Brevet jeg aldri sendte
Vi har vært gift i 30 år og så skjer dette. Hvordan kunne du?
Det du har gjort er ulovlig, og så skylder du på meg!
Til mannen min
Vi har vært gift i 30 år, kjære deg, og jeg har i alle disse årene følt at jeg kjenner deg ut og inn.
Det finnes ikke tanker du har, som jeg ikke kjenner til. Slik har jeg følt det. Nå er jeg ikke lenger like sikker, for hvem er du, som har gjort noe så dumt som å ta andres penger?
Ærlighet har alltid vært viktig for meg. At man skal tjene pengene sine ærlig og redelig, var noe jeg ble innpodet allerede som barn.
Jeg husker at jeg en gang stjal dukken til venninnen min, fordi den var så fin og hun hadde to. Fordi jeg ikke var like heldig.
Fordi mine foreldre ikke hadde råd til å gi meg en slik gave utenom jul og bursdag. Den gangen satte min mor seg ned sammen med meg.
«Å ta andres ting er veldig galt», sa hun. «Men hun har to, og jeg har ingen», forsøkte jeg meg. «Det hjelper ikke. Hvis du tar andres ting, er du en tyv, og det er ulovlig og veldig, veldig dumt. Ingen vil være venn med en tyv», forklarte hun.
Jeg glemmer det aldri. Etter den opplevelsen vurderte jeg ikke engang å forsyne meg av noe som tilhørte vennene mine.
Da du og jeg fant hverandre, var vi begge veldig unge og hadde store drømmer om å få et godt liv med god råd.
Kanskje var denne målsettingen et resultat av at ingen av oss var vant til å kunne kjøpe det vi ønsket oss? Vi kom fra hjem som hadde det som trengtes, men aldri det lille ekstra, som noen av vennene våre. Ingen av oss vokste opp med fine møbler, ferier eller biler.
Uansett, vi kastet oss på den karusellen så mange andre også satt på, og livet handlet om å ha et fint hjem og en flott bil.
Ja, jeg har vært opptatt av å ha ordentlige møbler og gjenstander som ikke har vært direkte billige. Jeg tar selvkritikk på det nå, for jeg skjønte jo at det ikke betydde noe.
Men aldri i verden hadde jeg trodd at du skulle synke så dypt at du underslo penger for å tilfredsstille drømmene våre. Så sterkt har jeg aldri ønsket meg luksus. Men kanskje du trodde det?
Jeg trodde at alle pengene som kom, skyldes bonusutbetalinger du fikk fordi du var flink i jobben din. Det var det du sa, og hvordan skulle jeg vite at det ikke var sant?
Da det ble oppdaget at du gjennom ti år har underslått millioner fra en arbeidsgiver som har vært fantastisk, ramlet min verden i grus. «Jeg gjorde det for deg», sa du og gråt. For meg?
Jeg følte at du la skylden på meg – og det var mer enn jeg kunne klare å takle. Har jeg vært så lite flink til å synliggjøre hvilke verdier jeg har?
Å stjele fra, eller lure andre, er ikke noe jeg kunne ha gjort. Da hadde jeg heller levd et fattig liv. Heller fattig enn å bli rik av å forsyne seg av andres midler!
Jeg trodde at jeg kjente deg. Jeg var sikker på at du hadde de samme verdiene og den samme moralkodeksen som meg. Vi har snakket så mye om moral og etikk, og bestandig har du vært enig med meg.
Når vi har lest om bedragerier, har vi vært like rystet, og da en bekjent av oss ble tatt for å ha kjørt et firma konkurs, helt bevisst, etter å ha tappet det for midler, løftet du pekefingeren og sa at du aldri mer ville ha ham i vårt hus.
Nå er du kjeltringen, og snart vet alle hva du har gjort. Du har mistet jobben, og vi får dårligere råd enn noensinne. Hvem vil ansette en utro medarbeider? Du er anmeldt, og kanskje må du i fengsel. Jeg tror det, for dette er så store beløp.
Nei, kjære, jeg kjenner deg ikke lenger. Det du har gjort, gjør meg skamfull og trist. Du får ikke legge det på meg!
Barna våre sier at jeg må tilgi deg. De er redd for at du skal skade deg selv om jeg forlater deg. Jeg har lovet dem å bli, men jeg er skuffet og såret.
Og den mannen jeg elsket, er ikke lenger i vårt hjem. Han jeg sa ja til å dele livet med, var ærlig og redelig. Vær så snill, finn tilbake til ham og ta på deg skylden ene og alene. Ikke si at du gjorde det for meg. Dette ønsket jeg virkelig ikke.
Hilsen din kone
Artikkelen ble opprinnelig publisert på sidene «Brevet jeg aldri sendte» i Hjemmet. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
