Da jeg skjønte hva eksen fortalte barna våre om min nye kjæreste, ble jeg rasende

Johan og jeg var veldig unge da vi ble et par. Jeg hadde akkurat fylt 18, og han var ett år eldre. Likevel føltes det riktig å flytte sammen.

Vi elsket hverandre dypt og inderlig, og jeg lukket ørene for alle advarsler om at vi var for unge. Det gjorde jeg også da jeg ble gravid.

Johan og jeg var ikke i tvil om at vårt kjærlighetsbarn hadde livets rett.

Jesper ble født en uke etter at jeg fylte 20. Livet som småbarnsforeldre var ikke akkurat slik vi hadde trodd, men vi lærte oss å hanskes med babyskrik og nattevåk, og forholdet vårt ble bare enda sterkere i Jespers første leveår. Da jeg ble gravid igjen, var vi glade, vi følte oss klare til å gi Jesper et lite søsken.

Josefine ble født på dagen to år etter Jesper, og både Johan og jeg følte oss roligere og tryggere da vi ble foreldre for annen gang.

Når jeg så på mine jevngamle venninner, syntes jeg de var barnslige. De gikk ut og danset og flørtet og satt og pratet jenteprat på kveldene, mens jeg levde et familieliv med Johan og barna.

– Føler du aldri at du savner å leve slik som venninnene dine, Maja? spurte mamma. – Du er jo så ung!

– Nei, svarte jeg ærlig.

For det gjorde jeg ikke. Jeg kunne ikke tenke meg et annet liv enn det jeg levde. Johan og barna var alt for meg. Og slik fortsatte det i flere år, mens Jesper og Josefine vokste opp og begynte i barnehage og senere på skolen.

Da Jesper var 12 og Josefine ti år, begynte Johan og jeg å gli fra hverandre. Ikke slik at vi var uvenner eller kranglet, men en slags kulde snek seg mellom oss.

Vi snakket nesten ikke sammen, og det intime samlivet hadde nærmest opphørt. Slik var situasjonen da jeg ble forelsket i en annen mann.

Stefan jobbet samme sted som meg, og vi hadde kjent hverandre i et par år. Jeg hadde alltid likt ham, men nå begynte de vennskapelige følelsene å forandre seg.

Og jeg ble helt skremt da jeg skjønte at jeg faktisk var forelsket i ham. Jeg hadde virkelig trodd at jeg skulle elske Johan livet ut.

Det gjorde vondt å innse at jeg ikke elsket ham lenger. Jeg var så skuffet over meg selv at jeg lenge fortrengte mine følelser for Stefan.

Men det gikk ikke i lengden. Stefan var dypt forelsket i meg, og til slutt innså jeg at jeg måtte bryte ut av ekteskapet og satse på et nytt liv med mannen jeg elsket.

Johan ble dypt såret og virket nærmest hatefull da jeg forklarte hvordan jeg følte det. Han truet med både det ene og det andre.

Men jeg var sikker på at han ville roe seg med tiden, så jeg var ikke spesielt engstelig. Vi var i det minste enige når det gjaldt barna. De skulle bo hos oss annenhver uke.

Les også (+): Jeg falt pladask for Einar, og ignorerte advarslene fra hans egen søster. Når jeg tenker på alt dette nå, er det nesten så jeg grøsser

Sure og trassige

I begynnelsen fungerte det ganske bra. Johan og jeg snakket riktignok ikke mer sammen enn høyst nødvendig, men siden barna var såpass store, kunne de komme seg mellom de to hjemmene sine selv, og det gikk fint.

Men etter noen måneder merket jeg at barna forandret seg. De ble sure og trassige og begynte å hakke på både Stefan og meg. Plutselig var alt feil, fra maten vi serverte til sengeklærne vi la på sengene deres.

– Er vi nødt til å bo her annenhver uke? spurte Jesper surt en dag.

– Nødt og nødt, sa jeg. – Vil dere ikke det da?

Han og Josefine ristet på hodet, og jeg spurte hvorfor.

– Fordi Stefan er dum, sa Josefine.

– Er han det? Mot dere?

– Nei, sa hun vagt. – Han bare er det.

Da forsto jeg at Johan snakket stygt om Stefan til dem, og jeg ble rasende. Så snart barna var i seng, ringte jeg Johan og konfronterte ham med dette, men det var som å snakke til en vegg.

– Jeg skjønner ikke hva du mener, sa han. – Jeg forteller dem jo bare sannheten.

– Og hvilken sannhet er det? Din sannhet – eller min?

– Det finnes bare en sannhet, sa han kaldt. – Og det er at han braste inn i ekteskapet vårt og tok deg fra meg. Eller vil du kanskje at jeg skal lyve for barna?

– Nei, men det finnes flere måter å forklare ting på. Vil du virkelig at de skal synes at mammas nye samboer er et dårlig menneske?

Det svarte han ikke på, og plutselig forsto jeg at det var nettopp det han ville. Han ønsket å hevne seg på meg, og nå brukte han barna for å gjøre det.

Jeg hadde aldri trodd han ville synke så dypt. Hva skulle jeg gjøre? Skulle jeg fortelle min versjon for barna? At kjærligheten hadde sluknet mellom Johan og meg, og at jeg nå levde i et svært lykkelig forhold?

Nei, jeg ønsket ikke at de skulle havne i en situasjon der de ikke visste hvem de kunne stole på av foreldrene sine.

Les også (+): Hvis jeg får en kjæreste, så må han klare seg uten seksuell nærhet

Godt forhold

Til slutt bestemte jeg meg for å la dem velge hvor de ville bo. Det gjorde vondt at de valgte å bo hos Johan, men jeg bet det i meg.

Dessuten ble det bestemt at de skulle til oss annenhver helg, og det var jo bedre enn ingenting. Men det føltes sårt at jeg ikke lenger skulle ta del i barnas hverdag.

– Ta det ikke så tungt, sa Stefan. – De kommer til å se dette på en annen måte når de blir eldre.

Og han fikk rett. I dag er Jesper og Josefine voksne. Vi har et svært godt forhold, og jeg vet at de også setter stor pris på Stefan. Jeg er ikke klar over om de har forstått hvorfor Johan snakket så ille om Stefan til dem, men det er ikke så viktig.

Hovedsaken er at jeg har fått tilbake det gode forholdet til barna mine. Det er det som er viktigst! Men jeg tror aldri jeg kommer til å tilgi Johan. Det er aldri riktig å bruke barna for å hevne seg på sin eks.

Artikkelen ble opprinnelig publisert på «De blå sidene» i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.

Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller

Jeg dumpet barnefaren da jeg var seks måneder på vei. Det ble starten på et mareritt

Mamma sa at pappa bare stakk. Mange år senere fant jeg sannheten i en brevbunke