DE BLÅ SIDENE
Pappa kuttet meg ut da jeg sa jeg skulle skilles, og jeg forsto ikke hvorfor. Så kom det et brev
Da mannen min ville skilles fordi han hadde møtt en annen, følte jeg at faren min begynte å unngå meg. Hvorfor det?
Det var absolutt ikke den beste dagen i mitt liv. Kvelden før hadde mannen min, Markus, fortalt meg at han var forelsket i en kollega, og at han derfor ville skilles.
Ekteskapet vårt hadde knirket i årevis, men likevel ble jeg dypt sjokkert. Min første reaksjon var å ringe foreldrene mine. Det var faren min som tok telefonen.
– Pappa, sa jeg gråtkvalt.
– Markus og jeg skal skilles.
Det ble stille i den andre enden av røret. Jeg visste at faren min ofte, og med stolthet, snakket om at han og mamma hadde vært gift i over 40 år. Var han skuffet over meg?
– Her får du snakke med mamma, svarte han kort.
Moren min og jeg hadde en lang prat. Hun beroliget meg med at hun skulle hjelpe meg. Hvis jeg trengte å komme hjem, enten alene eller med sønnen vår, Lars, var jeg alltid velkommen.
Hun lovte å være der for 10-åringen og meg. Viktigst av alt; hun lyttet til min sorg og mine bekymringer. For hvordan skulle jeg nå takle livet?
Jeg kom til å bli nødt til å flytte. Jeg måtte få oversikt over hvordan økonomien ville bli som skilt, for ikke å snakke om det følelsesmessige ved å unnvære Lars når han skulle være hos faren.
Det var en voldsom sorg at livet nå tok en retning som jeg virkelig hadde håpet å unngå.
Les også (+): Vi er seks venninner som drar på hyttetur sammen hvert år. Årets sjokkavsløring kan ha ødelagt alt
Stakk i hjertet
Jeg følte meg roligere, men også fryktelig sliten da jeg la på. Jeg kjente også på en skuffelse over faren min. Hvorfor hadde han bare sendt telefonen over til mamma?
Hadde han ikke lyst til å ta del i mine problemer, syntes han jeg var mislykket?
Det stakk i hjertet mitt, for pappas anerkjennelse hadde alltid betydd mye for meg.
Neste gang jeg ringte, gjentok historien seg.
– Jeg går ut fra at mamma har fortalt deg hva som har skjedd, sa jeg med det samme jeg hørte pappas stemme.
– Ja, dette var riktig ille, sa pappa.
– Nå skal jeg hente moren din.
Igjen ble jeg såret. Selv om jeg også tenkte at han var fra en generasjon der menn ikke så lett snakket om følelser, kunne jeg ikke riste skuffelsen av meg.
Situasjonen gjentok seg flere ganger. Etter hvert tenkte jeg at det var pappas måte å vise at jeg burde vært flinkere. Jeg burde ha greid å holde familien samlet.
Jeg spurte moren min om det var det som var årsaken, men hun forsikret meg om at slik var det slett ikke. Et par dager senere lyste en e-post opp i innboksen min. Den var fra pappa.
Les også (+): Mannen min fant seg en 25 år yngre kvinne, og nå skal de ha barn!
10 punkter
«Jeg er ikke så god til å snakke om følelser», sto det. «Men du skal vite at jeg er her for å hjelpe deg med det jeg kan.»
Under hadde han satt opp en liste med 10 punker som han kunne bidra med.
Han skrev at han gjerne kunne komme forbi med pizza de dagene jeg ikke rakk å lage middag. Han kunne pakke flyttekasser og bære dem.
Han troppet gjerne opp med drill for å henge opp hyller og bilder. Han kunne hjelpe med å undersøke tilbud om lån og å gjennomgå budsjettet. Og så videre i den dur. Alt sammen var praktiske tiltak.
Det var ikke lagt opp til de store følelsene. Likevel var det det aller mest gripende brevet jeg hadde fått noen gang.
Jeg printet ut brevet og festet det på kjøleskapet med en magnet. Hver eneste dag skulle det minne meg på at jeg hadde en i livet mitt som stilte opp når alt ramlet sammen. På sin helt egen måte.
Jeg fikk ofte bruk for å be om hjelp fra listen. Jeg hadde aldri kommet såpass godt i gang med mitt nye liv, hvis ikke det hadde vært for pappa.
Vi fant noe å være sammen om, og på den måten ble pappa en langt større og viktigere del i Lars’ og mitt liv enn han hadde vært tidligere.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på "De blå sidene" i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Novelle
