leserne forteller
Mannen min var utro. Det som skjer nå, har nok sjokkert mange
For 15 år siden ble jeg skilt fra mannen som er far til mine tre barn. Det var en bitter skilsmisse.
Jeg var sikker på at jeg ikke hadde noen følelser igjen for mannen min. Det han gjorde mot meg, var så sjofelt at jeg ikke klarte å tenke en positiv tanke om ham.
Vi hadde vært gift i mange år og hadde tre barn sammen da jeg oppdaget at han hadde et forhold til en sekretær på jobben. Det var som om hjertet mitt ble knust.
At han brukte av vår dyrebare tid til å ha et hemmelig forhold til en annen kvinne, var det største sviket jeg kunne forestille meg. Jeg var en sliten småbarnsmor, var i full jobb og gjorde alt jeg kunne for å gi mann og barn et godt liv.
Jeg fikk vite, av noen som sendte meg en anonym melding, at det hadde pågått en stund.
Først benektet han alt. En stund valgte jeg å tro det.
Inni meg var jeg i tvil, men å stole på ham var det mest bekvemme av de to mulighetene jeg hadde. Jeg orket ikke tanken på at familien vår skulle splittes.
Jeg forsøkte å få hverdagene til å være som før og var bevisst på å være nær mannen min. Jeg innså at jeg ikke hadde vært tilgjengelig for ham som kvinne. Jeg tenkte at om han hadde hatt en annen, kunne det ha med akkurat det å gjøre.
Han lot meg komme nær, og jeg slo meg til ro med at hele kvinnehistorien sikkert bare var oppspinn.
Eirik var mannen jeg ville ha.
Da vi møttes, visste jeg at det måtte bli ham eller ingen. Mine følelser var dype og ekte, og jeg mente at han var like glad i meg som jeg i ham.
Les også (+): Jeg var super-mammaen som gjorde alt. Til slutt sa det stopp
En anonym melding
Da jeg nok en gang fikk en melding om at min mann hadde en elskerinne, var det som om verden ramlet sammen igjen.
I stedet for å konfrontere ham med opplysningene, bestemte jeg meg denne gangen for å sjekke ut hva han gjorde når han var på jobb om kveldene.
Jeg fikk vite navnet på kvinnen Eirik skulle ha et forhold til.
En kveld han måtte tilbake på jobb for å bli ferdig med en salgskontrakt, visste jeg at jeg ville ha svar. En halv time etter at han hadde reist, sørget jeg for at en nabojente satt barnevakt, og jeg kjørte de 20 minuttene til arbeidsplassen hans.
Der var ikke bilen hans. Da kjørte jeg til adressen jeg hadde på en lapp i vesken. Et eller annet sted hadde jeg lest at utro menn ikke parkerer rett utenfor hjemmet til en elskerinne, men helst noen kvartaler bortenfor.
Derfor kjørte jeg rundt kvartalene i nærområdet. Det var som om hjertet ville hoppe ut av brystet da jeg så Eiriks grå bil. Det var ikke lenger noen tvil.
Der og da bestemte jeg meg for å ringe på hos elskerinnen og si hva jeg mente om forholdet deres. Hun svarte i callingen, og da jeg sa hvem jeg var, hørte jeg at hun ble usikker.
«Jeg vet at Eirik er hos deg, så bare send ham ned. Jeg går ikke før han viser seg», sa jeg sint. Fem minutter etter sto mannen min slukøret foran meg.
«Ikke oppfør deg som en tulling. Nå kjører vi hjem», sa han og forsøkte å roe meg. Men jeg skrek høyt til ham. Opptrinnet var begynnelsen på slutten.
Eirik ba meg ikke engang om å tilgi. Jeg var full av hat og aggresjon. Da vi skilte lag, gikk han inn i et forhold til sekretæren.
Jeg fortalte alle at han var en utro sviker. «For meg er han død», sa jeg til venner og familie. Vi vekslet knapt ett ord når han hentet og leverte barna.
I mange år behandlet vi hverandre som om vi foraktet hverandre.
Forholdet til elskerinnen hans tok slutt, og han ble alene. Han så ut som en skygge av seg selv. Jeg fant en annen mann og fikk det i grunnen fint.
Da livet mitt begynte å normalisere seg, klarte jeg å synes synd på Eirik. Han virket usikker og brydd når han kom til oss for å hente barna.
Mange ganger følte jeg at han så lenge på meg. Men han sa ingen ting, og jeg tenkte at det kanskje var innbilning.
En kveld jeg var ute på byen med noen venninner, kom han inn i baren hvor vi satt. Han slo seg ned alene i et hjørne med et glass øl. Lenge satt jeg og betraktet ham. Han virket trist.
Jeg gikk bort til ham for å slå av en prat. «Hei, har du noe imot at jeg slår meg ned?» sa jeg og smilte.
Han så usikkert på meg, som om han lette etter motiver. «Det er ingen jeg heller vil prate med», sa han uventet. «Jeg vil du skal vite at jeg i alle årene siden vi gikk fra hverandre, har tenkt på hvilken idiot jeg var som sviktet deg», sa han og så på meg.
Den kvelden snakket vi ut for første gang. Eirik var full av anger. Han sa at han hadde forstått at han aldri ville klare å få de samme følelsene for en annen kvinne som han hadde for meg. «Du er mor til mine barn, og hver gang jeg ser deg, slår det meg hvor heldig jeg kunne ha vært», sa han.
Han ba om tilgivelse og sa at han håpet at jeg hadde fått et bra liv, tross alt. Samtalen var ikke fylleprat.
Les også (+): Døtrene mine sier de skammer seg, han er for ung
Et hav av følelser
Da jeg kom hjem den natten, så jeg på samboeren min. Det slo meg at jeg kanskje hadde brukt ham som trøst.
Etter noen dager visste jeg det. Hjertet mitt var fylt av Eirik. Jeg kunne ikke ignorere det havet av følelser som kom til overflaten, så jeg avsluttet forholdet mitt.
Da jeg fortalte det til Eirik, bare så han på meg.
«Jeg vil at det skal bli oss igjen. Etter at vi snakket sammen, har jeg ikke tenkt på annet enn deg», sa jeg, og mente hvert eneste ord.
Da barna fikk vite hva som hadde skjedd, ble de så glade. De fortalte ærlig at de hadde lidd under vårt hatefulle forhold til hverandre.
Om tre uker gifter vi oss igjen. Alle gjestene som var til stede da vi giftet oss som unge, er bedt nå også. Det blir en lykkelig dag.
Alle var nok litt sjokkerte til å begynne meg, de husket jo hvordan det hadde vært. Men det morsomme er at alle vi kjenner, forstår valget vårt. De sier at brikkene endelig har falt på plass.
Jeg har lært meg at det å tilgi er en stor ting. Jeg er sikker på at Eirik aldri vil svikte meg igjen. Vi var unge og dumme den gangen. Nå er vi voksne og kloke av erfaring.
Ingen kan erstatte oss som foreldre for våre barn. Vi har en felles historie og en felles plattform. Det føles uendelig godt å ha ham i livet mitt igjen.
Kanskje kan andre lære av vår historie. Vi forsøkte ikke på noen måte å løse problemene da de dukket opp. Vi snakket ikke ordentlig sammen engang, bare tok ut skilsmisse i ekspressfart.
I dag ser jeg at det var forferdelig galt.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på sidene «Leserne forteller» i Hjemmet. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
