Leserne forteller
Vi ble enige om at barna våre skulle feire jul hos min eksmann og hans nye kjæreste. Da skjedde det som opprørte meg
Min voksne mor gjorde min første jul som skilt til en forferdelig tid.
Foreldre som bestemmer seg for å skille lag, burde ha vært nødt til å gå på en «forsoningsskole», der de lærte å opptre respektfullt overfor hverandre og aldri falle for fristelsen til å bruke barna i en stillingskrig seg imellom.
Det tenker jeg, som sto midt i kryssilden som barn.
Jeg ble den tiåringen som sto mellom barken og veden til praktisk talt enhver tid. Mamma og pappa klarte ikke å samarbeide som gift, og som skilt ble det enda verre.
Ord kan ikke beskrive hvor fælt det var for meg og broren min. Jeg var jo like glad i dem begge og ønsket ikke å såre noen av dem.
Mest av alt husker jeg hvordan de diskuterte jule- og påskehøytiden. Begge ønsket å feire med oss barna, men mamma mente at hun som mor hadde en større rett til å være sammen med oss, også fordi pappa etter hvert fikk ny familie.
«Skal jeg sitte alene?» spurte hun.
Hun sa også til meg at hun ikke ville være alene og at jeg måtte være så snill å si til pappa at vi måtte få feire med henne fordi det var synd på henne.
Jeg ble glad i pappas nye kone og elsket halvsøsteren min, som jeg etter hvert fikk.
«De vil bare ha deg der fordi det er lettvint for dem, fordi du kan være barnevakt», sa moren min.
Les også (+): – Godheten min mor var kjent for, gjaldt mennesker. Punktum. Og alle mennesker unntatt meg
Overgrep
I dag tenker jeg at det var et overgrep fra hennes side. Jeg forstår at hun følte seg alene og at det var trist, men å si at pappa og hans nye kone ikke ville ha meg der fordi de ikke var glad i meg, var slemt.
Heldigvis visste jeg innerst inne at de ønsket å være sammen med meg fordi de elsket meg og likte å være sammen med meg. De var flinke til å si det.
Men også pappa falt for fristelsen til å snakke nedsettende om mamma.
«Hun er umulig å ha med å gjøre», sa han.
Min stemor sa at han ikke måtte si slike ting, så hun var mer fornuftig.
I fjor opplevde jeg å bli skilt fra mannen jeg har to barn med, og han og jeg skulle bli enige om hvordan vi skulle dele på omsorgen for barna.
Vi ble enige om å feire med dem annenhver jul, og vi snakket mye og lenge om hvor viktig det er at vi ikke snakker nedsettende om hverandre i barnas påhør. Det kjentes godt å ha snakket om disse tingene på en ordentlig måte.
Les også (+): Jeg vokste opp hos deg, men du klarte ikke å være mamma
Forferdelig tid
Før julen landet vi på at de nydelige barna våre skulle være hos min eksmann og hans nye kjæreste. Da skjedde det som opprørte meg mer enn selve bruddet.
Moren min kom inn fra sidelinjen og ville fortelle meg hvordan jeg måtte lære meg «å sette skapet på plass».
«Han dro fra deg, og da får han kjenne på hvordan det er å ha høytiden uten barna. Han fortjener å føle det på kroppen», sa hun.
Jeg sa til mamma hva vi var blitt enige om, men hun fortsatte å fortelle meg at mine barns far var en uansvarlig slask, som ikke evnet å forstå hva han hadde gjort mot barna og meg.
Hun projiserte egne, destruktive følelser fra sitt eget brudd, mange år tilbake i tid.
Mamma klarte ikke å endre på noe av det som var avtalt mellom min eksmann og meg, og når jeg nå sier at julehøytiden min ble trist, skyldes det ikke at jeg måtte feire uten barna, for jeg visste at de
hadde det bra.
Jeg hadde det dårlig fordi mamma maste om hvor dumsnill jeg er, som lar en utro mann «få stikke av med barna i julen, mens jeg sitter alene og ensom».
Min voksne mor gjorde min første jul som skilt til en forferdelig tid, men midt oppi alt fikk jeg et enda tydeligere ståsted. Jeg vet at jeg ikke skal gjøre den samme feilen som henne.
Mine barn skal ikke måtte stå i en lojalitetskonflikt. De skal få lov til å være like glad i pappaen sin som de er i meg. Når de har det fint sammen med ham, skal jeg bli glad på deres vegne.
Så, nei, mamma, jeg kommer aldri til å bli som deg. De siste månedene har vist meg at bitterhet er vanskelig å bli kvitt, og det gjør mennesker smålige og lite sympatiske. Slik vil ikke jeg være.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på sidene «Leserne forteller» i Hjemmet. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
