De blå sidene
Sønnen min nekter meg å ha kontakt med min eks-svigerdatter. Han skulle bare ha visst …
Jeg følte at jeg hadde fått verdens fineste svigerdatter. Men lykken skulle ikke vare.
Den nye blokkleiligheten min føltes trang og liten og jeg tenkte at jeg aldri kom til å bli glad igjen. Jeg var nyskilt og følte at livet var ensomt og vanskelig.
Jeg slet med å finne meg til rette i den nye tilværelsen. Jeg måtte flytte ut av huset vi hadde bygget og som jeg elsket å bo i. Det er mange år siden og mye har skjedd.
Etter skilsmissen for 15 år siden kom sønnen min, Even, hjem og fortalte at han var forelsket i Kristine. Han inviterte henne med på middag hos meg noen uker senere, og det endret livet mitt på mange måter.
Kristine viste seg å være en positiv jente med masse energi. Hun hadde en smittende latter og fremsto med et lett sinn, og så løsninger fremfor problemer.
Allerede etter vårt første møte kjente jeg en endring i meg selv.
Kristines interesse for meg, måten hun reflekterte på og snakket til meg, gjorde at jeg endret min egen måte å tenke på.
Det første hun sa da hun kom inn i den triste leiligheten min, var at jeg hadde en flott veranda hvor all verdens blomster ville trives. Det hadde jeg ikke tenkt på, jeg hadde ikke hatt ork til å innrede verandaen i det hele tatt.
Hun sa så mye positivt om leiligheten min, så da hun gikk begynte jeg å se på den med helt andre øyne. Dagen etter at hun hadde vært på besøk, fylte jeg verandaen med blomster og det gjorde meg godt.
Jeg åpnet opp for at leiligheten min hadde et godt potensial for trivsel og hygge.
Jeg fikk raskt et fortrolig forhold til Kristine og fortalte henne om den vanskelige skilsmissen og at jeg ikke helt fant meg til rette i mitt nye bosted.
– Hvis det er noe jeg kan bidra med, så gjør jeg gjerne det, sa hun med stor entusiasme.
Dermed ble det Kristine og jeg som pusset den opp og gjorde det hjemmekoselig og hyggelig der. Even hjalp til han også og sa flere ganger at han syntes det var så fint at Kristine og jeg kom så godt overens.
Jeg følte at jeg hadde fått verdens fineste svigerdatter, så da hun ble gravid etter noen få måneder kjente jeg en sterk lykkefølelse. At jeg skulle bli farmor så kort tid etter skilsmissen ga meg et skikkelig mentalt løft.
Les også (+): Til slutt var jeg ærlig mot mannen min. Svaret hans gjorde meg så sint
Jeg ble mormor
Etter at lille Simen ble født, kjente jeg at jeg kunne legge fortiden bak meg og se fremover.
Det å få et barnebarn satte sterke og positive følelser i sving og jeg var så takknemlig for at Kristine inkluderte meg så mye som hun gjorde.
Jeg ble med på lange trilleturer, jeg fikk passe Simen og ha ham til overnatting. Kristine viste meg full tillit og var hele tiden positiv til meg som farmor.
– Farmor er like mye verdt som mormor, sa hun og disse ordene varmet hjertet mitt.
Men lykken varte ikke evig, slik jeg hadde drømt om.
Da Simen var rundt to år gikk Even fra Kristine. Han hadde forelsket seg i en Therese på jobben og ville satse på henne. Kristine var helt knust og vi pratet mye sammen.
Denne gangen var det jeg som ble en støtte for henne, for det trengte hun virkelig.
Even ble raskt samboer med Therese og det gikk ikke lenge før hun ble gravid. Det var noe helt annet med Therese, hun var ikke så interessert i å ha kontakt med meg, slik Kristine var.
Hun var mer innesluttet og sa ikke så mye. I tillegg hadde hun en mor som hun tilbrakte mye tid sammen med.
Det jeg ikke hadde regnet med var at Even skulle komme til meg og fortelle at hverken han eller Therese synes noe om min tette kontakt med Kristine.
Jeg gikk umiddelbart i forsvar, jeg sa at han ikke kunne bestemme hvem jeg skulle ha kontakt med og at jeg tross alt var farmoren til Simen fortsatt.
Even mente at jeg burde respektere hans valg. Han hadde gått fra Kristine og da ønsket han ikke at hun skulle dukke opp i livet hans gjennom meg.
Vi hadde noe store diskusjoner rundt dette, men Even ga seg ikke. Han sto på sitt og sa at jeg stengte for Therese så lenge Kristine var rundt meg.
– Nå er det Therese som er svigerdatteren din, ikke Kristine, sa han bestemt.
Han påpekte at det var han som var sønnen min og at han forventet at jeg respekterte hans livsvalg selv om det gikk på tvers av hva jeg ønsket.
Even satte meg mellom barken og veden og jeg gråt da jeg ringte til Kristine for å snakke om dette.
Heldigvis møtte hun problemstillingen med stor forståelse og sa at hun til en viss grad kunne forstå Even. Men hun hadde også en løsning. Hun mente at vi kunne avgrense den fysiske kontakten hjemme hos meg.
Jeg kunne komme til henne, vi kunne prates over telefonen og vi kunne planlegge noe helger i året og reise bort sammen.
Det var løsninger jeg ble veldig fornøyd med, for jeg ønsket på ingen måte å miste vennskapet og kontakten jeg hadde med henne.
Les også (+): Jeg var så sultefôret på nærhet at jeg tok det jeg kunne få
De vet ingenting
Even og Therese ble foreldre, og jeg var inviterende. Jeg håpet i det lengste at Therese og jeg skulle få en god kontakt, men det skjedde ikke.
Therese var høflig og hyggelig mot meg, men vi hadde et distansert forhold. Hun var helt annerledes enn Kristine på alle plan og hun hadde mer fokus på sine egne foreldre og familie.
Kristine og jeg har derimot fortsatt vår kontakt i all hemmelighet. Vi reiser på fjellet flere ganger i året og går lange turer sammen. Innimellom går vi på kino i nabobyen og vi koser oss sammen.
Vi prater og vi ler og jeg føler fortsatt at hun beriker livet mitt. Vi har en unik kjemi og Kristine vil alltid være den svigerdatteren jeg drømte om å få.
Even og Therese vet ingenting om tiden vi tilbringer sammen, for vi møtes når Simen er hos dem. De tror nok at Kristine er et like mye avsluttet kapitel for meg, slik hun er for Even.
På mange måter løste det seg, selv om det kan føles litt merkelig at Kristine og jeg ikke kan treffes i det offentlige. Men jeg orker ikke mer uro og diskusjoner rundt dette, for det vet jeg at det blir.
Even står fast ved at et samlivsbrudd også innebærer en brutt kontakt med de involvertes familier, uansett hvor god kontakt det måtte være mellom dem.
Av og til er det slik at vi møter noen mennesker på livets vei som berører oss og som tiltrekker oss på ulike måter. Og for meg er Kristine en av dem.
Hun kunne ha vært datteren min, men det spiller ingen rolle. Hun er så varm og klok og vi har alltid mye å prate om. Derfor er jeg så takknemlig for å ha henne i livet mitt, selv om omstendighetene har gjort det vanskelig.
Men vi har heldigvis funnet vår måte vi kan omgås på og det er jeg veldig glad for.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på «De blå sidene» i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
