Vi hadde nesten ingen juletradisjoner i vår familie. Nå har jeg fått en ny sjanse

I dag har jeg tatt frem julepynten og fått noe på plass. Jeg er bevisst på å skape en julestemning i huset før mine to barnebarn på fire og seks år kommer til meg til helgen.

Da skal vi følge tradisjonen vi startet på i fjor, da vi hadde juleverksted for første gang.

I fjor flyttet sønnen min og familien hans fra nord til sør, så nå har vi muligheten til å skape noe nytt sammen.

Jeg kjenner på en helt ny følelse innvendig, av glede og spenning.

Det er lenge siden jeg var småbarnsmor, men jeg nøt knapt den tiden. Selv med ett barn var oppveksten hans fylt med krav og mas knyttet til utdannelse og jobbing. Eksmannen min studerte først, mens jeg jobbet.

Da han var ferdig, byttet vi på. Jeg var ikke så bevisst på hvor fort tiden gikk den gangen, fordi hverdagen var fylt med så veldig mye.

Om det ikke var en eksamen som sto for tur, så var det overtid eller andre aktiviteter som krevde noe av oss.

Plutselig hadde vi en tenåring i huset, og jeg husker at jeg hadde tårer i øynene den dagen sønnen vår fylte tretten. Jeg sto der og lurte på hvor tiden hadde blitt av.

Slik var det med julen også, den var noe vi måtte igjennom.

Som regel reiste vi til mine svigerforeldre og kom til dekket bord. Det frigjorde mye tid for oss i forkant, så adventstiden kom og gikk uten at vi knapt registrerte det.

Det var kun en adventskalender til sønnen vår før jul som markerte den kommende høytiden, og det var ikke alltid at vi pyntet hjemmet vårt heller, fordi vi skulle reise bort likevel.

Så ble jeg så heldig at jeg ble farmor til to skjønne jenter.

Les også (+): De voksne barna våre nektet å feire jul med oss

Advent

Det lå i kortene at de skulle flytte nærmere meg en eller annen gang.

Da sønnen min fikk ny jobb i fjor og ringte og fortalte at de snart var på vei sørover, bestemte jeg meg for at jeg skulle bidra til å skape gode tradisjoner og gi meg selv en helt ny sjanse til å være mer i nuet og tilstedeværende, som farmor.

Etter at jeg ble skilt for noen år tilbake, kom jeg i en krise. Det gjorde at jeg stoppet helt opp og gikk gjennom en viktig prosess hvor jeg måtte finne ut av hva som virkelig var viktig for meg.

Gjennom mange år har jeg kjent på det indre jaget etter status og karriere. Jeg har hatt toppjobber, og jeg har tjent godt.

Det å få anerkjennelse og stadig bli bekreftet har vært som en indre motor i meg. Jeg ville alltid videre og oppnå noe mer. På et tidspunkt forsvant både gleden og motivasjonen, selv om jeg holdt meg selv i gang.

Da jeg ble skilt, fikk jeg endelig en anledning til å se meg tilbake og revurdere måten jeg hadde levd på. Og krisen jeg sto i, ga meg rikelig med tid og rom for ettertanke.

Jeg bestemte meg for at nok var nok, og jeg sa ifra meg alle verv og gikk ned i stilling. Kroppen min var sliten, og jeg kjente at sjel og kropp måtte få roen til å finne tilbake til hverandre.

Det var en sterk erkjennelse, men jeg følte at jeg ikke hadde så mye mer å gi. Jeg lengtet etter de nære tingene, det som virkelig betyr noe.

Det er jeg takknemlig for i dag. Fordi hverdagslivet ble veldig annerledes da barnebarna mine flyttet i nærheten, og vi kan være sammen en hvilken som helst ettermiddag og helg.

Jeg følger dem til fritidsaktiviteter, og jeg er en naturlig ressurs for dem.

Nå gleder vi oss alle tre til å ha juleverksted og feire adventstiden. Vi har satt av to helger hvor de skal overnatte hos meg.

Vi har laget en plan sammen, om hvilke kaker vi skal bake, hva vi skal lage av julepynt, og at vi skal lage hjemmelagede gaver.

Minstejenta Eva vil perle og male kunst. Jeg har kjøpt rammer og innpakningspapir. Eldstejenta Ida vil lage krukker med småkaker i, og krukkene står allerede klare.

Vi skal tenne lys og vi skal si adventsversene høyt, akkurat som i fjor.

Les også (+): Jeg tok et drastisk valg. Nå må jeg feire julen uten barna

Ny sjanse

Jeg merker godt på sønnen min at alt det jeg deler med jentene hans, betyr mye for ham. Vi har så vidt snakket om det, at vi aldri gjorde noe sånt sammen da han var liten.

Det er mye jeg ikke husker så godt, men det kan også tenkes at jeg hadde en tanke om at juleverksted var noe jenter drev på med, slik at jeg med god samvittighet ikke gjorde noe av alt dette sammen med sønnen min.

Den tanken har jeg ikke lenger, fordi jeg vet at også gutter ville elsket det vi holder på med i adventstiden.

Jeg føler at jeg har fått en ny sjanse til å være en bedre rollemodell nå, enn det jeg var da sønnen min var barn.

Inni meg gremmes jeg over at jeg var så fylt av meg selv og mine egne behov, samtidig vet jeg at jeg aldri kan få den tiden tilbake uansett hva jeg føler og tenker.

For meg har adventstiden fått en helt annen betydning enn tidligere. Hele desember er fylt med mer ro, fordi vi koser oss sammen og går julen i møte med så mange hyggelige aktiviteter som skaper en koselig og nær ramme rundt høytiden.

Denne gangen har jeg en ekstra overraskelse til dem, og det er at vi skal på teater og se Snekker Andersen. Det vet jeg at de vil sette stor pris på. Men det aller beste er når spisebordet mitt forvandles til et verksted med papir, lim, sakser og perler, og vi kan sitte der rundt bordet i timevis og kose oss.

Eller når vi baker og jentene har på seg hvert sitt forkle og står foran komfyren og ser hvordan kakene hever seg.

Jeg vet jo at jentene har det hyggelig mens vi holder på, og de skulle bare ha visst at jeg koser meg akkurat like mye som dem.

Å få lov til å oppleve dette drar frem barnet i meg også, i tillegg til at jeg er stolt over at vi tre har laget denne tradisjonen i fellesskap.

Det knytter oss sammen, det skaper gode og nye barndomsminner og ikke minst bevarer den spenningen rundt julen som er like rundt hjørnet.

En julaften hvor mine to barnebarn vil glede seg over å gi alle i familien sine hjemmelagede gaver som er laget med flid og ekte glede, og se hvor takknemlige alle blir.

Artikkelen ble opprinnelig publisert på «De blå sidene» i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.

Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller

Jeg trodde Egil var den rette og drømte om familie. Ingenting kunne forberedt meg på det som skjedde

Vi ble enige om at barna våre skulle feire jul hos min eksmann og hans nye kjæreste. Da skjedde det som opprørte meg