Leserne forteller
Pappa skulle gifte seg med en dame som var yngre enn meg. Så avslørte han hva gjorde med arven min
Vi ble glade da pappa begynte å reise litt etter at mamma døde, men det endte med et sjokk.
Jeg hadde jobbet i fars frisørsalong i over 20 år, helt siden jeg ble ferdig frisør. Sønnen min var i gang med å utdanne seg i samme yrke.
– Jeg er så glad for at salongen er i trygge hender, hadde far sagt mange ganger. – Godt å vite at den blir i slekten. Hva skulle jeg gjort uten deg, jenta mi!
Far hadde nesten ikke jobbet siden mor ble syk for seks år siden. Hun døde for et par år siden, og siden hadde han knapt vært innom salongen. Han tok dødsfallet svært tungt. Mor hadde vært selve bærebjelken i livet hans.
Men en dag kom han heseblesende til salongen.
– Det er på tide å få opp tempoet, sa han og smilte. – Jeg har fortsatt et par år igjen til jeg fyller 70. Nå trenger jeg forandring og tar en ferietur til Thailand. Siden mor døde har jeg bare gått her og sturt.
Så godt å se ham slik, full av latter og livslyst igjen!
– Kom deg av gårde, sa jeg og ga ham en klem. – Det er deg vel unt.
Vi fikk et par postkort, og vi snakket med ham på mobiltelefonen innimellom. Korte samtaler, for han sto alltid på farten til et eller annet.
Ingen tvil om at han hadde det fint der nede. Jeg gledet meg over at far trivdes og hadde det hyggelig.
Frisørsalongen gikk veldig bra. Jeg så frem til når sønnen min var ferdig frisør, da skulle vi utvide og satse skikkelig.
Salongen var nesten som et barn for meg; den hadde ligget nede de siste årene mor levde, men den siste tiden hadde jeg virkelig fått sving på sakene. Fremtiden så lys ut.
Les også (+): Jeg hadde aldri savnet en pappa. Da mamma døde, fant jeg et bilde av en mann, og det sto et navn der
Flyttet for godt
Måneden far var i Thailand, gikk fort, og vi hentet ham på Gardermoen en sen desemberkveld. Han var gyllenbrun og så godt ut i ny, lys dress.
– Skreddersydd, sa han stolt da jeg bemerket hvor fin han var.
Far var raus med gaver. Vi fikk flotte klær og andre ting. Thailand var som et paradis, sa han. Han bestilte seg ny tur, skulle dra rett over nyttår.
Vi hadde en koselig jul sammen, selv om far mente at jeg maste for mye med at alle tradisjonene skulle følges.
– Det har jeg etter mor, smilte jeg. Da svarte han ikke, snudde seg bare vekk.
Jeg ville gjerne snakke litt om frisørsalongen og planene fremover, men det så han ingen hensikt i. Salongen var liksom ikke interessant lenger.
Uansett hva vi snakket om, penset han samtalen inn på Thailand og alt det fantastiske der nede.
Vi andre så på hverandre. Samtidig skjønte jeg at far hadde fått noe nytt og spennende å leve for.
– Han trenger vel ikke å kaste vrak på alt det gamle for det, mente sønnen min.
Den siste kvelden før far skulle reise ned igjen, ba han oss komme på kaffe. Ikke før hadde vi kommet, ringte telefonen og far ble sittende lenge å snakke.
– En av gutta som bor der nede, forklarte han etterpå.
Så ble han fjern og satt lenge i egne tanker. Kinnene blusset, og jeg fikk følelsen av at han ville vi skulle gå fortest mulig.
Dagen etter kjørte vi ham til flyplassen. Han var oppspilt og greide nesten ikke å sitte stille til flyet ble ropt opp.
Det var så vidt vi fikk en klem hver før han forsvant. Vi hørte ingenting fra ham på en uke. Jeg forsøkte å ringe flere ganger, men fikk beskjed om at telefonen var slått av eller befant seg i et område uten dekning.
Da han omsider ringte, fortalte han at han overveide å flytte til Thailand for godt. Jeg ble stum. Han kunne da ikke mene det?
Jo, livet var så mye enklere der nede. Trivelige, ujålete folk som satte pris på eldre mennesker.
– Det er vel ingen her hjemme som ikke setter pris på deg, datt det ut av meg.
– Nei, ikke dere akkurat, svarte han unnvikende.
– Men her i landet er man ikke så opphengt i hva som sømmer seg. Det er lov å trå litt utenfor allfarvei.
Utenfor allfarvei? Han skulle vel ikke ha funnet seg en dame? Sånt hadde jeg jo hørt om.
Les også (+): Jeg var på joggetur da jeg plutselig løp forbi mamma – og avslørte hennes livslange hemmelighet
Sviktet oss
I løpet av de tre månedene far var i Thailand, ringte han tre-fire ganger og sendte ett kort. Da han skulle hjem, ville han ikke hentes på flyplassen.
– Jeg klarer meg selv, vil ikke at dere skal stå opp midt på natten, sa han bestemt.
Dagen etter ringte jeg litt utpå dagen for å høre om han var vel hjemme. Han virket litt tverr, jeg følte at jeg forstyrret.
Han var nok trett og sliten etter en lang reise, tenkte jeg og ba ham på middag. Det sa han nei takk til, orket ikke å stresse. Det var med en sår og rar følelse jeg avsluttet samtalen, og mer såre skulle følelsene mine bli …
Det viste seg at far ikke hadde kommet hjem alene. Han hadde med en dame fra Thailand. Hun var 35 år, åtte år yngre enn meg!
Og hun hadde med sønnen sin på seks år. Jeg nektet først å tro det. Det måtte være en spøk. Men plutselig sto far på trappen hjemme hos oss med armen rundt en vakker, ung dame, som om det skulle være den naturligste ting i verden.
Vi sto som fastnaglet, men jeg fikk da bedt dem inn. Damen virket hyggelig, hun, var blid og hjalp meg på kjøkkenet.
Guttungen klenget på far. Far var kledd som en unggutt og skulle liksom være småbarnspappa igjen.
– Det må ha tørna for morfar, sa sønnen min og ristet på hodet.
En dag kom far og sa at han ville selge salongen. Jeg kunne få kjøpe den til markedspris.
– Jeg trenger startkapital, sa han. – Vi skal starte skredderfirma i Thailand.
Så det skulle de! Etter alt slitet jeg hadde hatt med å få salongen på fote igjen, ble jeg tilbudt å kjøpe den for markedspris, som om jeg var en fremmed!
Jeg ble sjokkert, såret og fryktelig lei meg. Jeg argumenterte så saklig jeg kunne, fortalte hvordan jeg hadde stått på for å beholde salongen i familien til beste for oss alle. Til slutt ble jeg sint. Jeg raste og kjeftet – til ingen nytte.
Han solgte salongen til en utenbys frisør. Han solgte hus og bil. Deretter flyttet han til Thailand. Sammen med damen som kunne vært min lillesøster.
Før han dro, ga han meg 100 000 kroner. – Morsarven din, sa han. – Så har du fått ditt!
Jeg kunne forlangt mye mer. Jeg vet det, men jeg orket ikke. At far kunne svikte meg slik, gjorde meg handlingslammet.
Det var ikke mange månedene siden han hadde uttrykt glede over at jeg skulle ta over salongen, nå hadde han solgt den rett foran øynene på meg. Det var takken for alt slitet.
Jeg fikk brev fra ham i forrige uke. De har kjøpt et skredderfirma med tre ansatte, og giftet seg med brask og bram.
Han sendte med noen bilder fra begivenheten. Der så det ikke ut til å ha vært spart på noe, med over 100 gjester og orkester.
Nå venter jeg bare på beskjed om at de skal ha barn. Far skrev nemlig at jeg måtte være forberedt på at tiden som enebarn snart kunne være over.
Det må ha klikket for ham. Samtidig som jeg venter på at sønnen min skal etablere seg med kjæresten og kanskje gi meg et barnebarn, kan jeg altså risikere å få en lillebror eller lillesøster!
Jeg har ikke tenkt å svare på fars brev. Jeg har på en måte ikke noen far lenger. Han ble en annen, og det ser ikke ut til at han bryr seg om sin datter i Norge.
Jeg innrømmer at jeg har klandret hans nye kone. Kanskje ikke rettferdig, faren min burde vært mer fornuftig enn som så.
Sønnen min er ferdig med utdannelsen og har fått jobb i en salong i nabobyen.
Jeg steller hår på et psykiatrisk sykehus to ganger i uken. Håpet er at sønnen min og jeg skal få realisert drømmen om egen salong.
Hadde det ikke vært for far, ville vi allerede vært i gang. Det er vondt og bittert å tenke på sviket hans. Det er av sine egne man skal ha det, er det noe som heter. Ordtaket er som laget for vår familie.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på sidene «Leserne forteller» i Hjemmet. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
