leserne forteller
Mannen min var utro, og jeg tilga ham. Så ringte den fremmede kvinnen
Mannen min var utro gjennom hele ekteskapet, men jeg tilga alltid.
I over to år har jeg sittet og hørt på Bjørn. Han er stadig så fortvilet, og stadig skal han ut av forholdene sine. I kveld ringte han for å få råd og trøst, fordi han ville ut av sitt femte forhold etter skilsmissen.
Jeg lyttet og kom med trøstende ord. Og Bjørn fortalte hvor mye det betyr at jeg alltid er der for ham.
Bjørn og jeg var gift i syv år. Nå er det to år siden vi gikk fra hverandre. Jeg måtte sette foten ned til slutt, ikke minst av hensyn til sønnen vår, Marius, som er åtte år.
Jeg trodde lenge jeg var helt ferdig med Bjørn. Vi innledet begge nye forhold etter skilsmissen og samarbeidet fint når det gjaldt Marius.
Ekteskapet vårt hadde vært veldig ustabilt, og jeg vet at Bjørn bedro meg mange ganger. Likevel elsket jeg ham og tilga alt. Jeg levde hele tiden med et sterkt ønske og håp om at ekteskapet vårt en gang skulle bli bra. Innerst inne skjønte jeg vel at dette var en ønskedrøm, men drømmen fikk meg til å holde ut.
En telefon fra en fremmed kvinne fikk håpet til å briste. Hun ringte en kveld og presenterte seg med fullt navn.
– Jeg har noe ubehagelig å snakke med deg om, sa hun. – Jeg er gravid, din ektemann er barnets far.
Damen, som het Solveig, fortalte at hun og Bjørn hadde hatt et til-og-fra-forhold i nesten ett år. Han hadde sagt han var separert, men at vi måtte bo sammen på grunn av Marius.
Han hadde lovet Solveig fremtiden sin. Han hadde lagt ut om hvor glad han var i henne og hvor lite jeg hadde betydd for ham de siste årene. Ekteskapet var blitt en vane, og vi var begge lettet over separasjonen, hadde han sagt.
Alt var løgn og oppspinn, og jeg innså med ett at drømmen om en trofast Bjørn og et godt ekteskap for alltid ville bli en illusjon.
Tvert imot ødela jeg livet mitt ved å godta Bjørns utroskap gang på gang, fordi jeg dyrket et fåfengt håp om at alt en gang ville bli bedre.
Nå skulle altså Bjørn bli far. Men Solveig var i tvil om hun skulle beholde barnet, for da hun hadde fortalt Bjørn om det, var han blitt sint og hadde sagt at han ikke ønsket seg flere barn.
Det endte med at Bjørn flyttet til Solveig, men det varte ikke mer enn i noen uker. Hun tok abort. Så ble det slutt mellom dem.
Les også (+) Han kunne miste familien sin på grunn av meg
Han visste jeg var svak for ham..
Etter det flyttet Bjørn på hybel og ringte meg ofte om kveldene for å prate. Han var deprimert og lei seg. For det var meg han elsket, og han tenkte på Marius hele tiden.
Men ordene satt løst i munnen hans, og det tok ikke mange ukene før han hadde flyttet inn til en ny dame. Jeg fant også det jeg trodde var kjærligheten, og i tiden som fulgte hadde Bjørn og jeg lite personlig kontakt utover samarbeidet om Marius.
Så opplevde vi bruddet med hver vår partner omtrent på samme tid. Bjørn ringte og kom på besøk. Han hadde behov for å prate, og jeg følte meg kanskje litt smigret over at han stadig vendte tilbake til meg.
Jeg innså at jeg elsket ham ennå, og var for svak til å si nei når han prøvde seg med tilnærmelser.
Vi gjorde ikke mer ut av det. Bjørn bodde fortsatt på hybel, og jeg nøt at han hele tiden ønsket å flytte tilbake igjen. Helt til han traff dame nummer tre.
Da ble det endring over natten, han hverken ringte eller stakk innom om kveldene mer. Han flyttet rett inn til den nye damen og ble stefar for hennes tre små barn. Jeg visste at det aldri kom til å gå. Han som syntes ett barn holdt i massevis, hvordan skulle han holde ut med tre barn rundt seg?
Da han etter et par måneder tok kontakt igjen, skjønte jeg at han ville ut av forholdet. Han ringte meg fra jobben, ville prate og betro seg. Og jeg klarte ikke å avvise ham.
Jeg kjente hvordan lengselen etter Bjørn dukket opp igjen. Men kjærligheten til Bjørn var destruktiv, for det var jeg som alltid ga, lot ham forsyne seg av hele meg og av hele min fritid.
Jeg lot ham tilbringe lørdagskveldene sammen med Marius og meg. Jeg tok ham med på en uke i Syden og tømte kontoen med sparepengene mine så vi kunne kose oss ordentlig som familie igjen. Og han ga meg masse positiv oppmerksomhet.
Jeg lekte at vi var en vanlig familie som var på ferie sammen. Men jeg så alt, jeg så hvordan Bjørn flørtet og stirret. Han var til tider mer opptatt av damene på stranden enn av å leke med Marius.
En uke etter at vi kom hjem fra ferie, avtok kontakten igjen. Han hadde møtt kvinne nummer fire.
En nyansatt på arbeidsplassen hans som var nyskilt og sulten på menn. De innledet raskt et forhold, og jeg fikk en telefon fra Bjørn om at nå hadde han virkelig funnet kvinnen i livet sitt. Han var forelsket. Og samboende igjen …
Nok en gang ønsket jeg ham lykke til, men i hjertet følte jeg en blanding av lettelse og svik. En liten del av meg håpet jo han ville tilbake til Marius og meg, og at han en gang for alle klarte å gi avkall på alt det andre.
Men fornuften visste så altfor godt at Bjørn alltid kom til å følge sin egen rastløshet og søken etter den store lykken.
Så traff jeg en mann som klarte å berøre følelsene mine. Jeg var veldig forsiktig i begynnelsen, og forholdet bygde seg opp sakte, men sikkert. Det gikk såpass bra fordi Bjørn holdt seg på avstand i denne perioden.
Geir hadde god tid og ønsket å gjøre det som var riktig for meg og Marius. Men jeg fikk aldri de gode frysningene i kroppen når Geir berørte meg som jeg fikk av Bjørns favntak. Geir manglet også den humoren som jeg satte så pris på hos Bjørn. Men Geir var trofast og snill, det så jeg.
Likevel, på en eller annen måte kjedet han meg. Jeg holdt ikke ut mer enn tre måneder før jeg kuttet ut. Det var en trist Geir som gikk den kvelden, og jeg var fryktelig lei meg for at Bjørn fremdeles klarte å styre følelsene mine.
De neste to månedene så jeg Bjørn bare når han hentet og leverte Marius. Han hadde det alltid travelt, men ikke mer enn at han rakk å gi meg komplimenter for utseendet mitt, for klærne mine eller håret. Han så meg alltid. Og jeg fikk alltid et kyss på munnen før han gikk.
Så ringte han og fortalte at han ikke orket å være i forholdet mer, og spurte hvordan han skulle forklare henne at han ville gå. Hun var visst en jente med ben i nesen som ikke godtok hva som helst. Jeg fikk inntrykk av at han gruet seg til bruddet.
Jeg hørte ikke mer på en uke, før han ringte igjen i kveld. Han var alene hjemme og kjente at han savnet meg. Så kom fortvilelsen over at han mistrivdes så veldig i forholdet. Han hadde ingen følelser for henne.
Forelskelsen var for lengst over for hans del, men hun niholdt på at de var som skapt for hverandre.
Les også (+) Vi slo ring om pappa da mamma døde. Da han fant seg ei ny dame, ble jeg mistenksom
Så sa det plutselig stopp, nok var nok.
Jeg satt der og forsøkte å gi gode råd etter beste evne. Samtidig var jeg lei og uendelig trett av å høre om alle forholdene hans, om hvor mye jeg betyr for ham, floskelen om at han alltid kommer til å elske meg uansett hvor han havner i verden.
– Det er så trist at vi to ikke klarer å få samlivet vårt til å fungere, sa han.
Jeg orket ikke å gå inn på hvem som hadde ødelagt hva. Han vil aldri klare å se det fra mitt ståsted uansett. Jeg har hørt utallige ganger at det var kranglene våre som førte ham i armene på andre. Egentlig var det min feil alt sammen, sett med hans øyne.
Han har en oppfatning av seg selv som en gudegave til kvinnene. Samtidig synes jeg synd på ham som ikke klarer å slå seg til ro. Han må ha det forferdelig slitsomt.
Da han la på fordi samboeren kom hjem, følte jeg at jeg fikk en ny erkjennelse og styrke. Nå fikk det være slutt. Han klarte å opprettholde begjæret mitt og svakheten for ham så lenge jeg var tilgjengelig.
Mitt valg er nå å stenge ute en mann jeg er glad i, men som fornuften min ikke vil ha. Nå skal fornuften få råde, og jeg skal komme videre i livet mitt.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på sidene «Leserne forteller» i Hjemmet. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
