SAMTALE I NATTEN
Alt virket perfekt hjemme hos oss. Folk skulle bare visst
Benedicte vokste opp i et hjem som fra utsiden virket perfekt. Det ingen visste var hvor mange tårer som ble felt på innsiden av de veggene.
– Å kunne dele sin historie med andre er jeg overbevist om både kan være til felles glede og trøst. For meg sitter det langt inne å åpne seg. Å kunne gjøre det anonymt derimot …
Vi møter Benedicte, og mens hun prater vrir hun på en av flere utsøkte diamantringer, frem og tilbake. Det glatte ansiktet, som trolig har fått hjelp til å tåle tidens tann, ser aristokratisk ut.
– Jeg vokste opp full av komplekser, sier hun plutselig.
– Utad trodde nok ingen det. Jeg har alltid virket selvsikker. Trolig et resultat av min oppdragelse. Etikette var viktig for mine foreldre. De oppdro alle sine fire barn – hvor jeg er nummer to i flokken – med jerndisiplin. Det vil si – mamma disiplinerte oss. Pappa var snill og god, men våget aldri å si den stivpyntede hustruen sin imot. Hun var sjefen.
Kom fra rike familier
Faren hennes var en anerkjent forretningsmann, som både selv tjente svært godt og hadde arvet en større formue.
– Materielt sett manglet vi ingenting. Også mamma kom fra en rik familie.
– Hva ga deg komplekser?
– At mamma aldri ble fornøyd med hverken meg eller mine søsken. Forresten, det var ett unntak, storebroren min var hennes favoritt. Kanskje fordi han på alle vis lignet pappa?
Hun sier at i den grad mammaen var i stand til å elske andre enn seg selv, var det de to.
– Hvordan var hun overfor deg?
– Hun fant konstant noe å pirke på, alt fra håret mitt til skolearbeidet. «Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle få døtre som dere», var den vanligste sutringen. Vi er tre jenter.
Hun kunne si: «Dere er udugelige til absolutt alt! Dere kunne i det minste ta vare på utseendet, rette opp skuldrene og ikke bringe skam på oss ved å se ut som noen horer.»
– Det gjør noe med selvfølelsen og stadig bli møtt av stygge ord, sier hun.
– Å bli sendt på kostskole utenlands, fordi jeg var en «umulig jente», var for meg en lettelse. Det var befriende å komme bort fra mamma. Søstrene mine klaget aldri, men det var åpenbart at også de hadde det vondt. Selv om broren min slapp billigere fra det enn oss jentene, er han den som står meg nærmest.
Som voksen har broren sagt at også han led under mammas tyranni.
– «Hun var gal», sa han.
Les også (+): Jeg var utro og flyttet inn til min nye kjæreste. Så skulle barna mine komme på besøk
Kastet ut
– Kan du begrunne hvorfor han kalte henne gal?
– La meg gi noen eksempler. Mamma kunne vekke meg om natten og dra meg etter håret inn på badet. «Sa jeg ikke at du skulle vaske det før leggetid?» skrek hun, forteller Benedicte.
– En gang jeg kom stolt hjem med en krystallvase som tredjepremie i en lokal tennisturnering, kastet hun den mot veggen og ropte at «å komme på tredjeplass var ingenting å være stolt av». Hun krevde at jeg plukket opp glasskårene uten sopebrett eller støvsuger. Jeg våget ikke å gråte slik at hun så det, da det for henne var et tegn på svakhet, men plukket lydig opp. Etterpå kastet jeg opp.
– Ble du herdet med årene?
– Jeg forstår hva du mener. Det blir naturlig ikke å ville «føle for mye», sier hun.
– Mammas syke vesen gjorde meg nok mer reservert enn jeg ellers ville ha vært. Det tok meg lang tid å finne en mann jeg våget å stole på. Da det endelig skjedde, var jeg kommet langt i min egen selvutvikling.
Hun fant en sjelevenn.
– Takket være mannen min har jeg fått et harmonisk forhold til meg selv. Det hjalp meg å bli den moren jeg selv hadde ønsket meg til våre tre barn.
Hun smiler, en hvit perlerad.
Burde aldri fått barn
– Hvordan kom du dit?
– For det første var jeg livredd for å bli som mamma, og kom tidlig i opposisjon til henne.
Jeg ble det sorte fåret i familien. Mine søstre lot seg kue og er i dag i mine øyne låst følelsesmessig. De snakker ikke om annet enn det rent overfladiske.
Benedicte nektet seg selv å bli sånn.
– Da jeg var 16 år, kastet mamma meg ut. «Jeg orker ikke å se det obsternasige trynet ditt!» sa hun. For syns skyld ga foreldrene mine meg en egen leilighet. Overfor kjente sa mamma at «Det er trassige Benedictes valg». Selv om jeg på den tiden var dypt ulykkelig over ikke å være elsket av henne, ser jeg i ettertid at hun hjalp meg ved å skyve meg ut, sier hun stille.
– Min mamma, som i likhet med pappa gikk bort for noen år siden, burde aldri ha fått barn.
Les også (+) Jeg valgte å gå fra Jens. Det jeg ikke visste, var at det også ble et farvel til mine barn
Trygg
Benedicte reiste til fjerne land, som Tibet, for å søke meningen med livet.
– Jeg lærte meg selv bedre å kjenne gjennom meditasjon.
Hun fant sin ektemann innenfor det «alternative miljøet».
– Våre barn har blitt overøst med kjærlighet og fått frihet til å ta sine egne valg. Den tryggheten jeg opplever hos dem fant også jeg med årene, men ikke uten å brenne noen broer. Å miste kontakten med pappa var sårt. Han var et av mammas mange ofre, for svak til å stå imot henne, men jeg vet han elsket megsier hun.
– Mamma har satt sine spor, men også gjort meg til et bedre menneske, av frykt for å bli som henne.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på "Samtale i natten" i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
