Leserne forteller
Pappa har fått ny kjæreste. Jeg skammer meg
Jeg har alltid vært veldig knyttet til pappa, og jeg støttet ham i å følge hjertet sitt. Men da jeg møtte hans nye kjæreste, fikk jeg sjokk.
Da jeg var 13 år, ville mamma skilles. Pappa, stakkar, var fortvilet, han elsket moren min og ville at de skulle holde sammen. Men skilt ble de, og jeg sørget dypt og inderlig.
Etter hvert slappet jeg av, og situasjonen ble litt lettere å leve med. Jeg visste at de var der for meg selv om de ikke kunne leve sammen. Etter noen år fikk både mamma og pappa nye kjærester og etablerte seg på nytt.
Jeg ble ferdig med videregående og kom inn på Bibliotekhøgskolen i Oslo. Der traff jeg Morten, og vi giftet oss da jeg var ferdig med utdannelsen. Lille Martine kom til verden et par år senere, og både mamma og pappa var stolte og lykkelige over å bli besteforeldre.
En dag inviterte pappa meg ut på middag. Han sa han ville snakke med meg på tomannshånd. Jeg gikk og engstet meg før jeg skulle treffe ham. Pappas stemme hadde vært så alvorlig. Bare han ikke var syk! Jeg ble lettet da jeg fikk vite hva som plaget ham. Han ville skilles fra sin kone, Berit.
For den snille faren min var situasjonen alvorlig nok. Året før hadde nemlig Berit pådratt seg en nakkeslengskade. Hun var fremdeles sykmeldt, og hun brukte dagene til å dyrke selvmedlidenheten og smertene sine. Hun var svært selvopptatt og sytete og vanskelig å leve sammen med.
– Jeg gjorde et stort feilgrep da jeg giftet meg med Berit, sa pappa.
– Jeg har aldri elsket henne på samme måte som jeg elsket moren din. Men nettopp derfor, fordi jeg husker hvor vondt det gjorde da Ella ville skilles, ønsker jeg ikke å la Berit få det like vondt, sa han oppriktig.
Jeg forsto pappa. Visst kom jeg greit ut av det med Berit, og jeg besøkte dem ofte. Likevel hadde jeg aldri oppnådd noen nær og fortrolig kontakt med henne. Hun snakket mest om seg og sitt, og etter at hun hadde fått denne nakkeslengskaden, var hun ikke opptatt av annet enn sine egne plager.
Pappa betrodde meg også at han hadde truffet en annen gjennom arbeidet sitt. De hadde ikke innledet noe forhold, men var svært forelsket i hverandre.
– Det jeg føler for Karina, trodde jeg aldri jeg skulle oppleve igjen etter at det ble slutt med moren din, sa pappa åpent.
– Pappa, du fortjener å bli lykkelig. Du må følge hjertet ditt, og du må gå fra Berit, sa jeg impulsivt og entusiastisk.
Les også (+): Mannen min var bortreist, og jeg dro til en gammel venninne. Da jeg så over i nabohagen, falt hele livet mitt sammen
25 år!
Men det ble brått slutt på entusiasmen min da pappa betrodde meg at fantastiske Karina var ett år yngre enn meg.
Jeg satte kaffen i halsen av forskrekkelse. Jeg var 26, pappa var 46, og denne Karina var altså bare 25! Det var så sterkt at jeg reiste meg og styrtet ut av restauranten.
Dagen etter fortalte jeg nyheten til Morten. Jeg skammet meg over pappa, og la ikke skjul på hva jeg følte. Morten syntes jeg overreagerte og lirte av seg noe svada om at kjærligheten ikke spør etter alder.
Dagene gikk, og jeg orket ikke å kontakte pappa. Men da nesten tre uker var gått, ringte han meg. Han fortalte at han hadde flyttet fra Berit og var sammen med Karina. Han sa også at han kunne forstå min reaksjon, men at han ikke kunne ta hensyn til den.
– Du er voksen nå, Vivi, og du må venne deg til at livet ikke alltid går etter oppskriftsboken. Du er datteren min, og jeg respekterer dine valg, nå må du respektere mine, sa pappa rolig og bestemt.
Men jeg ga ikke etter.
– Jeg må ha tid, pappa. Jeg klarer nesten ikke å tenke på at du, min egen far, nærmest bedriver barnerov!
Det har gått et par uker til siden pappa ringte. Da Morten ved middagsbordet i dag foreslo at vi skulle invitere pappa og venninnen hans på middag, mumlet jeg at jeg skulle tenke på det. Men inni meg har jeg kapitulert.
Jeg forstår nå at det er mine egne fordommer jeg må kjempe imot. Pappa har ikke hatt det så lett de siste 15 årene, og jeg burde være glad for at han endelig er lykkelig. Det er kanskje på tide at jeg legger godviljen til og lar pappa og venninnen få en sjanse.
Visst gruer jeg for møtet, men det gjør sikkert hun også. Det kan ikke være lett å få en stedatter som er eldre enn en selv. Vi har i alle fall én viktig ting felles: Vi er begge to veldig glad i pappa og ønsker bare at han skal bli lykkelig.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på sidene «Leserne forteller» i Hjemmet. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
