DE BLÅ SIDENE
Jeg trodde det ville bli hyggelig å møte venninnen min igjen. Så feil kan man ta
Jeg husket at Britt hadde vært litt av en festløve. Det kunne bli moro å gjenoppfriske tiden sammen på skolen, tenkte jeg.
Jeg kjente ikke igjen stemmen i telefonen, men det hørtes ut som den tilhørte en eldre kvinne:
– Det er Britt, sa stemmen, din gamle klassevenninne fra gymnaset.
Da husket jeg henne, men vi hadde ikke snakket sammen på nesten 20 år.
– Jeg satt og så på gamle bilder nettopp. Og da begynte jeg å lure på hvordan du hadde det?
Britt fortalte at hun hadde ringt flere andre med samme navn som meg, før hun endelig fant meg. Jeg ble litt smigret over at hun hadde gjort seg så mye umake.
Hun sa det kunne være hyggelig å møtes, og vi avtalte at hun skulle komme på besøk neste lørdag formiddag.
Først senere begynte jeg å tenke hvordan Britt alltid hadde skeiet ut da vi var yngre. Hun ble alltid full på festene, og følelsene svingte mellom gråt og latter. I edru tilstand var hun en stille og sjenert type.
Jeg lo ved tanken. Vi var for lengst blitt voksne. Hvor umodne var vi ikke alle på den tiden? Jeg gledet meg til å utveksle gamle minner.
Da Britt ringte på døren lørdagen etter, ble jeg overrasket. Hun hadde lagt kraftig på seg, og håret var farget nesten selvlysende rødt. Hun ga meg en stor klem før hun gikk rett inn i stuen og satte seg i sofaen. Der begynte hun med en gang å fortelle om sitt eget liv.
Hun hadde vært gift to ganger og hadde en sønn hun aldri så. Hun snakket og snakket, og snart var det tid for lunsj. Jeg satt frem litt mat, og Britt forsynte seg godt.
Hun snakket bare om seg selv og hvor urettferdige alle hadde vært mot henne.
– Skal vi ikke ha litt vin? spurte hun plutselig, og kastet et langt blikk etter et par flasker jeg hadde stående på kjøkkenbenken.
Les også (+) Mannen min kom hjem først dagen etter firmafesten. Innrømmelsen hans kom som lyn fra klar himmel
Drakk mye
Jeg pleier ikke å drikke midt på dagen, og jeg hadde bare tømt halve glasset innen Britt hadde gjort kål på resten av flasken. Hun reiste seg for å trekke opp den neste.
Det var tydelig at hun håndterte alkohol like dårlig som da vi var yngre. Det ene øyeblikket lo hun, for å gråte i det neste.
Jeg begynte å titte på klokken, og til slutt kom jeg med en hvit løgn om at jeg hadde en avtale. Jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre.
Omsider snublet hun ut døren og forsvant.
Det var første og siste gang, tenkte jeg for meg selv da jeg lukket døren bak henne.
Jeg kjente meg helt utslitt av å høre henne legge ut om alle sine problemer. Men Britt fortsatte å ringe. Hun maste om å komme på besøk igjen, og til slutt greide jeg ikke å finne på flere unnskyldninger.
Den andre gangen hun kom på besøk, hadde hun tydelig drukket på forhånd. Hun gråt og skjelte ut hele verden, og særlig kommunen som ikke ville gi henne en ny bolig eller nok trygd.
– Heldigvis blir jeg ikke hjemløs; du har jo god plass her, bemerket hun.
Jeg ble helt målløs og visste ikke hva jeg skulle si. Én ting var sikkert, jeg skulle i alle fall ikke dele hus med Britt. Hun fylte alt med sin negative energi og ga ingen ting tilbake. Rett etter satt hun og sov. Jeg vekket henne og fulgte henne ned til porten.
– Jeg er så glad for at vi har funnet hverandre igjen, sa hun.
Les også (+): Jeg hadde vært utro. Straffen hans var knallhard
Orket ikke mer klaging
Men jeg hadde det jo slett ikke på samme måte. En del av meg syntes synd på henne og ville hjelpe. En annen del visste at det var umulig, for om jeg fikk inn et ord av og til, lyttet hun ikke til hva jeg sa. Hun fortsatte med klagingen, for ingenting var hennes feil. Hvor mye skulle jeg forsøke?
Da Britt ringte neste gang, var jeg ærlig.
– Jeg synes det var hyggelig å se deg igjen, men vi er svært forskjellige og jeg tror ikke vi skal se hverandre mer, sa jeg.
Britt ble både sint og lei seg, men jeg tror at hun ikke var overrasket over å bli avvist. Det var nok ikke første gangen.
Dersom jeg en annen gang blir oppringt av en stemme fra fortiden, kommer jeg til å tenke meg nøye om før jeg gjenopptar kontakten.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på "De blå sidene" i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
