DE BLÅ SIDENE
Naboen sa at mannen min hadde damebesøk. En dag lot jeg som om jeg skulle på jobb da jeg hadde fri
Jeg nektet å tro det da en nabo fortalte hva som foregikk mens jeg var på jobb. Derfor lånte jeg bilen til en kollega og parkerte i nærheten av huset vårt.
Morten og jeg fant hverandre gjennom felles kjente. Jeg følte meg tiltrukket allerede første kvelden, og det var gjensidig. Morten var uredd og pågående, så han la ikke skjul på at han likte meg.
Vi fant raskt ut at vi ville ha hverandre, så i løpet av et års tid hadde vi både flyttet sammen og giftet oss.
Morten hadde bygget opp et suksessrikt lokalt firma. Da firmaet ble kjøpt opp av en større konkurrent, satt Morten igjen med et betydelig millionbeløp.
Han bestemte seg for å bevilge seg et sabbatsår for å finne ut hva han ville drive med etterpå. Vi snakket mye om hva han skulle bruke tiden sin på når han ikke lenger hadde jobben å gå til, og vi ble enige om at det var mye som trengte å gjøres i forbindelse med huset.
Og da dagen kom og han var ute av firmaet, gledet han seg til å sette i gang med å oppgradere huset.
Sjokkbeskjed
Jeg jobbet på sykehjem og var borte både kvelder og i helgene, og av og til jobbet jeg nattevakter også. Det var ikke i tankene mine at Morten kunne bedra meg, men det var nettopp det han gjorde.
Han fikk riktignok gjort en del på huset, men etter noen måneder stoppet det opp, og han sa at han hadde mistet motivasjonen. «Den kommer nok snart tilbake», sa han optimistisk.
Det var en pensjonert nabo som gjorde meg oppmerksom på at hun til stadighet så Morten sammen med en sykemeldt og godt gift dame som bodde et stykke bortenfor oss.
Naboen stusset over at denne damen var hjemme hos oss på dagtid, og sa at hun også hadde møtt de to i skogen ved flere anledninger.
Hun beklaget seg over at hun sladret om dette til meg, men hun ville bare at jeg skulle vite det. «Dette blir snakket om på bygda», la hun til.
For meg var det helt ukjent at Morten fylte dagene sine med en annen kvinne. Istedenfor å spørre Morten om så var tilfelle, bestemte jeg meg for å late som jeg skulle på jobb på en dag jeg hadde fri. Det ga meg anledning til å følge med.
Jeg lånte en kollegas bil og parkerte i nærheten av huset vårt. Og der så jeg mannen min komme ut døren. Han gikk ned til krysset like ved, hvor denne damen fra nabolaget sto og ventet. De klemte hverandre, før de gikk mot skogen.
Jeg ventet en time før de kom tilbake, og da gikk de mot huset vårt. For å gjøre en lang historie kort, så tok jeg dem på fersken i dobbeltsengen vår.
Les også (+): Jeg trodde han var mannen i mitt liv. Helt til en venninne ringte meg en kveld
Forventet tilgivelse
Det fantes ingen unnskyldninger for det som hadde skjedd.
Det kunne ikke bortforklares, for jeg hadde sett det med egne øyne. Først ble jeg sint og fortvilet. Morten serverte all verdens unnskyldninger for hvorfor han hadde bedratt meg, og forventet at jeg skulle tilgi ham. Han la seg fullstendig flat og sa at dette var et stort feilsteg fra hans side.
Han ville jeg skulle bli, men for meg fantes det ingenting å tilgi. Det var som om følelsene mine sluknet der og da.
I løpet av noen få uker hadde jeg kjøpt leilighet og flyttet ut, men før jeg kom så langt, sørget jeg for at denne andre kvinnens ektemann fikk vite hva hun hadde bedrevet tiden sin med. Hva som skjer hjemme hos dem, aner jeg ingenting om, men jeg vet at forholdet mellom henne og Morten er over.
Morten angrer ennå. Han sender meg stadig meldinger, brev og blomster i sine forsøk på å få meg tilbake. Han mener at alle kan gjøre feil og appellerer til alt vi har delt med hverandre, og ber om
tilgivelse.
Jeg har det vondt, og jeg er inne i en uventet tøff tid, men jeg vet at ekteskapet vårt er over for alltid.
Å bli bedratt på denne måten, i hele nabolagets påsyn, var en nedverdigende opplevelse, så det var godt å flytte ut og løfte hodet igjen.
Nå må jeg ha fokus på å komme meg videre med livet mitt og få bearbeidet alt som har skjedd. Og jeg må akseptere at dette ekteskapet ikke hadde livets rett, allikevel.
Det er en smertefull kjærlighetssorg jeg bærer på, men jeg trøster meg selv med at jeg vil komme over alt dette en vakker dag. Og ikke minst er det bra at Morten viste sitt sanne jeg, slik at jeg nå har anledning til å lete videre etter den rette for meg.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på "De blå sidene" i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
