Leserne forteller
Min manns oppførsel sjokkerte alle, men jeg valgte å bli ved hans side
Mange mente jeg burde forlate Kjetil, men jeg visste jo hvorfor han ble sånn.
Jeg så det allerede da vi var unge, før vi ble kjærester.
Ketil, som normalt var en stille, sjenert og snill gutt, som ikke snakket stygt til noen, ble brautende og ufin i fylla.
Men da vi ble et par, tenkte jeg ikke på det, for han drakk sjelden.
Vi tilhørte et idrettsmiljø, og det ble ikke festet mye da vi var unge. De gangene vi havnet på fest, som i min søsters bryllup, skjedde det ting, som jeg aldri har klart å glemme. Pinlige og skammelige episoder, fordi han endret personlighet og ble til en ekkel og fæl person.
Før desserten var kommet på bordet, skjedde det, som alle i min familie husker så altfor godt, og som påførte meg en så stor skam at jeg var sikker på at det måtte bli slutt mellom Ketil og meg.
Han klirret i glasset, sa at han hadde noe viktig å si, steg opp på bordet, åpnet glidelåsen i dressbuksen og sa han skulle vise alt...
«Kan brudgommen matche denne?» snøvlet han.
Min far og bror reagerte lynkjapt og fikk dratt ham ned og bort, og alle gjestene forsøkte å late som om ingenting hadde skjedd, mens jeg løp inn på et rom og gråt.
Det var søsteren min som overtalte meg til å forstå at Ketil var for full til å vite hva han gjorde, og at de måtte ta selvkritikk fordi velkomstdrinken var så sterk.
Dagen etter var samboeren min i sjokk over hva han hadde gjort og ba om tilgivelse.
«Jeg kan ikke drikke, tåler det ikke», sa han, og jeg var enig, og mange andre var enige.
Les også (+): I 15 år hadde Ingvild følelsen av å leve på en rosenrød sky. Men ektemannen skjulte en mørk hemmelighet
Avsky
I noen år hadde vi ingen store episoder fordi han lot være å feste. Vi fikk barn og hadde så mye annet å tenke på, og familiene våre var innforstått med at Ketil ikke tålte alkohol og lot derfor være å servere øl og vin til maten.
Året etter at vår eldste sønn begynte på skolen fikk vi nye naboer, med barn på samme alder som våre, og det var så utrolig hyggelig fordi de ønsket å tilbringe tid med oss.
De hadde en hytte på fjellet, som vi ble invitert med til, og jeg var så lykkelig og forventningsfull da vi satt i bilen på vei dit.
Det var ni år siden episoden i min søsters bryllup, og den var glemt for lengst. Vi var blitt voksne og alt var annerledes fordi vi hadde barn og masse ansvar.
Jeg hadde ikke et fnugg av bekymring i meg da nabomannen serverte oss en velkomstdrink, tvert imot føltes det luksuriøst og deilig.
Fra å være forsiktig og lavmælt, begynte Ketil å synge og skråle, og barna syntes det var morsomt at han dro Kaptein Sabeltann.
Foreløpig slappet jeg av, for han var bare morsom og sjarmerende. Naboene våre hev seg med, og skjenket i mer.
Da barna la seg, tok drikkingen av, og selv om jeg også var beruset, husker jeg at jeg begynte å føle uro, for Ketil hadde et seksualisert språk som ble grovere og grovere.
Det endte med at han danset med nabokona, og plutselig hadde han dratt opp genseren hennes. Hva som skjedde i hvilken rekkefølge, vet jeg ikke, men nabomannen forsøkte å kysse meg, og da gikk jeg.
De nye naboene våre førte til et sosialt liv vi ikke var vant til, og Ketil begynte å dra på gutteturer i helgene, som det gikk gjetord om i etterkant.
Alltid hadde Ketil vært så grenseoverskridende at de andre «holdt på å le seg i hjel».
Jeg begynte å bli fortvilet fordi vi også havnet i et miljø der det ble festet mye og ofte. Omtrent hver gang vi var på fest, torde jeg ikke å drikke, av frykt for hva Ketil skulle finne på.
De andre sa at jeg var kjedelig, og at jeg måtte lære meg å slappe av fordi det ikke var noe vondt i mannen min, men jeg klarte ikke det, fordi jeg visste at han kunne finne på de utroligste ting.
Jeg likte ham ikke som full, følte rett og slett avsky for ham.
Den mannen, som ble vulgær og satt og ropte at han hadde lyst på sex der og da, var ikke den mannen jeg elsket og hadde barn med. Når han var full, var han for meg en ekkel person, som bød meg imot.
Jeg forsøkte flere ganger å forklare vennene våre hvordan jeg følte det, men da sa de at jeg ikke måtte være så streng mot mannen min, for tross alt var han ikke alkoholiker.
Drikkingen skjedde bare i helger, i sosialt samvær med andre. Noen ganger med flere fra min familie, og jeg så at de reagerte.
Men de hadde rett, innså jeg, i det daglige var han den Ketil som var en god pappa og en snill og forsiktig ektemann. Men det skjedde noe på festene. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre.
Les også (+): Mamma ble blek og stille da hun møtte Eva. Pappas hemmelighet kom til å bli avslørt
Abnorm alkoholreaksjon
Etter fester forsøkte jeg å snakke med ham om hvordan han ble som full, men da ville han ikke gå inn i det og mente at jeg overdrev og var hysterisk.
«Jeg er jo den jeg er», forsvarte han seg.
Det var vanskelig. Samtidig som jeg ønsket at han ikke skulle drikke mer, ville jeg beholde vennegjengen vi hadde fått, og som vi var blitt en del av.
Det skulle dessverre bli en ny, høytidelig anledning, som fikk meg til å forstå at Ketil hadde et stort problem.
Det var min kusine som giftet seg for annen gang, og begivenheten ble feiret på et hotell for bare familiene til brudeparet. Da vi kom, ble det straks servert en velkomstdrink, og alle var glade, jeg også.
Jeg satt noen plasser fra Ketil, men fikk med meg at han ble mer og mer frimodig og småfrekk i munnen – at han fikk et seksualisert språk, og diskré forsøkte jeg å få sendt ham signaler om at han måtte roe seg.
Egentlig forstår jeg ikke hvorfor jeg gjorde det, for jeg visste jo fra tidligere at det ikke virket. Det kunne tvert imot virke som om det trigget ham til å bli verre.
Jeg fikk et flashback og var derfor på vakt, og etter at brudgommen hadde holdt en tale, gikk jeg bort til Ketil og sa at jeg ikke følte meg i form.
«Vi må dra hjem, elskling», sa jeg.
Han så på meg og lo rått, og før jeg visste ordet av det, hadde han hoppet opp på bordet.
«Hva liker du best: Misjonærstillingen eller å ta henne bakfra?» spurte han brudgommen, så høyt at alle hørte det. Og så rullet han med underlivet.
Jeg finner ikke ord for hvor skamfull jeg følte meg. De andre gjestene lo, men jeg ville bare gå og gjemme meg.
Denne gangen var det andre gjester som fikk mannen min ned fra bordet før han knuste noe, og jeg dro hjem uten ham.
«Det gjør ingen ting, han skader tross alt ingen», ble jeg trøstet i dagene etterpå, men det var ikke til trøst for meg.
Ketil nektet for at det kunne være så ille. Da jeg sa at det var rart at han, som så vidt torde å kle seg naken fremfor meg, og ikke snakket om sex, ble så vulgær, trodde han jeg overdrev.
En video ble det som fikk ham til å se seg selv. Min søster hadde heldigvis filmet opptrinnet. Hun, som så mange andre, hadde reagert på oppførselen hans over tid og ment at jeg burde gå fra ham.
Det sa jeg til ham. Og jeg viste videoen.
Da han så den, ble han blek og flau og lovet at det ikke skulle gjenta seg.
Jeg fikk overtalt Ketil til å snakke med en som er ekspert på rusavhengighet, og det er jeg glad for i dag.
I samtaler med eksperten har Ketil og jeg fått vite at han ikke tåler å bli full fordi han får såkalt patologisk/atypisk rus, også kalt abnorm alkoholreaksjon.
Det er et omdiskutert begrep, som i korthet handler om at folk totalt endrer personlighet og gjør ting de ikke har kontroll på når de har ruset seg ved å drikke for mye, eller har tatt andre rusmidler.
Heldigvis for oss har Ketil innsett at han ikke kan drikke, så vi to kan fortsette vårt liv sammen.
Jeg tenker nå at andre kan ha nytte av å lese vår historie.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på sidene «Leserne forteller» i Hjemmet. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
