffet.
Terje ble snart et ikke-tema, de orket rett og slett ikke å nevne navnet hans. Etter at sjokket hadde lagt seg, snakket Hilde også svært sjelden om ham.
Hilde er en svært pen og attraktiv dame, så vi regnet med at hun med tiden ville slå seg sammen med en ny mann, en som sto i stil til henne.
Ingen hadde tenkt at hun ville finne en kjæreste så fort som hun gjorde. Da vi ble presentert for Olav første gang, trodde jeg det måtte ha skjedd en feil. At vedkommende som strakte frem hånden egentlig var en eller annen som skulle hente noe; en håndverker, en nabo– bare ikke Hildes nye kjæreste.
Hildes nye mann var hennes rake motsetning; lite å se på, usjarmerende, kjedelig og tafatt.
Alle har vi vel lært at vi ikke skal dømme etter utseendet, likevel har førsteinntrykket mye å si, synes jeg. Olav hadde ikke utseendet med seg.
Han var ikke spesielt pen. Liten, tykkfallen, og han virket stille og kjedelig. Om han hadde sjarm, så skjulte han den svært godt …
Jeg kastet et raskt blikk bort på mor, som sto og toet sine hender og virket utilpass. Hun visste tydeligvis ikke hvor hun skulle feste blikket, eller hva hun skulle si.
Heldigvis reddet far og min mann Bjørnar situasjonen. De pratet lett og lot ikke til å være det minste overrasket.
Hilde merket ikke noe, hun strålte formelig av lykke. Vi fikk litt tid på kjøkkenet mens vi ryddet av bordet, og jeg skjønte av blikket hennes at hun var spent på hva jeg syntes.
Jeg visste ikke hva jeg skulle si, kunne jo ikke si som sant var at jeg var blitt veldig skuffet.
– Han virker da hyggelig nok, stotret jeg til slutt.
Les også (+): I 15 år hadde Ingvild følelsen av å leve på en rosenrød sky. Men ektemannen skjulte en mørk hemmelighet
Prøvde virkelig
Familien vår har alltid vært veldig sammensveiset og er sammen ganske ofte. Jeg tenkte at når jeg ble bedre kjent med Olav, ville jeg kanskje se annerledes på ham.
Men jeg hadde problemer med å like ham. Det var virkelig urettferdig av meg å tenke sånn, for han gjorde jo ingenting galt. Og Hilde var fortsatt fornøyd, selv om jeg syntes hun var blitt mer stille.
Cecilie var harmonisk og glad og satte seg stadig på fanget til Olav. Det virket som de tre hadde det godt sammen, og det var vel det som betydde noe – ikke hva jeg og eventuelt andre måtte mene.
Jeg prøvde å lukke øynene for utseendet hans, prøvde å la være å irritere meg over den litt trege måten hans å snakke på, mangelen på humor, hans begrensede samtaleemner, hans hang til å snakke om biler og atter biler.
Jeg undret meg over hva Hilde og han egentlig hadde å snakke om, hun hadde jo ikke peiling på biler!
En dag jeg var innom mor og far, ble mor og jeg sittende og snakke om fenomenet Olav. Hvordan kunne Hilde velge en sånn fyr, hun som hadde vært gift med en så pen kar som Terje!
Kanskje Olav tok seg bedre ut i kjeledress? Det var nemlig han som hadde tatt imot Hilde på bilverkstedet da bilen hennes streiket. Slik holdt vi på, mor og jeg, la ut i det vide og det brede.
Les også (+): Jeg var så forelsket. En betroelse fra hans søster endret alt
Hilde har tilgitt
Plutselig smalt en hånd i bordplaten så mor og jeg skvatt til. Det var far som reagerte, og nå var han sint.
– Nå er jeg lei av å høre på dette preiket deres om Olav, sa han.
– Dere sitter som to høns og kakler om en mann som ikke har gjort dere noe vondt. Vær heller glade for at Hilde har fått det godt etter den vonde skilsmissen fra den slubberten av en ektemann. Hvorfor kan dere ikke gi Olav en sjanse? sa han.
– Mannen våger jo knapt å åpne munnen når han er her, av redsel for å få to kritiske kvinnfolkblikk på seg. Det er bare Bjørnar og jeg som oppfører oss som folk, dere to sitter bare og måler mannen opp og ned og venter som hauker på å finne noe å rakke ned på ham for, så snart han og Hilde snur ryggen til...
Mer rakk han ikke å si. Han stoppet midt i setningen og nistirret rett frem for seg på noe eller noen bak mor og meg.
Hilde! Hun var ildrød i ansiktet og hadde tydeligvis hørt samtalen. Tårene sto i øynene hennes, og hun snudde seg brått for å løpe ut. Heldigvis greide jeg å holde henne igjen.
Blikket som møtte mitt, skal jeg aldri glemme. Hun var dypt skuffet og såret over mor og meg, som fra første stund hadde vært kritiske til kjæresten hennes bare på grunn av utseendet hans.
Skamrødmen brant i ansiktet mitt, og det var vanskelig å finne ord til unnskyldning. For det fantes ingen unnskyldning. Olav hadde ikke passet inn i mitt bilde av Hildes kjæreste.
Jeg har bestandig beundret min søsters flotte utseende og syntes at Terje passet som hånd i hanske til henne. At han ikke hadde særlig gode indre kvaliteter, hadde både mor og jeg nå glemt i vår iver etter å sammenligne Olavs og Terjes ytre.
Hilde er oppriktig glad i Olav. Han er en mann som gir henne alt det hennes tidligere ektemann aldri ga henne; trygghet og følelsen av å bli virkelig elsket og satt pris på.
Det har vært vanskelig å bortforklare oppførselen min, jeg kan ikke annet enn å beklage at jeg ikke ga ham en sjanse før jeg dømte ham. Men Hilde er raus og har tilgitt mor og meg.
Fremdeles synes jeg at Hilde og Olav er ulike, og at han er vanskelig å komme innpå. Men nå ser jeg også at det er mye godt i mannen.
Han er kanskje ikke noen smukkas eller verdens mest spennende person, men hvem er vel det? De aller fleste mennesker er ganske alminnelige når det kommer til stykket. Som jeg og som Bjørnar.
Dessuten er jo ikke Olav mitt valg, han er min søsters. Etter hvert har jeg fått se nye og positive sider ved ham.
Olav er en dyktig kokk, han er flink med Cecilie, og han har en lun form for humor. Men hans mest overraskende side er at han skriver nydelige dikt.
Stadig får Hilde et vakkert dikt fra sin kjære, dyptfølte dikt om en inderlig kjærlighet til kvinnen i hans liv.
Jeg må innrømme det, jeg er imponert! At det bodde så mye følelser i mannen, hadde jeg aldri trodd. Endelig er jeg i ferd med å bli kjent med min søsters nye mann.
Det er virkelig farlig å dømme andre mennesker etter utseendet, ingen har rett til å gjøre det. Heldigvis åpnet far øynene våre.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på «De blå sidene» i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
