DE BLÅ SIDENE
Mannen min giftet seg med elskerinnen sin, og jeg gjorde noe utilgivelig
Ekteskapet vårt var ikke lykkelig, og egentlig skulle jeg vel ha blitt lettet da Tormod ville skilles. Det ble jeg ikke.
Datteren min Mina har nettopp vært innom, og vi har sittet og diskutert hva hun skal gi til faren sin i 60-årspresang. Det er duket for en overraskelsesfest, og Mina mener at han har alt.
Jeg har hjulpet henne med noen idéer, og det føltes godt å kunne sitte sammen med henne og skrive ned en liste uten å kjenne på hverken bitterhet eller sinne.
Min eksmann Tormod er gift på nytt, og hans nye kone Mette var elskerinnen hans i et par år før vi ble skilt.
Tormod og jeg var gift i over 30 år. Vi slet med å kommunisere, og vi hadde et ekteskap som til tider var preget av mye oppgitthet og krangling. Jeg tenkte ofte på å gå ut av alt sammen, men jeg følte det skremmende å ta initiativ til skilsmisse.
Derfor ble jeg. Jeg visste hva jeg hadde, men ikke hva jeg ville få, det var slik jeg tenkte. Ofte kunne jeg se på Tormod og tenke at jeg ikke elsket ham lenger, men jeg satte aldri ord på det.
Da Tormod fortalte at han hadde møtt en annen og at han ville skilles, skulle man tro at jeg ble lettet. Det skjedde ikke. Jeg ble faktisk både sint og fortvilet.
Det var som om han klarte å vekke noen innestengte følelser i meg som plutselig eksploderte, og det hjalp ikke stort at han sa rett ut at ekteskapet vårt gikk på overtid og at det var mange år siden vi hadde hatt det bra sammen.
Det var tøft at han hadde funnet seg en annen, og det var tøft at det var han som gikk ifra meg. Jeg kjente et hat mot den andre kvinnen og bestemte meg for at jeg aldri hverken ville se eller snakke med henne. Jeg hatet Tormod, og jeg var lite samarbeidsvillig i skilsmisseoppgjøret.
Jeg klarte ikke annet enn å være vrang og stikke så mange kjepper i hjulene som jeg klarte. Det hele bunnet i min egen fortvilelse over å ha blitt sviktet og forlatt, og Tormod ble den store, stygge ulven.
Tormod flyttet sammen med Mette, og like etter at vi ble skilt, giftet de seg. Jeg hadde gitt døtrene mine forbud mot å nevne navnet hennes eller snakke om faren sin til meg.
Jeg orket ikke å høre om hvor lykkelige de var, og jeg ville aller helst ikke vite at mine egne barn utviklet et godt forhold til Mette.
Det gjorde vondt i hjertet mitt bare jeg tenkte tanken på at de likte henne og forholdt seg naturlig til henne.
Døtrene mine respekterte dette, og jeg ble skånet for alt som hadde med Tormod og Mette å gjøre.
Men da jeg selv møtte Bjørn etter tre års tid og ble forelsket i ham, skjedde det noe med meg.
Les også (+): Jeg er forelsket i mannen til søsteren min
Han åpnet øynene mine
Å møte Bjørn ble et vendepunkt for følelsene mine på mange plan. Han hadde et avklart og godt forhold til sin ekskone og hadde en grei tone med hennes nye mann.
De snakket sammen om barna sine, og de stoppet og pratet hvis de møtte hverandre i butikken, og det til tross for at også han hadde blitt bedratt i sin tid.
Bjørn og jeg pratet mye om dette. Først kunne jeg ikke forstå hvordan han klarte å være så hyggelig og imøtekommende når han møtte dem, men han hadde sin forklaring på det.
– Jeg gjør det for mine barns skyld, sa han først.
Da vi pratet dypere om dette, kom det også frem at han forsto sin ekskone. Da de var gift, hadde han jobbet mye og nedprioritert familielivet, og han mente at han selv måtte ta ansvaret for at han ble bedratt.
Han forklarte meg at når man ikke gir sin partner den kjærligheten han eller hun fortjener på hjemmebane, utsetter man også forholdet sitt for andre mennesker.
Han tenkte ikke på det den gangen, men han erkjente det etter at han ble skilt. Han hadde ikke brydd seg nok om sin kone, og hun ble forelsket i en annen.
Bjørn og jeg snakket veldig mye om fortiden vår og om hvordan vi hadde hatt det i ekteskapene våre. Sakte, men sikkert gikk det opp for meg at det like gjerne kunne ha vært jeg som var blitt forelsket i en ny mann og gått fra Tormod. Vi hadde ikke lenger de rette følelsene for hverandre, men holdt sammen av gammel vane og behovet for trygghet.
Å se Bjørn prate med sin ekskone og oppleve at de hadde en god tone uten bitterhet, gjorde meg rett og slett litt misunnelig. Jeg innså at jeg gjorde det vanskelig for alle parter ved å være så fordømmende og rigid i min måte å håndtere skilsmissen på.
Bare det at jeg forlangte at mine egne døtre ikke skulle nevne faren sin, var nok til å gjøre alt vondt verre. Tormod og jeg har fått to barn sammen. Han vil alltid være faren deres, og min bitterhet gikk i stor grad utover mine egne barn.
Bjørn klarte å få meg til å endre perspektiv, slik at jeg aksepterte skilsmissen fra Tormod. Jeg kunne uansett ikke skru tiden tilbake og endre på det som hadde skjedd mellom oss. Og etter hva jeg forsto, hadde Tormod det så mye bedre sammen med Mette enn han hadde hatt det sammen med meg.
Kunne jeg ikke unne ham det? Bjørn mente at jeg burde det. Han mente til og med at jeg burde takke Tormod, som tok seg selv og sine egne manglende følelser på alvor da han forlot meg. For en ny kvinne ville nok uansett ha dukket opp i livet hans på ett eller annet tidspunkt, mente han.
Jeg ble litt forvirret da jeg møtte Tormod helt tilfeldig på en bensinstasjon, men nå ville jeg få hull på byllen. Jeg gikk bort til ham og spurte hvordan det gikk med ham.
Han så overrasket ut, og ble antagelig litt usikker på hvorfor jeg tok kontakt. Jeg pustet dypt og sa at jeg ønsket at vi skulle ta en prat sammen. Han svarte nølende at det var greit. Jeg kunne ringe ham dagen etter, mens han var på jobb.
Les også (+): Vi fikk hakeslepp av vår sønns avsløring etter bryllupet. Til slutt måtte vi ta en tung beslutning
En god samtale
Slik løsnet det for min del. Telefonsamtalen med Tormod ble avklarende og fin. Jeg var rolig og sa det som det var, at skilsmissen hadde vært veldig tøff og at jeg hadde slitt med meg selv i lang tid.
Men nå hadde jeg kommet til et punkt hvor jeg følte meg ferdig med alt sammen, og jeg sa at jeg ønsket at vi kunne møtes og opptre normalt i familiære situasjoner sammen med døtrene våre.
Vi hadde en lang, god og konstruktiv samtale, og Tormod sa at han syntes det var fint at jeg endelig hadde forsonet meg med at vi levde hvert vårt liv, og at vi begge hadde funnet hver vår nye kjærlighet.
Idag fungerer alt som det skal. Tormod og jeg blir invitert til våre døtre i bursdagsselskaper med hver vår nye partner, og det går veldig bra. Jeg har ingen behov for å snakke mer om skilsmissen, og jeg ser heller fremover enn bakover.
Først nå forstår jeg hva jeg har gjort mot døtrene våre. Det var utilgivelig å la sinnet mitt gå ut over dem og jeg har bedt om unnskyldning.
Jeg forstår også godt hvorfor Tormod falt for Mette, for hun er en usedvanlig hyggelig og åpenhjertig kvinne. Jeg får heller ingen vonde følelser av å se mine døtre snakke fortrolig med henne. Det plager meg ikke at de har et godt forhold.
Vi har fått det enklere som familie etter at jeg la ned stridsøksen, og jeg merker det veldig godt selv også, at jeg har det så mye bedre enn tidligere.
Jeg har det veldig godt sammen med Bjørn, og han har lært meg noe viktig: Det blir hva vi gjør det til. Det er hans motto, som jeg bærer med meg også i andre situasjoner.
Døtrene våre har lidd under min bitterhet, og de har også snakket om at det er så mye lettere for dem nå som jeg har kommet dit jeg er i dag.
– Vi to var jo uskyldige i skilsmissen deres, sa Mina en gang. Og hun la til at hun nesten følte at det var hun og søsteren hennes som måtte ta ansvaret for den overfor meg. Jeg skapte en vond konflikt for dem, og i dag ser jeg at jeg gjorde vondt verre for barna våre.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på «De blå sidene» i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
