Jeg vet godt at han har elskerinner, men jeg velger å lukke øynene

Det er ikke første gang vi har hatt en «samtale i natten» med en ekte Exit-frue.

Flere sesonger ble vist på TV for en tid tilbake, og Cornelia (47), la oss kalle henne det, er en del av dette miljøet - i den virkelige verden.

– Er det like vilt som det vises i TV-serien?

Den vakre damen ler av spørsmålet.

– Jeg mener det er mye verre, sier hun.

Vi kommer tilbake til hvorfor. La meg først beskrive henne.

Om du har sett Exit, minner hun om karakteren Celine, om enn en eldre versjon. Og som finansgutta på TV har fortalt oss, eldre damer klarer de knapt å røre med en ildtang.

– Jeg har hørt flere av dem slenge ut den idiotiske påstanden, bekrefter hun hoderystende.

– Men det er viktig å understreke at dette er noen av gutta i miljøet. Her, som andre steder, finnes det bra folk.

– Hvilken leir tilhører din mann?

Jeg vet at de har vært gift i mange år.

– Han er en av idiotene, sier hun uten å nøle.

– Riktignok har han ikke bedt om skilsmisse etter 25 år. Noe som egentlig har undret meg. Kanskje skyldtes det barna, vi har tre bortskjemte unger. De kan jo ingenting for det. Det er min, så vel som Carls skyld. Nå er det for sent, da de alle er myndige og studerer i utlandet.

– Jeg vet hvorfor Carl ikke vil skilles, sier hun plutselig.

– Fordi vi er en veldig pen familie. Det gjør ham vellykket, eller oss om du vil. Selv om jeg ikke jobber, er jeg jo med og bidrar – på min måte. Det er jeg som sosialiserer med damene i miljøet, holder oss oppdaterte på hva som skjer, demper sladder som av og til blusser, arrangerer fester og velger hvilke vi bør delta på. Jeg er også bindeleddet til barna, selvsagt, selv om de som små hadde hver sin praktikant. Det er mest praktisk, da både Carl og jeg reiser mye. Som regel hver for oss.

Etter en lang flom av informasjon stopper hun opp og nyter noen slurker champagne.

For selv om vi møtes klokken 14 en mandag, har hun satt som betingelse at vi drikker champagne.

Så både menn og kvinner lever i en verden ukjent for de fleste av oss. Cornelia sier heldigvis:

– Skriv hva du vil! Jeg bryr meg ikke om hva det står i det bladet.

Les også (+): Han var 20 år eldre enn meg, og jeg trodde det var meg han ville ha

Blåser på toppene

La oss grave litt dypere. Prøve, i hvert fall.

– Hvordan vil du beskrive ditt og Carls liv?

– Privilegert, sier hun og smiler søtt.

– Jeg kan kjøpe hva jeg vil, spise hvor og hva jeg vil, drikke det ypperste av viner og champagne, reise hvor jeg vil – på første klasse – og barna kan gå på de beste skoler. Kan man ønske seg noe mer?

Der og da ser hun ikke ut til å mene det.

– Er det din definisjon på lykke?

Hun ser brått litt forvirret ut og svarer med et spørsmål: – Høres det ikke ut som toppen av lykke, da?

Kanskje går det an å spørre henne på en annen måte.

– Hva gir deg størst indre glede?

– At barna mine gjør det bra, slik at Carl blir stolte av dem. Jeg vet at det er viktig for både dem og ham. Slike stunder gleder oss alle fem. Du skjønner, han er litt streng. Vår eldste datter har lett for å legge på seg. Han kan ikke fordra at hun er lubben, og har hyret en personlig trener til å holde henne i form.

– Hva synes hun om det?

Cornelia trekker på skuldrene.

– Hun bør vel være takknemlig. Slett ikke alle har råd til en personlig trener, selv om de kunne ha trengt det. Hvem ønsker vel å være tykk? sier hun – og det er slett ikke ment å være et spørsmål.

– Hva med psykolog, er det også nødvendig?

– Absolutt, svarer Cornelia.

Hun opplever ikke spørsmålet som påtrengende.

– Så å si alle jeg kjenner, går til psykolog. Det vil si oss damene og mange av barna, som min eldste og yngste. Det synes jeg er et klokt grep i hverdagen. Som kjent blåser det hardt på toppene.

Smågutter

Cornelia vokste opp i en velstående familie. Som hun selv sier, er hun «vant til å være rik».

– Har du aldri savnet å jobbe utenfor hjemmet?

Igjen ler hun.

– For mange er det sikkert givende, samler hun seg.

– Nei, jeg hverken trenger pengene eller savner et yrkesliv.

– Tilbake til mennene i serien: Finnes de i virkeligheten?

– Oh yes, når mannen min og kompisene leker seg sammen, er neppe noe «off limit».

– Hva er din reaksjon på det?

– Det er en del av prisen for å leve mitt liv, mener hun.

– Jeg velger å lukke øynene for det som skjer. Noe også mine beste venninner gjør. Andre påstår at de er lykkelige og trofaste med hverandre. Det er neppe sant, mener Cornelia.

– Min mor levde et liv som mitt. Det er kanskje derfor jeg aksepterer dette så enkelt?, spør hun seg.

– På sine eldre dager har far slått seg til ro med henne. Slik blir det nok også for Carl og meg. La dem brenne kåtskapen ut, menn er som noen smågutter, tenker jeg. I mellomtiden nyter jeg livet med mine mange venninner. De har det på samme måte som meg. Vi elsker å reise verden rundt sammen, spise, drikke, handle, ja, bare nyte – uten mas, sier hun og smiler.

– Jeg setter pris på den friheten elskerinnene til Carl gir meg, sier.

Jeg må jo bare tro at hun mener det.

Artikkelen ble opprinnelig publisert på «Samtale i natten» i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.

Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller

Mannen min ble veldig opptatt av den nye naboen. Hun var singel og pen, men nå hadde jeg fått nok

Jeg lot datteren min kalle ham for pappa. Det skulle jeg aldri ha gjort