De blå sidene
Jeg var utro og flyttet inn til min nye kjæreste. Så skulle barna mine komme på besøk
Jeg trodde Hans var drømmemannen, men da mine barn kom på besøk, stilte han et ultimatum som ødela alt.
Jeg hadde vært gift i nesten tyve år da jeg møtte Hans i forbindelse med jobben.
Han var den nye direktøren i søsterfirmaet vårt, og med det samme jeg så ham, kjente jeg noen sommerfugler i magen.
Han var stilig og karismatisk, og jeg fikk høre fra mine andre kollegaer at de syntes det samme. En kollega fant raskt ut at han var skilt og ledig på markedet.
Ekteskapet mitt fungerte greit. Etter mange år gikk det meste på ren rutine og var stabilt.
Våre to barn på elleve og tretten år hadde sine fritidsaktiviteter, og mannen min Roar var flink til å følge dem opp. Selv var jeg opptatt av selvutvikling og yoga, og kunne endelig bruke litt av fritiden min på det.
Etter mitt første møte med Hans, merket jeg at jeg var litt interessert. Jeg googlet ham på nettet og jeg kjente at jeg gledet meg til neste gang han skulle komme til oss på jobben.
Da jeg fikk nyss om at han skulle komme, kjøpte jeg noen nye klær og gikk til frisøren.
Slikt hadde jeg aldri gjort tidligere i møte med en annen mann. Men det var noe med Hans som vekket noe i meg, for jeg hadde virkelig et behov for at han skulle legge merke til meg.
Det var blitt til en avstandsforelskelse jeg ikke klarte å kontrollere.
Jeg legger ikke skjul på at jeg la opp til kontakten mellom oss.
Da han ble sittende igjen på møterommet for å skrive noe, ble jeg igjen jeg også. Vi begynte å prate og han fikk meg til å le. Han var vittig og morsom, noe som selvsagt forsterket følelsene mine.
Jeg ba ham med ut
Ettersom han bodde i nabobyen, spurte jeg ham om jeg skulle vise ham byen vår etter arbeidstid og kanskje vi kunne ta en matbit sammen også, foreslo jeg.
Han takket ja, han hadde ingen spesielle planer uansett. Jeg sendte en melding til Roar og sa at jeg måtte ta meg av en kunde og at jeg ikke visste når jeg kom hjem. Det reagerte han ikke på, for det har jeg gjort så mange ganger.
Jeg, som aldri har tenkt tanken på at jeg noen gang kunne få meg til å være utro, la ikke skjul på at jeg likte Hans. Jeg sa det rett ut mens vi satt og spiste, at jeg syntes han var en stilig og tiltrekkende mann. Hans lo og sa at jeg ikke var så verst jeg heller.
Kanskje det var det forutsigbare og trauste på hjemmebane som fikk meg til å søke denne spenningen, for Hans og jeg utvekslet telefonnummer og begynte å tekste hverandre.
Jo mer vi skrev, jo mer personlig ble det. Og så fort Roar var ute av huset og ungene drev med sitt, ringte jeg ham – om kveldene, enten gjemt inne på soverommet eller under kveldsturene som jeg stadig gikk, for å skape et rom for å ringe ham. Og vi hadde mange lange og spennende samtaler.
Hans lot seg ikke affisere av at jeg var gift, det var ikke et tema han tok opp.
Vi hadde vår kontakt og det ble etter hvert helt umulig å holde en fysisk avstand. Jeg løy for Roar for å frigjøre tid og mulighet til å kjøre til Hans. Og i hans leilighet innledet vi et lidenskapelig og intenst forhold.
Dette var en side i meg selv jeg ikke kjente til fra før. Jeg ante ikke at jeg var i stand til å lyve som jeg gjorde eller sette ekteskapet mitt i fare.
Jeg tenkte kun på meg selv og mine egne følelser og behov. Og jeg holdt det hemmelig for alle rundt meg, for jeg kunne ikke risikere at noen røpet noe for Roar.
Hans og jeg knyttet sterke bånd gjennom kontakten vår. Vi snakket mye sammen og jo bedre kjent jeg ble med han, jo sterkere ble følelsene mine. Og det så ikke ut til at Roar la merke til noe som helst, selv om jeg følte meg gladere og full av ny energi.
På hjemmebane fikk jeg gjort veldig mye, fordi jeg visste at jeg snart skulle treffe Hans eller i det minste prate med ham. Han hadde virkelig skapt bevegelse i følelseslivet mitt.
Les også (+): Jeg lurte ham til å gjøre meg gravid
Du må velge
I to år bedro jeg Roar og barna våre. Jeg levde et dobbeltliv og jeg klarte faktisk å balansere det uten at noen stilte meg noen spørsmål.
Istedenfor å gå på yoga, møtte jeg Hans. Jeg skapte utallige luker hvor vi kunne møtes til stjålne stunder.
Jeg ble virkelig stresset da han kom til et punkt hvor han ba meg om å velge. Han sa at han elsket meg, men at han ikke lenger var med på å være en god nummer to.
I et øyeblikk var jeg i villrede. Ville jeg egentlig skilles fra Roar og ødelegge familielivet for våre to barn? Var det virkelig den veien jeg skulle gå?
Igjen tok mine egne følelser og behov overhånd og jeg måtte fortelle Roar at jeg hadde møtt en annen mann og at jeg ville skilles.
Det ble en vanskelig tid for Roar og barna. Jeg hadde dårlig samvittighet, men den glemte jeg også lett da jeg var i armene til Hans. Nå lå fremtiden åpen for oss og det var mye som måtte ordnes.
Roar hadde fått fullstendig sjokk og prøvde så godt han kunne å få meg inn på andre tanker, for han ville redde ekteskapet vårt og var villig til å tilgi meg.
I min fantasi så jeg for meg at et liv med Hans mer eller mindre ville bli som en dans på roser. Han hadde en stor leilighet med sjøutsikt, han tjente godt og han elsket meg. Han var barnløs, så han hadde heller ingen eks eller barn å ta hensyn til.
I den følelsesmessige beruselsen jeg var i, så var det alt som skulle til for at vi skulle fungere godt sammen.
Det jeg aldri reflekterte over, var mine barns roller opp i dette.
Jeg flyttet rett inn til Hans og begynte å tilrettelegge for at barna mine skulle overnatte. De hadde det vanskelig og de hadde også motstand mot å forholde seg til både Hans og mitt nye liv.
De ønsket ikke å komme på besøk i begynnelsen og det kunne se ut som om det var greit for Hans. Han brydde seg ikke om at jeg gråt og var fortvilet over dette, han sa bare at det sikkert ville gå seg til.
Les også (+): Mannen min var utro, og jeg tilga ham. Så ringte den fremmede kvinnen
Orket ikke barna
Det som ble vanskelig var at Hans ikke viste noen interesse for mine barn. Da de omsider kom til oss på besøk, merket jeg at Hans ble usikker og famlende. Han ante ikke hva han skulle si og han følte seg utilpass.
Det endte med at han gikk seg ut tur mens de var der og at jeg ble alene med barna.
Dette gjorde han til en vane. Så fort ungene kom, dro han ut. Han ønsket ikke å leve et familieliv og være en del av mine barns oppvekst. Underforstått var barna kun mitt ansvar.
Da jeg konfronterte ham med det, innrømmet han at han ikke hadde tenkt så mye på at jeg hadde barn og at de var en naturlig del av meg.
Han ville bare ha meg, innrømmet han til slutt.
Det var som om jeg bråvåknet og plutselig forsto hva jeg hadde gjort. Forelskelsen hadde aldri gått over til kjærlighet, så det ble lett å gå ifra han og la barna mine kommer først.
Heldigvis ventet Roar på meg og ville at vi skulle gå til en samlivsterapeut og få ryddet opp.
Det er vi i gang med nå og jeg kjenner nå at det er hos Roar og barna jeg hører hjemme.
Og jeg håper inderlig at dette feilsteget jeg tok vil kunne tilgis av familien min og at alt vil ordne seg til det beste for oss alle.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på «De blå sidene» i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
