De blå sidene
Mannen min ba om tilgivelse. Så fikk jeg sannheten fra «den andre kvinnen»
Bjørn skammet seg og ba om tilgivelse. Det var jeg også klar for å gi ham.
Bjørn og jeg traff hverandre i studietiden. Jeg gikk på lærerskolen, og han skulle bli jurist. Vi fikk begge jobb etter studiene og stiftet familie, noe vi begge ønsket oss.
Vi kom begge to fra vanlige arbeiderhjem og levde på studielån da vi var studenter. Det var en lykkelig tid og disse årene kommer jeg nok alltid til å tenke på som noen av de beste i mitt liv.
Jeg jobbet på en skole, og Bjørn kom i gang som jurist. Det tok ikke lang tid før hans karriere skjøt fart. Han hadde akkurat fått jobb på et velrenommert advokatkontor da jeg ble gravid med vårt første barn.
Dette er 15 år siden, og det var fortsatt ikke så vanlig at mannen tok pappapermisjon. Det var dessuten vanskelig for Bjørn å være borte fra alle de nye sakene på jobben.
Dermed ble det jeg som tok meg av det meste i hjemmet etter at Hanna var født.
Det tok ikke lang tid før jeg var gravid igjen, og vi var overlykkelige over å få en sønn denne gangen. Jeg trivdes hjemme med barna, og ettersom Bjørn tjente bedre og bedre, begynte jeg ikke å jobbe igjen før Mons var fire år.
Vi kjøpte hus og båt og hytte på fjellet og begynte å bli bortskjemte med penger. Etter noen år på advokatkontoret begynte Bjørn for seg selv og ble svært fremgangsrik.
Jeg sluttet på skolen for å hjelpe ham med arbeidet. Det var ikke lett å få tiden til å strekke til, og Bjørn foreslo at vi skulle ansette en for å ta seg av hus og barn når vi jobbet eller ville ha litt barnefri.
Hun kunne jo stille opp når det passet i forhold til våre arbeidstider, og det ville være perfekt å ha en fast barnevakt de kveldene vi hadde lyst til å gå ut, mente han.
Bjørn fikk det til å høres veldig lurt, og vi hadde jo råd til det. Han fortalte at han var blitt tipset om en dyktig person som kunne passe til jobben, så han ringte henne, og hun kom hjem til oss på intervju.
Jenta het Louise, og jeg syntes hun virket både hyggelig og arbeidsom. Dessuten så jeg at hun straks fikk god kontakt med barna.
Vi ble enige om å ansette henne, og vi lagde en avtale som innebar at hun sov på gjesterommet vårt et par ganger i uken. Louise var bare 21 år, men jeg følte at hun var moden nok til oppgaven.
Avlastet meg
Louise begynte hos oss, og alt gikk bra. Jeg angret ikke på at vi hadde ansatt henne. Hverdagene ble mindre strevsomme, og alle var fornøyde.
Den sommeren hadde vi leid et stort sommerhus på Sørlandet, og det ble bestemt at Louise skulle tilbringe en måned sammen med oss der.
Bjørn tok med seg en del jobb ned til sommerhuset og kjørte inn til byen nå og da, men i det store og hele føltes det som om hele familien var sammen og koste seg med lang sommerferie.
Jeg satt noen timer hver dag med papirarbeid for firmaet til Bjørn, tok noen telefoner og organiserte forskjellige mapper, og mens det sto på passet Louise selvfølgelig barna.
Det føltes herlig å kunne treffe andre venninner som var på ferie i nærheten, og det var skjønt å stikke av gårde og ha voksne samtaler uten at barna støyet rundt omkring.
Det var utrolig deilig å ha Louise der. Jeg hadde overhodet ingen mistanke om hva som var i gang.
Louise var så ung og virket på mange måter så barnslig. Bjørn var min mann, voksen og moden. Visst hendte det at jeg lurte på om han kunne være litt fascinert og kanskje fantasere om henne, flott som hun var, men det var ikke noe jeg tok på alvor.
Menn kikker jo på jenter og kvinner, det er en naturlov som jeg hadde lært meg at det ikke går an å gjøre noe med. Men nå skulle jeg altså oppdage at å kikke var langt fra det eneste Bjørn gjorde når det gjaldt Louise...
Les også (+): Jeg var supermammaen som gjorde alt. Til slutt sa det stopp
Alt ble knust
Det var en dag jeg skulle treffe en venninne. Vi skulle møtes på et lite sted et par mil unna, spise lunsj og gå på en utstilling.
Men da jeg hadde kommet halvveis av gårde, ringte hun og avlyste. Hun hadde fått et anfall av migrene og måtte hvile.
Jeg bestemte meg for å dra til bestemmelsesstedet og spise lunsj uansett, men da jeg dro hjemover igjen, var det flere timer tidligere enn jeg hadde regnet med.
Bjørns bil sto utenfor, og jeg så barna leke på gressplenen, men da jeg gikk gjennom huset, så jeg verken Bjørn eller Louise.
Jeg gikk raskt opp i annen etasje for å skifte, for jeg ville gå ned og være sammen med barna i solen. Da jeg nærmet meg soverommet vårt, hørte jeg umiskjennelige lyder der innenfra. Bjørn og Louise?
Jeg orket ikke engang å tenke tanken ut. Kunne det være mulig? Jeg gikk raskt frem til døren som sto på gløtt, og slo den opp på vidt gap.
Der lå de – i Bjørns og min dobbeltseng. Jeg håper jeg aldri får oppleve noe lignende igjen. Det var mitt livs verste øyeblikk.
Jeg følte bokstavelig talt hvordan noe inni meg gikk i stykker, mitt syn på forholdet vårt, min tillit til Bjørn. Alt ble knust i det øyeblikket. Var dette virkelig mine barns far som jeg delte livet med?
Louise forsvant fra stedet så snart det lot seg gjøre. Bjørn var full av anger og unnskyldninger.
Han påsto at det hadde vært et plutselig innfall, noe han selv ikke forsto, og at det bare hadde skjedd denne ene gangen.
Det skulle aldri skje igjen! Han forsikret meg om at det overhodet ikke var mer enn hva jeg selv hadde sett. Dagene som fulgte ble kaotiske.
Vi forsøkte så godt vi kunne å skjerme barna. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, men jeg innså at jeg hverken klarte å kaste ham ut eller forlate ham.
Jeg forsøkte å tenke ut hvordan jeg skulle kunne tilgi ham, tankene rundt det som hadde skjedd, kvernet i hodet mitt, og jeg delte dem stadig med Bjørn. Han, på sin side, bedyret sin kjærlighet til meg og angret som en hund.
Etter hvert begynte jeg nesten å tro at vi skulle klare oss gjennom dette, og jeg planla å bestille time til parterapi. Men så sa en venninne noe som fikk meg til å miste motet igjen: Hvordan kunne jeg være så sikker på at dette ikke hadde foregått lenge bak min rygg?
Jeg begynte å tenke på hvordan Louise hadde kommet inn i livet vårt. Bjørn hadde sagt at han hadde hørt om henne via en bekjent, men var det hele sannheten?
Jeg bestemte meg for å oppsøke henne. Nå skulle hele sannheten på bordet, ellers visste jeg ikke hvordan livet mitt ville bli fremover.
Les også (+): Fars nye liv ble et sjokk for oss, han kom til å bruke opp arven vår
Sannheten
Jeg måtte vite! Dermed kjørte jeg hjem til Louise en kveld uten forvarsel. Da hun så meg, var det som om hun skammet seg enda mer enn hva Bjørn hadde gjort, og hun lovet meg straks å fortelle alt som hadde skjedd.
Sittende ved kjøkkenbordet til Louise fikk jeg høre hvordan Bjørn hadde invitert henne på en drink på et utested, og at han hadde fulgt henne hjem.
Hun var blitt imponert og sjarmert, og de hadde hatt sex allerede denne første kvelden. Det var fire måneder før hun kom på ansettelsesintervju hos oss.
Da jeg kjørte hjemover den kvelden, visste jeg at det ikke fantes noen vei tilbake. Ekteskapet vårt var over. For godt.
Bjørns svik var ubegripelig for meg. Venninnen min hadde hatt rett, dette hadde pågått bak min rygg i lang tid.
Hvordan kunne han falle for en ung jente på den måten? Og hvordan kunne han trekke henne inn i livet vårt slik han hadde gjort? For at hun skulle passe på våre barn?
Da jeg kom hjem, var jeg så sint at jeg skalv over hele kroppen.
Jeg ga Bjørn en lekse jeg håper han aldri glemmer, og dagen etterpå skaffet jeg en advokat.
I dag har vi delt omsorg for barna. Jeg oppfører meg høflig og sivilisert mot Bjørn, men bare i den grad jeg føler det er nødvendig for barnas skyld.
Jeg tror ikke Bjørn og Louise så hverandre igjen, men det gikk ikke lang tid etter vår separasjon før han hadde funnet seg en ny, ung dame.
Det føltes bittert å måtte innse at mannen jeg hadde tilbrakt så mange år sammen med, var blitt en fremmed. Eller kanskje har han alltid hatt sider jeg ikke kjenner til?
Uansett klarer jeg meg bra på egen hånd, og jeg har ikke angret på skilsmissen ett eneste sekund. Som man sier: Det er bedre å være alene enn i dårlig selskap.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på «De blå sidene» i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
