Han ville ha et åpent forhold. Jeg sa ja, men kjente jeg ble litt kvalm

I går så jeg at det ble skrevet om såkalte frie forhold i en avis. En psykolog uttalte seg, og han lukket ikke døren for en slik type avtale mellom to som vil være et par, samtidig som de har frihet til å møte andre og være sammen med andre.

I samme øyeblikk som jeg så hva som ble skrevet, følte jeg meg rar og nesten litt matt. Vet fagpersoner egentlig hva de snakker om?

For flere år siden møtte jeg en mann som bergtok meg i så stor grad at det veltet om på hele min tilværelse.

Jeg hadde vært i flere forhold og hadde vært veldig forelsket tidligere i livet, men denne gangen var det helt spesielt. Jeg følte at kroppen min sto i brann. Det var som om tusenvis av sommerfugler bevegde seg inni meg bare han strøk forsiktig på meg.

«Nå har jeg møtt den store kjærligheten, det er slik det kjennes», konstaterte jeg. Lars var en ung levemann, som hadde reist mye, hadde en bra jobb og var barsk-kjekk, hvis det er et ord som kan brukes.

Han oste maskulinitet; var bredskuldret og veltrent. Og så hadde han verdens hviteste, flotteste og mest sjarmerende smil.

Nå tror ikke jeg at jeg var et dårlig valg for ham, heller. Jeg tør å si at jeg har vært en kvinne mange menn har ønsket seg.

Pen, sporty og smart, tror jeg mange vil si om meg. Hvor riktig det siste ordet var da jeg ble blindet av forelskelse, skal jeg ikke gå inn i, men at jeg mistet grensene mine og den kraften jeg vanligvis hadde, det er et faktum.

Les også (+): Jeg orket ikke mer og valgte å skilles fra mannen min. Da jeg en dag gikk forbi huset hans, ble jeg rystet

Åpent forhold

I begynnelsen var alt bare fantastisk. Det var vi to, og vi klarte knapt å holde hendene fra hverandre. Lars sa at han elsket meg, og at han ville være sammen med meg resten av livet.

Jeg var drømme­damen. Ordene gjorde meg lykkelig. Ja, jeg vil si at jeg var beruset av kjærlighet.

Alle rundt meg var glad på mine vegne. De så hvor glad jeg var, og de unte meg lykken.

Det var etter en tid at jeg fikk vite at noen av mine venninner hadde fått høre av andre at min utvalgte hadde en broket fortid når det gjaldt damer.

Utroskap, flere forhold samtidig og så videre hørte med til hans historie.

Det fine var at jeg visste en del selv, for Lars var frittalende og sa at han aldri hadde trodd at han ville lande i et monogamt forhold, slik han gjorde med meg. Jeg var smigret. Det måtte en som meg til for å roe ham ned.

I halvannet år hadde vi det perfekt, og jeg drømte om bryllup, familie og barn.

«Jeg håper at vi en dag gifter oss», sa jeg en gang vi snakket om fremtiden.

Det var da han så på meg og sa: «Hvis vi gjør det, må vi snakke sammen om hvordan vi skal ha det».

«Selvfølgelig», svarte jeg.

Da begrepet fritt forhold åpnet samtalen om vårt fremtidige liv sammen, følte jeg meg kvalm, men jeg lot likevel som om det var helt greit å diskutere det.

Han ville på forhånd avtale at vi godt kunne hygge oss med en fremmed en gang imellom.

«Alle par kommer til et punkt der det intime dabber av. Hvis vi skal leve sammen resten av livet, må vi kunne ha sex med andre, uten at det betyr noe. Vi er tjent med det, begge to. I stedet for at den ene går misfornøyd rundt over tid, kan begge ha det bra også i perioder med lite nærhet i parforholdet», sa han.

Så gjorde han en ting klart for meg, og det var at han ikke kom til å gifte seg hvis en slik avtale ikke var på plass.

«Jeg elsker deg, men kjenner meg selv så godt at jeg ikke kan love deg evig troskap. Velg meg som jeg er, eller du må finne en annen», var beskjeden jeg fikk.

Jeg elsket den mannen over alt på jord. Det var han jeg ønsket at skulle bli far til mine barn. Derfor sa jeg ja, selv om det han hadde sagt, gjorde meg kvalm.

Jeg ønsket så sterkt å gifte meg med ham at jeg ville ha funnet meg i nærmest hva som helst – det er sannheten.

«Dette er en løsning som kan være bra. For da kan man si nei til sex, uten å utelukke sin kjære fra alt erotisk», sto det i artikkelen jeg leste.

Det som skjedde med oss, var at vi giftet oss. Jeg fortalte ingen om avtalen jeg hadde gjort med Lars. Og jeg ble gravid.

Jeg var på ingen måte forberedt på hva et svangerskap gjør med deg. Jeg orket ikke å ha sex.

Lars syntes også at det var rart å være nær den uformelige kroppen min, så ting forandret seg.

Det ble en fryktelig tid fordi jeg gikk rundt og tenkte på om han var sammen med andre kvinner i stedet. Da jeg spurte ham, sa han at jeg ikke måtte spørre hvis jeg ikke ville ha bekreftet at han koste seg med andre.

«Dette er avtalen vi har, husker du?», sa han og strøk meg over kinnet.

Det gjorde meg trist og fortvilet å tenke på at han var intim med andre kvinner mens min mage vokste fordi jeg bar på vårt barn.

Det føltes som et svik at han ikke var tro mot meg og vårt felles prosjekt. Avtalen vi hadde, ble et mareritt for meg, for jeg innså at jeg egentlig aldri hadde ønsket å ha et fritt forhold. Det stred imot alt jeg trodde på.

I håp om å finne trøst leste jeg om frie forhold og det å være med i swingers­klubber, men uansett hvor hardt jeg prøvde å like det, klarte jeg ikke å overbevise meg selv.

Det var en indre stemme i meg som protesterte, som syntes at det var uetisk og uromantisk.

Les også (+): Da søsteren min ble forlatt, kom hun til oss. Det var da det utilgivelige skjedde

Skilsmisse

Men enn så lenge lot jeg som om det var greit. Vi fikk datteren vår, og jeg bestemte meg for å stille opp for mannen min i så stor grad at han ikke trengte å gå til andre. Problemet var at han mistet interessen for meg.

Det skal han ha, han var ærlig. Hver gang jeg spurte: «Har du ligget med en annen de siste ukene?», svarte han at det hadde han.

Men han bedyret alltid at det bare var sex og ikke betydde noen ting.

Jeg kjempet og kjempet mot egne følelser. «Det er ok, det er meg han elsker», sa jeg til meg selv.

Men så forsvant han på formiddagen på ettårsdagen til barnet vårt, og da han kom hjem to timer senere, forsto jeg hva han hadde gjort. Han duftet en annen kvinne. Det ble dråpen som fikk begeret til å renne over.

Lars og jeg ble skilt, og i dag ser jeg at det ikke burde ha vært en overraskelse.

I kjølvannet av vårt brudd kom det frem mange sårende ting, som at han hadde hatt sex med damen som var gift med en venn av ham. Sex for ham var sex, samme hva, og ingen moralske regler gjaldt.

Det rare er at jeg til tross hans svik gikk inn i en voldsom kjærlighetssorg. Jeg søkte til og med terapi for å snakke om alt jeg hadde gått gjennom.

I dag vet jeg at jeg er en monogam sjel, som aldri må forsøke å bli noe annet, for det klarer jeg ikke. Jeg er ikke skapt til å dele mitt livs kjærlighet på den mest intime planet. Det vil aldri kunne gå bra.

Når det gjelder Lars, sier han fortsatt at jeg er hans livs store kjærlighet, men han kan ikke love å elske bare med meg om vi blir sammen igjen.

Jeg kan ikke hate ham, for han er seg selv og har aldri løyet for meg. Jeg ser i dag at det var min naivitet som gjorde at jeg valgte å leve sammen med ham, til tross. Jeg trodde at han ville endre seg sammen med meg.

Nå vet jeg bedre. Jeg har vært alene i flere år, men er på Tinder, og der står det tydelig at jeg ønsker en trofast og monogam mann, som verdsetter lojalitet og er imot utroskap. Så da får vi se.

Kanskje en dag møter jeg drømmemannen – han som bare vil være sammen med meg og er til å stole på.

Artikkelen ble opprinnelig publisert på sidene «Leserne forteller» i Hjemmet. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.

Les flere saker: Historier | Erotiske noveller

– Jeg forlot min samboer og datter for en selvopptatt og ondskapsfull kvinne

– Min mann var som gutta i TV-serien «Exit»