Mannen min ville fått sjokk hvis han fikk vite hvem som egentlig er faren til datteren vår

Min historie kan nok virke utrolig på mange, men den er faktisk sann.

Det hele startet den sommeren jeg var 19 år. Venninnen min og jeg hadde fått sommerjobb ved et høyfjellshotell.

Det var første gang vi skulle reise på egen hånd, og vi var utrolig spente, samtidig som vi gledet oss til å «fly på egne vinger».

Hotellet lå noen timers biltur fra bygda der vi bodde, like ved en stor innsjø. Det var et idyllisk sted, og bygningene lå badet i ettermiddagssolen da vi kom frem.

Da vi var kommet oss vel ut av bussen, kløp Nina, venninnen min, meg plutselig i armen og hvisket:

– Se på han kjekke typen der! Jeg så opp og fikk øye på mannen som kom gående mot oss.

Visst var han flott. Høy og mørk og med et stort smil rakte han frem hånden.

– Er dere Lene og Nina?

Vi nikket bekreftende, ganske så sjenerte.

– Velkommen til hotellet vårt, fortsatte han. – Jeg heter Nils, og det er altså jeg som driver dette stedet. Det er best å sette fra seg bagasjen før jeg viser dere rundt.

Vi fulgte etter ham inn og ble vist til rommene våre. Etterpå tok Nils oss med rundt på eiendommen, mens han fortalte alt vi behøvde å vite. Han viste oss også sitt eget hus, som lå noen hundre meter unna selve hotellet.

Det var enormt, og jeg tenkte at han måtte være en velstående kar. Drev han virkelig hotellet alene, han som så så ung ut? Jeg dristet meg til å spørre, og Nils forklarte:

– Dette er et familieforetak, og hotellet har gått i arv fra generasjon til generasjon i over 200 år. Min far har førtidspensjonert seg, men deltar likevel aktivt i driften. Så jeg seiler ikke skuta alene, sa han muntert.

– Dere får treffe foreldrene mine i kveld, la han til. – De bor i samme hus som meg, jeg disponerer bare toppetasjen.

Vi takket for omvisningen og gikk tilbake til rommene våre der vi skulle bo i to måneder fremover. Nina kastet seg ned på sengen min.

– For en kjekkas! Han er min, jeg så ham først, lo hun.

Jeg lo også, men jeg følte meg litt varm i kinnene ved tanken på Nils.

Da vi skulle spise middag, ble vi plassert ved bordet til Nils og foreldrene hans. Moren var blond og blid. Faren høy og mørk som Nils, svært lik ham, bare preget av noen flere år på baken. Samtalen rundt bordet gikk lett.

Stein og Signe, som foreldrene het, var både hyggelige og sjarmerende, og jeg la dessuten merke til at Nils var ekstra oppmerksom mot meg. Det merket nok Nina også, for da vi kom tilbake til rommene våre, var hun helt oppglødd på mine vegne.

– Dere blir et flott par. Jeg vil ikke ha ham likevel, han er litt for sossete for min stil.

Jeg lo, men måtte innrømme at jeg likte tanken på å bli sammen med Nils. Kanskje var jeg allerede litt forelsket i ham...

Les også (+): Jeg trodde Egil var den rette og drømte om familie. Ingenting kunne forberedt meg på det som skjedde

Flørtet intenst

Arbeidsuken vår begynte, og vi fikk opplæring som stuepiker og servitører. Det gikk greit, og snart var vi fortrolige med jobben.

Nils så vi daglig, både på jobb og under middagen. Det var en herlig tid, Nils og jeg flørtet intenst, og jeg ble mer og mer sikker på at han var forelsket i meg.

Det tok ikke lang tid før vi var et par, og vi var sammen så ofte det lot seg gjøre. Kunne ikke få nok av hverandre.

Foreldrene til Nils var også svært hyggelige mot meg, og vi var rett som det var hjemme hos dem. De tok virkelig varmt imot meg begge to.

– For en fin og real jente du har funnet deg, Nils, sa Stein ofte.

Da sommeren nærmet seg slutten, snakket vi mye om hva som skulle skje fremover. Nils ville jeg skulle bli hos dem, men selv var jeg ikke sikker på om jeg ville gi opp studieplanene mine.

Jeg reiste derfor hjem for å tenke meg om, men allerede etter et par uker var jeg sikker i min sak.

Jeg elsket Nils og kunne ikke leve uten ham. Han kom jo til å arve alt når foreldrene hans gikk bort, så hva skulle jeg med utdannelse da?

Nils og foreldrene hans tok gledesstrålende imot meg da jeg kom tilbake, og jeg var lykkeligere enn noensinne. Og lykken ble ikke mindre da Nils en dag gikk ned på kne og fridde til meg.

Bryllupet sto sommeren etter, og livet var bare godt. Jeg var ikke i tvil om at jeg hadde tatt et riktig valg da jeg satset på Nils og kjærligheten vår.

Vi var fortsatt mye sammen med Signe og Stein. Nils var enebarn og hadde et svært nært forhold til foreldrene.

Ofte hadde vi fire hyggekvelder sammen med god mat og rødvin. Det var på en av disse kveldene det fatale skjedde.

Les også (+): Sannheten om min far: – De skulle bare visst

Skam

For da vi hadde spist, ble det snakk om å ta en tur til en slags pub som hadde åpnet i nærheten. Jeg var litt trett og hadde vondt i hodet, så jeg bestemte meg for å holde meg hjemme.

Stein hadde heller ikke lyst til å gå ut, så det ble til at Nils og Signe dro alene.

Da de andre var dratt, ble Stein og jeg sittende oppe og prate. Vi åpnet en ny flaske rødvin, og da den var tømt, var vi temmelig beruset begge to.

Stein begynte å legge ut om hvilken vakker og snill svigerdatter jeg var, og jeg svarte med å fortelle hvor kjekk og flott jeg syntes han var.

Jeg husker ikke helt hvordan det begynte, men plutselig begynte vi å kysse. Det ene førte til det andre, og jeg var så opphisset at jeg ikke klarte å stå imot. Før jeg visste ordet av det elsket vi vilt og lidenskapelig på sofaen i stuen.

Det var bare ren flaks at vi ikke ble tatt på fersken, for like etter at jeg hadde gått og lagt meg, kom Nils hjem. Han begynte å ta på meg, men jeg sa jeg fortsatt hadde vondt i hodet.

Dagen etter våknet jeg med en skikkelig hodepine. Skamfølelsen vokste i meg da jeg litt etter litt husket hva som hadde skjedd kvelden før.

Jeg sa til Nils at jeg var syk, og jeg ble liggende til sengs hele dagen. Svigermor var oppe og så til meg flere ganger.

– Stakkars jenta mi, sa hun. – Det må være noe som går. Stein er også syk, han har ikke vært ute av sengen i hele dag.

Jeg grudde meg vanvittig til å møte Stein igjen, men visste at det måtte jo skje før eller siden, så neste dag tok jeg mot til meg og gikk ned for å ta en kopp kaffe hos dem. Stein unngikk å se på meg. Det var tydelig at han skjemtes, og jeg så noe lidende i blikket hans.

Dagene gikk, og etter hvert normaliserte tingene seg. Jeg forsto at Stein angret like mye som jeg, og en gang vi var på tomannshånd, ble vi enige om å glemme det hele og at ingen noensinne skulle få vite om det.

Dagene ble til uker, og ukene var blitt til et par måneder da jeg fant ut at jeg var gravid. Nils var overlykkelig, og Signe begynte straks å handle inn babyklær. Hun gledet seg sånn til å bli bestemor! Selv var jeg også glad.

Det eneste skåret i gleden var tanken på at det kunne være Steins barn. Stein sa ingenting, men han tenkte helt sikkert på det han også. Vi snakket aldri mer om det, slik vi hadde blitt enige om.

Jeg fødte en nydelig liten pike som vi kalte Anni. Hun var prikk lik Stein fra første stund, men det var ingen som syntes det var noe rart.

Han var jo tross alt bestefaren hennes! Selv ble jeg derimot mer og mer sikker på at hun faktisk var Steins barn.

Det endelige svaret

Da Anni var fire år, skulle hun gjennom en liten operasjon i halsen. I den forbindelse fikk vi ved en tilfeldighet vite at hun har blodtype AB.

Nils har blodtype 0, det visste han etter mange år som blodgiver. Men jeg sa at jeg hadde samme blodtype som Anni, så da ble det ikke mer snakk om det.

Faktum er at jeg vet hvilken blodtype jeg har, og det er ikke den samme som Anni. Dermed er jeg nå sikker på at Stein må være faren hennes. Men dette har jeg holdt for meg selv, og den hemmeligheten vil jeg ta med meg i graven.

Anni er i dag syv år, en blid og glad jente som elsker å være med bestefar på fisketur og med pappa på jakt.

Stein er som en hvilken som helst annen bestefar for henne, og jeg tror han har slått seg til ro med det. Det er i hvert fall ingenting som tyder på noe annet.

Nils og jeg er fortsatt svært lykkelige sammen, og han er en omsorgsfull og hengiven pappa. Men det svir litt i hjerteroten når jeg tenker på at hun egentlig ikke er hans datter, men hans lillesøster.

Artikkelen ble opprinnelig publisert på «De blå sidene» i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.

Les flere saker: Historier | Erotiske noveller

Jeg trodde Egil var den rette og drømte om familie. Ingenting kunne forberedt meg på det som skjedde

Mamma, jeg tror du vet hvorfor vi ikke kommer på besøk til deg