LESERNE FORTELLER
Jeg ble betatt av en pasient. Det som skjedde, fikk fatale konsekvenser
Jeg var ung, ikke veldig erfaren og søkte spenning. Det skulle få alvorlige konsekvenser for livet mitt.
Ennå får jeg gåsehud og føler anger når jeg tenker på det. Fremdeles kan jeg gå i kjelleren når jeg ser tilbake på min egen dumhet.
Dessverre kan du ikke gjøre om på ting som ble gjort eller sagt. Hadde jeg kunnet, skulle jeg øyeblikkelig ha endret min historie.
Det har tatt meg mange år å komme over det som skjedde den gangen, for flere tiår siden. Jeg var en ung sykepleier og ble ansatt i hjemmesykepleien i en stor by. Full av store drømmer gikk jeg løs på mitt voksne liv.
En av pasientene mine var en mann som var ti år eldre enn meg selv. Han het Peter og var pleietrengende på grunn av en ulykke. Jeg likte ham godt med en gang, og det oppstod nesten en flørtende tone mellom oss.
Selvfølgelig hadde ikke jeg planer om å få et forhold til en person som ikke kunne leve et friskt liv. Jeg elsket å stå på ski, trene og reise. Jeg ville ha barn etter hvert, og en mann som var sterk og sporty.
Ulovlig forelskelse
Hvordan det som skjedde kunne skje, klarer jeg derfor ikke helt å forstå i ettertid, men kanskje var det noe så enkelt som at jeg ble smigret over at han ble så voldsomt forelsket i meg. Jeg likte ham og var på en måte betatt. Når vi tok på hverandre opplevde jeg det som spennende og annerledes.
Peter og jeg fikk et slags forhold mens jeg var sykepleieren hans. Han ga meg fantastiske gaver, som en diamantring og andre flotte smykker. Vi forsto begge at forholdet var ulovlig og feil, og ble enige om at ingen skulle få vite noe.
Han klarte å overbevise kommunen om at han trengte mer hjelp og jeg fikk flere timer sammen med ham. Vi var bare sammen når jeg var på jobb. Det føltes absurd, det husker jeg, og jeg var usikker på om det burde fortsette.
Men så ble det veldig alvorlig for ham og han bad meg om å slutte i jobben for å bli kjæresten hans. Jeg fikk panikk, for jeg var jo ikke så forelsket.
Det hadde vært spennende å ha et hemmelig forhold og jeg likte ham som person, men kjæresten hans? Nei, det ville jeg ikke bli. Sannheten var jo at jeg levde et ungdommelig liv utenom jobb, sammen med jevnaldrende venner.
Skånsomt forsøkte jeg å si til ham at jeg ikke ville være kjæresten hans. Det gjorde jeg gjennom å forklare at jeg ville miste jobben om vi ble et par.
– Du må ta hensyn til meg. Det vi har gjort er ikke lov, sa jeg.
Han sa at det betydde null og niks, for kjærligheten var størst av alt. Han skulle ta vare på meg.
Jeg hadde fått dyre gaver av ham, og også en pengesum for å ta en deilig ferie. Han hadde sendt meg lange kjærlighetsbrev, der han beskrev vår relasjon og hva jeg betydde for ham. Selv om jeg var ung, innså jeg at det ville bli vanskelig å komme seg unna hvis han fortalte andre om forholdet vi hadde hatt.
Så jeg fortsatte å møte ham en stund, helt til han fortalte meg at han hadde delt hemmeligheten med sine foreldre. Da ble jeg opprørt og sint.
Jeg gikk til min arbeidsgiver og sa at jeg ikke kunne fortsette å ha Peter som pasient fordi han var blitt innpåsliten og «forfulgte» meg. Lederen for hjemmetjenesten viste forståelse for min situasjon og jeg fikk en ny pasient i stedet.
Til Peter sa jeg at jeg var blitt forflyttet og at han ville få en ny pleier.
– Så bra, da kan vi være kjærester, sa han.
Jeg sa som sant var det ikke ville bli sånn.
– Det må være slutt mellom oss, sa jeg.
Les også (+): Jeg trodde han var mannen i mitt liv. Helt til en venninne ringte meg en kveld
Et mareritt
Jeg var ikke forberedt på konsekvensene, for det som skjedde var at hans mor ringte meg og sa:
– Er du klar over hva du har gjort? Du kan miste jobben din hvis jeg forteller om alt som har skjedd!
Jeg gråt og sa at jeg hadde vært forelsket, men at jeg ikke var det mer.
– Da synes jeg at du skal levere tilbake alle gavene han har gitt deg, sa hun.
Det ble et mareritt, som endte med at jeg ikke bare mistet jobben, men også autorisasjonen som sykepleier. Å innlede et forhold til en pasient er et etisk brudd, som ikke aksepteres. Med foreldrene hans som pådrivere, tok myndighetene fra meg retten til å utøve min profesjon. Det nyttet ikke å kjempe imot, det innså jeg.
Min versjon til omverdenen på karrierebyttet var at jeg ikke tålte synet av blod, og at jeg innså at jeg ikke passet til å håndtere syke mennesker.
– Jeg vil heller jobbe med friske barn, sa jeg.
Mange sa at de forsto meg.
Jeg fikk heldigvis jobb i en barnehage og fikk på sett og vis bruk for min kunnskap. Senere utdannet jeg meg som førskolelærer og jeg har siden vært ansatt i barnehage.
Bare mine aller nærmeste vet hva som skjedde en gang for mange år siden, men verken mannen min eller barna mine kjenner denne historien.
Det var da jeg leste i en avis om en annen sykepleier som fikk et forhold til en pasient og mistet autorisasjonen, at historien kom til overflaten igjen. Når jeg leser slikt, føler jeg meg nesten kvalm. Da tenker jeg på hvor dum jeg var. Min eneste unnskyldning er at jeg var veldig ung. Jeg evnet ikke å se konsekvensene.
Les også (+): Hadde mannen min visst hvordan jeg tjener ekstra penger, hadde han fått sjokk
Spenningen
Det høres kanskje absurd, men det å ha et hemmelig kjærlighetsliv, drev meg inn i det. Nå skal det også sies at jeg var betatt av pasienten min. Jeg har mange ganger tenkt at om han hadde vært i en annen situasjon, så ville jeg kanskje ha vurdert ham som en livsledsager.
Jeg vet at det virker kynisk å si dette, men man bør gå mange runder seg selv før man satser på en person som er avhengig av hjelp fra andre hele døgnet. Det skjønte jeg også den gang.
Det er viktig å få sagt at jeg ikke er den samme personen i dag som den gangen. Fordi jeg er blitt voksen ser jeg alvoret i det jeg gjorde. Det verste er ikke hva jeg mistet, men hva jeg utsatte en syk mann for.
Han fikk sitt livs kjærlighetssorg fordi han involverte seg med meg. Jeg vet at han slet med sorg og fortvilelse i mange år etterpå.
Jeg angrer og føler skam, men har ikke klart å fortelle noen om hva jeg gjorde. Mine to døtre, som begge, ironisk nok, studerer til å bli sykepleiere, vet at jeg en gang gikk samme vei som dem, men tror at det var min frykt for blod og vask av mennesker som fikk meg til å endre retning.
Her om dagen viste jeg dem artikkelen om en sykepleier som mistet autorisasjonen fordi hun innledet et forhold til en pasient.
– Ærlig talt, hvor dum er det mulig å være? Sa de bare.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på sidene «Leserne forteller» i Hjemmet. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske noveller
