De blå sidene
Det kom som lyn fra klar himmel: Han hadde en elskerinne
Han hadde holdt på i årevis!
Kjæresten min John ringte og ba meg ut på middag i dag. Vi møttes på den nye italienske restauranten nede i sentrum og spiste nydelig pasta.
Det slo meg hvor godt det var å ha litt liv og røre rundt seg, og jeg kjente på en deilig lykkefølelse. John har vært kjæresten min i åtte måneder. Vi bor ikke sammen, men jeg gleder meg over hver gang vi møtes.
Det er ikke lenge siden jeg var på et langt mørkere sted i livet.
Etter et langt ekteskap ble jeg forlatt av mannen min. Han sa at han ikke lenger kunne ignorere følelsene han hadde for sin elskerinne. Jeg ante ingenting før han fortalte om henne, helt ut av det blå.
Jeg gråt hver dag i ukevis etter at han flyttet, og jeg klarte ikke å tenke at livet mitt skulle gå videre. Jeg savnet ham, jeg hatet hans nye samboer og jeg kapitulerte følelsesmessig.
Det endte med sykemelding, antidepressiver og terapi. Det ble min måte å klamre meg til livet på, fordi jeg havnet helt nede i mørket.
Barna våre tok avstand til faren sin i en periode, og men etter hvert begynte de å besøke ham. Det gjorde også vondt, fordi jeg trengte deres lojalitet.
Å vite at de skulle bli kjent med denne elskerinnen som hadde ødelagt ekteskapet mitt, var smertelig.
Les også (+): Jeg var utro og flyttet inn til min nye kjæreste. Så skulle barna mine komme på besøk
Ut av offerrollen
Gradvis lærte jeg meg likevel å akseptere det som hadde skjedd. I starten følte jeg meg kun som et offer og var fullstendig handlingslammet.
Sakte, men sikkert kom jeg meg ut av denne offerrollen og kunne ta ansvar for mitt videre liv. Jeg holdt fast ved tanken på at min eksmann hadde gått videre og at jeg måtte gjøre det samme.
Jeg begynte å svømme tre kvelder i uken. Det var deilig å få brukt kroppen sin, samtidig som jeg i bassenget fikk ro til å bearbeide alle tankene som kvernet rundt i hodet.
Det ble også spaserturer og lange samtaler med venninner.
Etter hvert klarte jeg å tenke på andre ting enn eksen og elskerinnen hans, for jeg oppdaget at alle tankene jeg hadde rundt det vanskelige bruddet, påvirket meg negativt.
Jeg tvang meg selv til å snakke om helt andre temaer enn meg selv og min store sorg.
Le også (+) Vi prøvde å få barn. Det han gjorde, var helt utilgivelig
Byr opp til dans
For å ta tilbake regien på livet, begynte jeg å gjøre ting jeg aldri hadde gjort før. På et dansekurs møtte jeg John. Han var enkemann, og dansekurset var hans måte å komme ut blant folk igjen. Vi fant tonen med en gang.
Sammen lærte vi de grunnleggende trinnene på danseskolen, og så møttes vi hjemme hos hverandre for å øve.
Å møte en mann som forstår hva sorg og savn er, føltes godt. Vi hadde begge et behov for å snakke om hva vi hadde vært igjennom.
John var den som slo de viktigste sprekkene i muren av lammende mørke jeg befant meg i, slik at lyset slapp inn. Han hadde en positiv innstilling, og det smittet.
Jeg trodde aldri at livsgleden skulle komme tilbake, men det gjorde den. I dag tenker jeg sjelden på eksen, men tenker heller at det var en mening med det hele, slik at jeg skulle møte John. Han er et stort lyspunkt i tilværelsen min, og vi har mange felles interesser.
I dag har jeg integrert skilsmissen min inn i det livet jeg har levd til nå, og jeg har lært meg å ser fremover.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på "De blå sidene" i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
