DE BLÅ SIDENE
Jeg trodde det var datteren min som var syk. Men det var egentlig meg
Jeg skjønte ikke hvorfor datteren min ble syk. Jeg tenkte ikke et øyeblikk på at det hadde med meg å gjøre.
Ordet perfekt har vært viktig i min tilværelse. Jeg har ønsket å være det selv og har likt å være slank.
Etter å ha gått gravid med Mari, var det viktig for meg å finne tilbake til den kroppen jeg var glad i. Jeg levde på frukt hver morgen og kveld og spiste bare middag som proteinmåltid.
Bare fire måneder etter at jeg fødte, så jeg ut som før. De fleste jeg møtte kommenterte det positivt. Venninnene mine skjønte ikke hvordan jeg klarte det. Jeg sa de måtte ville det, og at når man bestemmer seg, er det lett.
Selv så jeg på det som en sunn livsstil. Fordi jeg levde som jeg gjorde, slanket jeg meg ikke, for det var ikke nødvendig.
Sunt og lite sukker
Hjemme hos oss var det jeg som handlet, og jeg handlet sunn og god mat med lite sukker. Da jeg ble mor, bestemte jeg at mitt barn ikke skulle drikke brus eller spise sjokolade.
Det sto respekt av dette valget, syntes jeg. Jeg hadde lest at barn ikke trenger sukker, så egentlig fulgte jeg bare den gode foreldreoppskriften.
I barnehagen så jeg lubne og overvektige barn, og jeg syntes synd på dem. Vi levde stabilt fornuftig, og Mari var slank og spretten som en apekatt. Ikke ett øyeblikk var jeg i tvil om at hun kom til å forbli slank. Både pappaen og jeg var fit.
Også etter hvert som hun ble større, passet jeg på at hun ikke fikk i seg for mye sukker. Når hun var i selskaper eller bursdager, begrenset jeg henne. Når hun ville ha brus, ba jeg henne drikke vann i stedet. Når hun protesterte, sa jeg at hun en dag kom til å takke meg.
Så kom puberteten
Hun hørte på meg, og tidlig i tenårene satte hun pris på å være tynn, fordi hun så venninner som ble det motsatte. Etter hvert trengte jeg ikke å be henne om å unngå godteri, hamburgere og brus, for hun gjorde det helt av seg selv.
Så begynte kroppen hennes å utvikle seg. De smale hoftene ble bredere, og det kom former. Mari syntes hun begynte å bli tykk. Men jeg sa bare at hun skulle fortsette å leve som før, så kom hun ikke til å bli det.
Det jeg ikke visste, var at venninnene hadde fråtsestunder når de var sammen. Da spiste de alt som ikke er bra. Mari ble overtalt til å være med og syntes selvfølgelig også at det syndige var godt.
Etterpå fikk hun voldsomt dårlig samvittighet og foraktet seg selv. Hun har sagt at hun foran speilet nærmest klarte å se hvordan fettet la seg på kroppen.
Les også (+) Underslaget ødela nesten ekteskapet
Kastet opp
Bak vår rygg begynte hun å kvitte seg med maten igjen ved å kaste den opp. I starten gjaldt dette den dårlige maten, men etter hvert gjaldt det den sunne også. Jeg forsto ikke hvorfor hun spiste så mye mer.
– Må du proppe i deg så mye? Du gjør magesekken din så stor at den skriker etter mer, sa jeg.
I dag vet jeg at spiseforstyrrelsen bulimi gir enorme svingninger i blodsukkeret. Etter å ha kastet opp ble hun ekstremt svimmel og sulten. En karusell skjøt fart, men jeg så det ikke. Det jeg så, var en datter som spiste for mye av den fornuftige maten jeg serverte.
Mannen min sa jeg kanskje ikke skulle fokusere så mye på dette. Datteren vår var blitt 16 år og hadde akkurat sprunget ut av kjøkkenet og inn på badet etter at jeg nok en gang hadde sagt at hun måtte slutte å spise så mye.
Helsesøster ringte
I egne øyne var jeg bare sunn. Jeg tenkte at alle burde leve som oss. Jeg så overvektige jenter som mistet selvtilliten fordi de hatet sin egen kropp. Jeg ville ikke at Mari skulle få det slik.
En dag ringte helsesøsteren og sa at vi måtte komme til en samtale. Mari hadde besvimt på toalettet på skolen og hadde gått til helsesøster. Gråtkvalt hadde hun fortalt om isen hun hadde kjøpt i kantinen og etterpå kastet opp.
Hun fortalte helsesøster at hun hadde holdt på sånn i to år.
Jeg fikk sjokk. Min datter, av alle, hadde en spiseforstyrrelse. Vi ble oppfordret til å snakke med en lege og få henne med i en terapigruppe. Det nyttet ikke å fornekte eller benekte, dette var alvor.
Jeg nektet skyld
Hvordan kunne det skje? Mannen min sa at vi vel hadde vært i overkant sunne og skapt et sug etter sukker og usunn mat ved å holde henne borte fra det.
– Ærlig talt, dette handler ikke om deg eller meg, sa jeg.
Mari hadde god effekt av terapi, og hun likte å møte andre jenter som slet med det samme som henne. En kveld kom hun hjem med en stor godtepose. Jeg spurte hva i all verden dette var og ble øyeblikkelig på vakt.
– Jeg skal øve på å være litt usunn og ha god samvittighet, sa Mari. Det stakk i meg. Faktisk kjente jeg en slags fysisk smerte ved tanken på at hun skulle putte i seg noe så kjemisk og forferdelig usunt.
Fikk sjokk
Familieterapi var en del av opplegget, og jeg ble kalt inn til en samtale med en ernæringsfysiolog. Jeg var trygg på at vi kom til å få en fin prat, for jeg var på linje med anbefalt kosthold.
Men jeg fikk mitt livs største sjokk.
Hun spurte meg grundig ut om hva slags forhold jeg hadde til mat. Jeg fortalte om kostholdet vårt og konkluderte med at vi levde sunt.
Den dagen fikk jeg diagnosen spiseforstyrret. Det innebar ikke at jeg hadde anoreksi, bulimi eller overspiste, men at jeg var opphengt i sunnhet og ikke ga rom for utskeielser.
– Du kan ikke se bort fra at dette er årsaken til at din datter sliter, sa eksperten.
Da jeg gikk hjem, var det med en klar oppfordring om å slappe av mer og ikke fokusere så mye på sunnhet, fett og sukker.
Les også (+) I 15 år hadde Ingvild følelsen av å leve på en rosenrød sky. Men ektemannen skjulte en mørk hemmelighet
Må skjerpe meg
For tre uker siden fylte datteren min 20 år. Vi feiret med brus, is og kaker. Hun er blitt frisk og har det bra, og det er det aller viktigste.
Selv jobber jeg med meg selv hver dag for å klare å slappe av når jeg mister kontrollen på hva som serveres. Jeg vet at jeg er opphengt og tvinger meg selv til å ta et kakestykke, men det er nesten så det gjør fysisk vondt å svelge.
Rundt om i Norges land vet jeg at det finnes mange som har det som meg, og jeg deler historien vår for å bevisstgjøre mødre på hva de gjør gjennom å håndheve et veldig rigid kostholdsregime.
Jeg var et elendig forbilde, fordi jeg ikke praktiserte normalitet. Å spise og kose seg og unne seg litt sukker iblant hører med til det som er normalt.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på "De blå sidene" i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
