LESERNE FORTELLER:
Min søster ødelegger mors siste leveår
Det eneste jeg ønsker, er at mor skal få sine siste år i verdighet.
Min søster Ingrid og jeg har alltid hatt et turbulent forhold til hverandre. Mens jeg har levd et stabilt og rolig liv, har hun likt fest og fart.
Det har ført til flere brutte samboerskap og løsere forhold. Hun har ingen barn – og godt er det, hender det at jeg tenker. Hun er nemlig litt for glad i alkohol.
Tiden som musiker har gjort henne lat og rastløs. Struktur finnes knapt i livet hennes. Hun er oppe halve natten og sover til langt på dag. I lang tid har hun fått dagpenger fra Nav fordi hun ikke lenger får jobber.
Som barn var Ingrid den sjarmerende urokråka, flink til å synge og veldig musikalsk. Det gledet foreldrene mine stort.
Far døde da vi bare var tenåringer, da sang hun i begravelsen. Moren min sa at Ingrid alltid hadde vært fars favoritt, og at han hadde store forventninger til henne som sanger og musiker.
Jeg husker at det såret meg. Det var som om jeg ikke var noe verd. Jeg var flinkere på skolen og hjalp oftere til hjemme, men jeg ble ikke sett. Jeg hadde ikke den samme utstrålingen som Ingrid.
Les også (+): Alle har vel sviktet et annet menneske. Men sviket mitt var verre
Sleip økonomisk
Da jeg ble voksen, ga jeg mamma de barnebarna hun ønsket seg, og vi kom hverandre nærmere. Lenge håpet hun at Ingrid også ville stifte familie, men etter hvert innså hun at det ikke kom til å skje.
Hun begynte å bli irritert og oppgitt over min lillesøsters livsførsel. Vi så at Ingrid drakk for mye og for ofte, og at hun ikke kom inn i et ordnet arbeidsforhold fordi hun levde livet i sus og dus.
De fleste samboerne Ingrid har hatt, har også vært litt for glade i piker, vin og sang. Det har resultert i mange stormfulle perioder, der Ingrid til slutt har søkt tilflukt hjemme hos mamma.
Hun ble alltid tatt imot med åpne armer, selv om mamma var bekymret og helst ville slippe å ha henne i huset.
Enkelte perioder har jeg hatt et godt forhold til Ingrid. Da har jeg bedt henne hjem til middag, og vi har snakket hyggelig sammen om alt og ingenting. Det eneste jeg har irritert meg over, er at hun alltid har vært sleip økonomisk.
Hun har lånt penger av meg – for aldri å nevne lånet siden. Jeg har ikke orket å minne henne på det, klarer ikke å kreve inn penger av andre. Trøsten er at det aldri var snakk om store summer.
Jeg har sagt til meg selv at jeg fint klarer meg uten de hundrelappene, og har forsøkt å glemme alt sammen.
Les også (+): Jeg var på joggetur da jeg plutselig løp forbi mamma – og avslørte hennes livslange hemmelighet
Utnytter og manipulerer
For tre år siden ble mor alvorlig syk. Hun fikk lungekreft. Både Ingrid og jeg fikk oss en alvorlig støkk.
I løpet av kort tid ble mamma plutselig gammel. Hun orket ikke å ordne hjemme, men ville ikke ha hjelp. Situasjonen var fortvilet.
Sannheten er at jeg ble lykkelig da Ingrid sa at mamma kunne flytte hjem til henne. Vi var enige om at det var en god løsning. Jeg tenkte i mitt stille sinn at det å ha ansvar for mamma ville få søsteren min til å skjerpe seg.
Midt oppi alt slapp jeg å gå rundt med dårlig samvittighet fordi jeg ikke klarte å dra på besøk daglig. Mor var overlykkelig. Det var tydelig at hun hadde følt seg ensom og redd alene.
Likevel, ting ble ikke som jeg hadde trodd og håpet. Nå ser jeg at Ingrid utnytter mamma økonomisk. Hun har lånt store beløp for å ha det gøy på byen og har fått mor til å betale alle faste regninger.
«Hun bor jo her, og jeg steller henne. Det er rett og rimelig», sier Ingrid til meg.
Da jeg fikk vite at Ingrid hadde fått kjøpe mors nye bil til en latterlig pris, brast det for meg. Jeg snakket med mamma om det, men hun svarte bare at hun gjør hva hun vil med sine penger og sine ting så lenge hun lever.
«Du er smålig hvis du går til angrep på din søster fordi jeg velger å selge henne en bil», sa hun og gjorde én ting helt klart; hvis hun måtte velge mellom oss døtre, var hun ikke i tvil om hvem hun ville velge.
Ingrid manipulerer og lurer mamma. Jeg vet ikke min arme råd. Uansett hva jeg sier, når jeg ikke frem.
Naboer av dem har fortalt meg at søsteren min kommer stupfull hjem med like berusede menn midt på natten. De er bekymret for den gamle moren min.
Det rare er at mamma er ytterst lojal og tar Ingrid i forsvar. Det er som om hun er hjernevasket og bare tror stygge ting om meg.
Jeg vet ikke hvor mange netter jeg har grått meg i søvn fordi jeg ønsker ting annerledes for mamma. Hun kan umulig ha det godt.
Jeg forteller min historie nå fordi jeg vet at moren min leser Hjemmet. Forhåpentlig vil hun kjenne seg igjen i historien og tenke gjennom sin egen situasjon. Det finnes andre muligheter for moren min.
Jeg er veldig glad i mamma og liker ikke at Ingrid tar seg til rette og lurer henne. Jeg reagerer fordi jeg mener at hun ikke viser respekt for mor.
Det er tragisk å se at en oppegående dame som mor ender som en kuet, gammel dame. Slik skal det ikke være.
Jeg har tatt kontakt med folk jeg har håpet kunne hjelpe, men uten å nå frem. Så lenge mamma ikke er umyndiggjort, kan man ikke tvinge henne til å flytte eller til å la være å gi søsteren min penger.
Jeg synes det er forferdelig trist at det mamma og pappa sparte og satte i banken, nå snart er brukt helt opp. Til meg har det ikke kommet noe. Det meste er sløst bort på brennevin, øl og andre verdiløse ting.
Selv om jeg har nok av det meste og ikke savner noe, føles det bittert at det er blitt slik. Og det tristeste av alt er at jeg stemples som grådig og grisk fordi jeg bryr meg.
Det eneste jeg ønsker, er at mor skal få sine siste år i verdighet. Det kommer ikke til å skje nå.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på sidene «Leserne forteller» i Hjemmet. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
