Leserne forteller
Pappa flyttet ut. Da han noen år senere fortalte hvorfor, raste hele min verden sammen
Jeg var 8 år da pappa flyttet.
Jeg husker godt den dagen jeg kom fra skolen og mamma og pappa tok imot meg med høytidelige og gravalvorlige miner.
Jeg ble engstelig, var det noen som var død?
– Sett deg, sa mamma og presset frem et forsiktig smil.
Så satte hun i gang med å fortelle at de hadde bestemt seg for å skilles. Foreldrene mine pleide ikke å krangle noe særlig, så jeg kunne ikke forstå hvorfor de absolutt ville gå fra hverandre.
Men jeg var bare åtte år, alenebarn, og forsto ikke så mye av de voksnes verden.
– Vi er blitt enige om at det nok er best, men vi er fremdeles gode venner, sa mamma, og jeg skjønte enda mindre.
Hvorfor skulle de skilles hvis de var venner?
Pappa fikk en kompis
Det tok et par måneder til alt var ordnet. Da hadde pappa flyttet ut, og jeg ble boende i huset vårt sammen med mamma.
Men pappa bodde bare ti minutter med sykkel fra oss, så jeg hadde et rom hos ham også. Jeg merket faktisk ikke så mye til at de var skilt.
Pappa kom på besøk minst én gang i uken, og jeg var stadig borte hos ham og overnattet.
Mamma fant seg med tiden en samboer, men pappa var fremdeles alene. Det gikk fem år, og ennå hadde ikke faren min hatt en eneste kjæreste.
Han tok aldri med seg kvinner hjem. Noe jeg syntes var helt greit, så fikk jeg ha pappa i fred.
Etter hvert begynte en kompis av pappa å komme mer og mer på besøk. Jeg likte ham, og selv om jeg hadde mange venner, syntes jeg det var så gjevt å være sammen med vennen til pappa at jeg så mindre til kameratene mine på fritiden.
Pappa pleide å si at jeg måtte gi vennen hans litt fred, men han bare lo og sa han syntes jeg var en grei gutt og at det var koselig å ha meg rundt seg.
Mamma hadde fått seg en ny samboer etter den første, men han var ikke på langt nær så spennende som pappas kompis.
Følte meg sveket
Mammas samboer var grei nok, men han jobbet på kontor og var ofte lenge på jobb. Og når han kom hjem, var han så trett at han ikke orket å finne på noe sammen med meg.
Så en dag fortalte pappa meg at han hadde noe viktig
å fortelle meg.
– Jeg vil fortelle litt om hvorfor mamma og jeg skilte lag. Du skjønner, det var noe som ikke stemte mellom mamma og meg, selv om vi hadde det fint og var gode venner. Jeg forsto aldri helt hva det var, ikke før jeg møtte den nye vennen min.
Jeg skjønte absolutt ingenting. Pappa så på meg med et merkelig blikk. Så var det som om han tok sats for å si resten:
– Vi er blitt kjærester!
Det knøt seg i magen min. Pappa fortsatte å forklare. Han ble rød i ansiktet og begynte å stamme fordi han så reaksjonen min.
Jeg hørte ikke så mye mer av hva han sa, for jeg reiste meg og løp hjem til mamma. Hun sto på trappen hjemme og tok imot meg.
Pappa hadde ringt henne. Hun holdt armene åpne, fanget meg inn og holdt rundt meg.
Da kom gråten, jeg gråt så jeg hikstet. Alt jeg hadde trodd på, raste sammen. Pappa var ikke den jeg trodde, ikke vennen hans heller. For han som jeg hadde sett så opp til, var også homofil.
Jeg følte meg kraftig sveket av dem begge to. Jeg var 13 år, snart 14. Og jeg hadde aldri hatt noen kjæreste. Kanskje jeg var homofil selv? Hadde pappa smittet meg med dette?
Alt var kaos. Jeg merket knapt at mamma trøstet meg, for jeg hadde hundre tanker i hodet på en gang.
Vi bodde på et sted som var lite nok til at alle snart visste at pappa og vennen var kjærester. Jeg skammet meg forferdelig og besøkte faren min bare når jeg visste at han var alene.
Les også (+): Jeg svevde på en rosa sky og flyttet inn hos ham. Så slapp han bomben
Trakk meg vekk
En kveld jeg satt og gjorde lekser, banket det på, og der sto pappas kjæreste.
– Hei, kan jeg komme inn?, spurte han med et smil.
Det kom så plutselig på meg at jeg smilte igjen og sa ja.
Jeg, som ikke hadde villet høre på hverken mammas eller pappas forklaringer og argumenter de siste ukene, kjente med ett at alle forsvarsverker og all aggresjon var som blåst bort.
Mamma ba pappas kjæreste på kveldsmat, og vi snakket alle tre om alt og ingenting, men ingen av oss nevnte noe om forholdet mellom ham og pappa.
Vi hadde det veldig koselig, og ved kveldsbordet pratet og lo mamma og pappas kjæreste som om de var de beste venner. Da jeg gikk og la meg etter måltidet, var de vonde følelsene borte.
Kameratene mine snakket aldri om pappa og kjæresten til meg, men jeg vet at de sladret bak ryggen min.
– Hei der, homogutt, hørte jeg noen rope etter meg en dag jeg gikk hjem fra skolen. Så fikk jeg en snøball i nakken.
Jeg tok ikke igjen, og jeg nevnte aldri denne episoden for noen. Det ble til at jeg ikke var så mye sammen med de gamle kameratene mine lenger.
Jeg trakk meg vekk fra dem og holdt meg mer og mer for meg selv. Selv om de fleste var hyggelige nok mot meg, tok jeg meg nær av at de kritiserte og sladret om pappa.
I denne tiden begynte en ny gutt i klassen. Vi fikk snart god kontakt og var mye sammen på fritiden.
En helg mamma skulle på fjellet med noen venninner, spurte hun om jeg ikke kunne invitere den nye gutten i klassen til å bo hos oss den helgen.
– Jeg skal bake kaker og lage god mat, så dere riktig kan kose dere og se på videofilmer, sa mamma.
Jeg syntes det var en god idé, og spurte den nye gutten neste dag om han ville overnatte hos meg førstkommende helg.
Han ble først sprut rød, så begynte han å stamme og fikk til slutt stotret frem at det kunne han ikke. Han skulle være med familien sin på hytta den helgen.
Jeg ble litt forbauset, for jeg visste at foreldrene hans var på hytta nesten hver helg og at han ikke kunne
fordra å være med. Som regel var han hjemme sammen med den eldste søsteren sin.
Jeg ble skikkelig skuffet, hadde gledet meg til at vi skulle være hjemme alene den helgen.
Etter den dagen begynte han å unngå meg. Han hadde aldri tid til å være sammen med meg lenger.
Jeg var 15 år da dette skjedde, og resten av tiden på ungdomsskolen ble jeg gående for det meste for meg selv.
Les også (+): Jeg følte jeg ble frarøvet livets største og sterkeste følelse. Så ble en ufattelig tragedie til den store kjærligheten
Rykter ble spredt
I slutten av niende klasse ble jeg kjent med en jente som gikk i parallellklassen. Hun var sterk, modig og tøff og torde ha sine egne meninger.
Hun var heller ikke så opptatt av typiske jenteting. Vi ble etter hvert veldig gode venner.
En dag fortalte jeg henne om vennskapet med den nye gutten og at jeg aldri hadde forstått hvorfor han så plutselig droppet meg som kamerat.
– Skjønte du ikke det? sa hun.
– Han var redd for at du var homofil og ville prøve deg på ham. Da du inviterte ham til å overnatte den helgen, ble han redd for at du ville være kjæresten hans.
Jeg stirret stumt på henne.
– Det gikk mange rykter om deg og faren din den gangen, fortsatte hun.
– Det ble snakket om at også du var homofil. At du hadde arvet legningen.
Denne samtalen foregikk for mer enn ti år siden. Hun var det beste som kunne skje meg den gangen jeg var en ensom skolegutt, tynget av det å ha en far som sto åpent frem som homofil i et lite samfunn.
Hun hjalp meg med å gå imot alle ryktene. I samråd med klasseforstanderen min arrangerte vi en time for både hennes og min klasse. Emnet var homofili.
Både pappa og kjæresten stilte opp, og elevene kunne komme med alle de spørsmål de ville.
Pappa og kjæresten forklarte og fortalte. Og klassekameratene mine forsto omsider at homofile er normale mennesker, og at homofili slett ikke er arvelig.
Arrangementet ble en stor suksess. Vissheten om at pappa og kjæresten stilte opp for min skyld, gjorde meg både stolt, glad og trygg.
Etter dette oppklaringsmøtet ba den nye gutten meg om unnskyldning, og vennskapet vårt fortsatte som før. Han er fremdeles en av mine beste venner.
I dag er jeg samboer med hun jeg traff i niende klasse. Til høsten skal vi gifte oss, og den lille treårige sønnen vår skal være brudesvenn. Vi har det svært godt sammen.
Pappa og kjæresten inngikk partnerskap for fire år siden. Det var en flott fest, og jeg var glad på begges vegne.
Mamma var pappas forlover, de er fremdeles verdens beste venner. Mamma har ikke noen kjæreste lenger. Hun fleiper med at hun har nok med pappa og kjæresten hans.
Vi er i dag en tett og sammensveiset familie som har erfart at fordommer og sladder knekkes best med åpenhet og ærlighet.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på sidene «Leserne forteller» i Hjemmet. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
